oss 100 kroner!
Chiles Atacama-ørken er et av de mest ekstraordinære stedene på jorden. Det er verdens tørreste ørken utenfor polarområdene og strekker seg rundt 1000 kilometer, på et landområde mellom Cordillera de la Costa-kystkjeden og Andesfjellene.
Hele området er en oase av geologiske formasjoner og har gitt forskere tilsynelatende uendelige muligheter for forskning.
Som med mange andre områder av vår fantastiske planet, har den også en historie med utnyttelse av mineralene sine. Før 1930-tallet ble nitrater utvunnet og brukt i gjødsel og eksplosiver. Men i nyere tid har det også blitt utvunnet andre mineraler som litium, kobber og jod.
Dessverre er litiumutvinning ekstremt giftig og utgjør en stor miljøfare, spesielt i Sør-Amerika.
Til tross for at gruveindustriens har pålegg om å utvikle teknologier som reduserer dens økologiske fotavtrykk, er dette alt annet enn godt nok, må vi stille spørsmålet om vi virkelig bør fortsette å utvinne jorden for litium i kappløpet om elektrifisering?
Gjør elbiler mer nytte enn skade? Er forsyningskjedene for ressursene som trengs for å elektrifisere verden gjennomsiktige nok til at vi kan evaluere dem på riktig måte? Kan vi virkelig kalle overgangen fra fossilt brensel til hyperelektrifisering en ny grønn revolusjon?
Svaret er nok sannsynlig – Nei, men vi kan ikke belegge dette alltid fordi de nødvendige dataene rett og slett ikke er tilgjengelige. Men det vi vet tyder på at vi burde være bekymret – veldig bekymret.
Når den globale overgangen til elektrifisering nå intensiveres, øker etterspørselen etter litium, en nøkkelkomponent i batterier for elbiler og fornybar energilagring.
Litium kalles ofte «det hvite gullet» i energirevolusjonen. Det konverterer kjemisk energi til elektrisk energi veldig effektivt og er det letteste metallet på jorden.
Vi får høre at litium kan gi oss ei framtid fri for fossilt brensel. Men under disse orda om bærekraft og grønt skifte skjuler det seg en dypt bekymringsfull miljømessig og sosial kostnad, spesielt i regioner som er rike på litiumreserver, som Sør-Amerikas litiumtriangel. Denne kostnader hører vi dessverre altfor lite om.
Land som Chile, Argentina og Bolivia sitter på enorme litiumreserver.
Disse ørkenområdene har fantastiske saltsletter, inkludert den vakre Salar de Atacama i Chile. Fra luften ser litiumfeltene ut som blå og gule bassenger hvor litiumrik saltlake fordamper under den sterke solen. Men på bakken har denne prosessen betydelige miljøkonsekvenser.
Utvinning av litium er en vannkrevende prosess og Salar de Atacama, i Chile trengs det omtrent 500 000 gallons (nesten 2 millioner liter) vann for å produsere ett tonn litium.
Dette vannbehovet konkurrerer med lokalsamfunn og økosystemer, som allerede er hardt rammet av vannmangel.
Urfolk og miljøvernere har lenge uttrykt bekymring for at uttømmingen av vitale ferskvannskilder truer deres tradisjonelle levemåte og lokale biologiske mangfold.
I tillegg er giftige kjemikalier nødvendig for å behandle litium. Utslipp av slike kjemikalier gjennom lekkasjer, søl eller luftutslipp kan skade lokalsamfunn, økosystemer og matproduksjon. Litiumutvinning skader uunngåelig jorden og forårsaker også luftforurensning.
I tillegg til vannbruk har litiumutvinning bredere økologiske konsekvenser, saltvannsutvinningsprosessen forstyrrer den balansen i saltflatene og kan føre til landsynkning. Uttørkingen av ferskvannskilder påvirker dyrelivet, inkludert flamingoer som er avhengige av regionens salte innsjøer. I tillegg kan kjemisk lekkasje og avfall forurense jord og grunnvann, og true lokalt landbruk og levebrød.
Regjeringer synes fortsatt fast bestemt på å presse på med elektrifiseringa og produksjon av batterier.
I Storbritannia begynner de økonomiske insentivene å se mindre attraktive ut.
Eiere av elbiler, som tidligere var fritatt, må betale veiavgift fra april 2025, sjøl om det er noe lavere avgift og fra desember 2025 må de også betale rushtidsavgift i London på £15 per dag.
Ifølge The Telegraph faller etterspørselen etter elbiler i Storbritannia.
I Norge skal staten bruke rundt 49 milliarder kroner året for at de rikeste av oss skal kjøpe og bruke elbil nesten gratis.
Og dette gjør våre politikere i ei tid hvor distriktene utarmes, velferdstilbudene raseres, skoler legges ned på grunn av dårlig økonomi.
