Netanyahu lokker Trump ut i hengemyra

7. februar 2025

pressekonf bibi og trump — USAs president Donald Trump møtte Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Det ovale kontor i Det hvite hus, 4. februar 2025

Sjelden, om noensinne, får man plukket opp trådene til det man hadde skrevet som gjetninger for tre dager siden. Men min prognose om at «havutsikten» fra Gaza fascinerer president Donald Trump og hans spesialutsending for Midtøsten Steve Witkoff, to store eiendomsutviklere i moderne tid, er bokstavelig talt akkurat det. Se bloggen min Trump-vending er dårlige nyheter for Vest-Asia, Indian Punchline, 3. februar 2025.

Indian Punchline, 5. februar 2025

Det er ingen tvil om at under samtalene med president Donald Trump i Det ovale kontor på tirsdag, gjennomførte den besøkende israelske statsministeren Benjamin Netanyahu, den desidert største suksesshistorien i sine 17 turbulente år ved makten, som den lengstsittende statsministeren i sitt land, ved å fremme det dristige forslaget om at en langsiktig løsning for Gazastripen ligger i USAs overtakelse av hele området og transformere det til «Midtøstens riviera» (Trumps ord.)

Fra det som har kommet frem på pressekonferansen i Det hvite hus på tirsdag, tar USA, som ikke har noen historie med nasjonsbygging, fatt på et prosjekt som er både skremmende i omfang og umulig å oppnå. Bry deg ikke om det, Netanyahus triumferende blikk ved siden av Trump, utstrålte en viss grad av tillit til at han har fått en avtale med Trump.

Avtalen dreier seg om den kontroversielle ideen om å tømme Gazastripen for befolkningen og gjenbosette de 1,8 millioner palestinske innbyggerne i visse uspesifiserte land, og gjenoppbyggingen av det ledige landet, som er omtrent det samme landarealet som Las Vegas eller dobbelt så stort som Washington, DC. Gazas kystlinje er 40 km lang, og Trump håper å forvandle den til et vannhull for de rike og berømte, noe som til slutt vil bety mange enkle jobber i tjenestesektoren for palestinere.

Trump brukte uttrykket «overtakelse» av Gazastripen. Han utdypet det ikke. Trump og Witkoff er to mesterbyggere, og de visualiserer det sømløse potensialet for å drepe mange fugler med ett enkelt skudd:

først og fremst styrke Israels sikkerhet gjennom etnisk rensing og gjenbosetting av Gaza,
to, gjenoppretting av Israels regionale dominans i regionen i et mellomlangt og langsiktig perspektiv,
tre, en løsning på det uløselige palestinske problemet,
fire, noe som gjør de forskjellige besynderlige ideene om «tostatsløsning» foreldet,
fem, begravelse av selve forestillingen om en palestinsk stat,
seks, Israels regionale integrasjon gjennom Abraham-avtalene
og fremfor alt, en massiv forretningsspin-off for amerikanske selskaper i flere tiår, skal komme ut av utviklingen av «Midtøstens Riviera».

Den amerikanske strategien er i hovedsak en fortsettelse av det Trump forfulgte i sin første periode, med et praktisk engasjement i den vestasiatiske regionen og omstarten av dens meklende rolleinnflytelse i regionen, som kulminerte i signeringen av Abraham-avtalene mellom Israel og et kobbel av arabiske oligarkier. Denne gangen vil den amerikanske rollen være en fullverdig hovedperson, noe som også kan innebære en langsiktig militær tilstedeværelse i Levanten. Trump har allerede indikert at han ikke har hastverk med å trekke ut de amerikanske troppene fra Syria. I Beirut bygger USA en av sine største ambassader i hele verden.

Trump snakket hardt om Iran og antydet at han er klar til å bruke militære midler, om nødvendig, for å sikre at Teheran ikke under noen omstendigheter vil utvikle atomvåpen. Trump forskanset seg på «maksimalt press»-strategien for å redusere Irans oljeeksport til null. På den annen side lot han døren stå åpen for forhandlinger – forutsatt at Iran er mottakelig for de amerikanske forholdene. Trumps tenkning er forankret i troen på at de israelske militæroperasjonene mot Hamas og Hizbollah og regimeskiftet i Syria, betydelig har svekket Irans evne til å vise muskler.

Trump berømmet Saudi-Arabias positive rolle og forutså landets anerkjennelse av Israel som en distinkt mulighet. Trump hevdet at flere regionale stater også er villige til å komme om bord i Abraham-avtalene.

Helt åpenbart er dette i en tidlig fase. Netanyahu avslørte at Trump vil konsultere sine medhjelpere om hvordan han skal gå frem for å utvikle konseptet. I mellomtiden signaliserte han vagt at han ikke kan undergrave 3-trinnsplanen for våpenhvilen i Gaza, selv om degraderingen av Hamas fortsatt vil være et pågående arbeid.

Hamas vil helt klart avvise den amerikansk-israelske planen. En Hamas-delegasjon ledet av nestlederen i politbyrået, Mousa Abu Marzook, dro til Moskva i helgen. Det russiske utenriksdepartementet sa mandag at presidentens spesialutsending for Midtøsten og Afrika, viseutenriksminister Mikhail Bogdanov, mottok Hamas-delegasjonen, og de to sidene:

«understreket viktigheten av å fortsette systematisk innsats for å oppnå inter-palestinsk enhet så snart som mulig, med søkelys på det politiske rammeverket til Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, som ser for seg etableringen av en uavhengig palestinsk stat innenfor 1967-grensene, med Øst-Jerusalem som hovedstad».

Det er tydelig at russerne ikke hadde peiling på Trumps forestående kunngjøring. Bogdanov mottok også Israels ambassadør Simona Halperin senere på mandag. Utenriksdepartementet sa at:

«spesiell oppmerksomhet ble viet implementeringen av avtalen mellom Israel og Hamas-bevegelsen, om en våpenhvile på Gazastripen og utveksling av gisler. Den russiske siden bekreftet sin forpliktelse til å fortsette den kraftige innsatsen, med sikte på en tidlig løslatelse av dem som holdes i enklaven».

Saudi-Arabia har reagert skarpt med at de ikke ville etablere bånd med Israel uten opprettelsen av en palestinsk stat, og understreket at deres posisjon i dette spørsmålet er «fast, ikke-omsettelig og urokkelig». Den saudiske uttalelsen sa at kronprins Mohammed bin Salman har understreket kongedømmets posisjon på «en klar og eksplisitt måte som ikke tillater noen tolkning under noen omstendigheter».

Den uvanlig lange saudiske uttalelsen sa at kronprinsen erklærte at Saudi-Arabia «ikke vil slutte med sitt utrettelige arbeid for å sikre etableringen av en uavhengig palestinsk stat, med Øst-Jerusalem som hovedstad. Kongedømmet vil ikke danne diplomatiske forbindelser med Israel uten dette».

Uttalelsen gjentok kongedømmets «kategoriske avvisning av Israels bosettings-, annekterings- og fordrivelsespolitikk mot det palestinske folkets legitime rettigheter». Den la til: «Det internasjonale samfunnet har i dag en plikt til å lette den dype humanitære krisen som det palestinske folket gjennomgår. Folket vil fortsette å klamre seg til sitt land, og deres besluttsomhet vil ikke bli rokket».

Videre understreket uttalelsen:

«Permanent og rettferdig fred kan ikke oppnås uten at det palestinske folket får sine legitime rettigheter, i tråd med internasjonale resolusjoner, og denne saken har blitt klart fastsatt til den forrige og nåværende amerikanske administrasjonen».

Det har vært et skred av kritikk over hele verden. Ved første øyekast lurte Netanyahu Trump inn i en felle, ved å lokke ham med et forførende scenario med massiv lukrativ virksomhet i gjenoppbyggingen av Gaza. Trumps fantasi løper løpsk, fullstendig frakoblet virkeligheten på bakken. En slik naivitet er full av reell fare for å eksplodere i ansiktet hans, før heller enn senere, og bli til en byrde for hans presidentskap. Dette har alt som utgjør en hengemyr for Trump-administrasjonen.

Netanyahu er vinneren her. Faktisk fanget kameraet ham smilende, mer enn én gang, mens Trump holdt frem sitt drømmeprosjekt om «Midtøstens riviera».

Den eneste håndgripelige prestasjonen for Netanyahu i alt dette, er likevel at en amerikansk redusering av politiske og økonomiske kostnader i Vest-Asia, rett og slett er uaktuelt nå, og for det andre kan han hevde, hjemme i Tel Aviv, at Trump dekker ham. Den erke-overlevende får sannsynligvis nok et liv i det haibefengte farvannet i israelsk politikk.

Denne artikkelen er hentet fra Indian Punchline: