Kenneth Ruud er administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han sier: «Sikkerhetsloven står over akademisk frihet».
— Jeg tror og håper at ingen forskere i Norge egentlig mener at akademisk frihet legitimerer at vi skal gjøre nasjonen Norge mer utsatt for vellykkete angrep, eller bidra til å svekke eget forsvar, fortsetter Ruud.
Hvilke typer teknologi og kunnskap det er som bør båndlegges er ikke alltid like åpenbart, forteller Ruud, og viser til en åpen sovjetisk forskningsartikkel skrevet av Pyotr Ufimtsev i 1962. Det skulle ta rundt 20 år før teknologien var på et sted der funnene i artikkelen kunne brukes militært.
— De hadde forsket på vilkårlige geometrier og radaravbilding. En amerikansk ingeniør leste artikkelen, og så at dette kunne brukes til å utvikle fly som ikke vises på radar, noe som igjen førte til at vi fikk spionflyene som kunne avdekke hvor Sovjetunionen hadde missilene sine.
— Dette viser at selv tilsynelatende harmløs forskning kan ha militær anvendelse.
Eirik Værnes har diskutert endringene av straffeloven her:
Skjulte tvangsmidler
PST får mulighet til å ta i bruk skjulte tvangsmidler. Dette er metoder som brukes uten at den de brukes mot er klar over det. Skjulte tvangsmidler kan blant annet være kameraovervåking, teknisk sporing, kommunikasjonsavlytting og dataavlesing. Det er strafferammen for forholdet som etterforskes som bestemmer hvor alvorlige metoder PST kan benytte seg av. For eksempel har det for å kunne sette i gang med kameraovervåking på privat sted vært nødvendig at det kriminelle forholdet har en strafferamme på 10 år eller mer. Hovedregelen har vært at skjulte tvangsmidler skulle benyttes i etterforskning av allerede begåtte straffbare handlinger.
Militært diktat over forskningen
Nå vil altså en klovn som Kenneth Ruud bruke sikkerhetsloven til å kneble fri forskning.
Hans eksempel er illustrerende, for hvis det er slik at kneblingen skal være slik at den også rammer forskning som teoretisk kan få en militær anvendelse om 20 år, så betyr det i realiteten at all forskning underlegges militær kontroll.
Prorektor Tanja Storsul ved OsloMet har grepet poenget når hun sier:
— Hvis vi følger det resonnementet helt ut er det mye som ikke kan deles. Nesten all kunnskap kan misbrukes, og det er umulig å si hvordan noe kan brukes 10 til 20 år frem i tid.
Det er mange problemer med Ruuds politikk. Et av dem er at hans eget «forskningsinstitutt» er et militært propagandaorgan for NATO, USA og krigsindustrien. Det blir antakelig ulovlig å gå dem etter i sømmene.
Ruud er en av de mange i det herskende sjiktet som går inn for å kneble ytringsfriheten og fri forskning i dag.
Det virker som han vil ha det som under Josef Stalins dager da det var Partiet, eller i dag det militærpolitiske komplekset, som bestemmer hva som er sann og god forskning, og hva som ikke er det.
Under Stalin førte det til Lysenko-skandalen, da biologen Trofim Denisovitsj Lysenko fikk partiets godkjenning til å angripe enhver som forsket på den mendelske genetikk. Det skadet Sovjetunionens landbruksforskning i lang tid og la en klam hånd over hele det vitenskapelige miljøet. Noe av det samme skjedde med den sovjetiske forskninga på kybernetikk, altså en forløper for blant annet dataforskning.
Forskerne i Sovjetunionen lå langt framme på dette området, foran amerikanerne. Men det sovjetiske Departementet for agitasjon og propaganda krevde og fikk gjennomført at denne forskninga skulle undertrykkes som «reaksjonær amerikansk pseudovitenskap».
Det ødela hele forskningsmiljøet og gjorde at Sovjetunionen ikke bare mistet sitt forsprang innen det som skulle bli datateknologisk forskning, men at USA i stedet erobret tronen.
Det er et slikt regime Kenneth Ruud vil ha. Vi tror han ville ha følt seg hjemme i Departementet for agitasjon og propaganda i Moskva i Josef Stalins tid. Og dersom han får gjennomslag, hvilket det later til at han gjør, slik vanviddet i NATO-stan er i dag, vil det skade norsk og vestlig akademisk forskning for en generasjon framover.
Man skulle tro at Kenneth Ruud og hans like var satt inn av kineserne for å garantere at Kina vinner forskningskappløpet i resten av dette århundret.