oss 100 kroner!
Svenske forskere har undersøkt hvordan havvindanleggene kan påvirke havmiljøet. De viser hvordan Østersjøen og Nordsjøen kan bli påvirket av framtidige havvindanlegg over en så lang periode som 32 år.
Dette skriver SMHI, Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut.
I vindkraft til havs reduseres vinden bak vindturbinene fordi vindens energi tas opp av rotorbladene og omdannes til elektrisitet. Svakere vind ved havoverflaten påvirker blant annet havets temperatur, saltholdighet, strømmer og lagdeling – havets hydrografi. Disse parameterne påvirkes også av at vindturbinens fundament gir økt friksjon og turbulens i vannet.
Dette sier Lars Arneborg, forskningsleder i oseanografi ved SMHI.
Større endringer i bunnvann enn i overflatevann
Resultatene fra modellstudiene viser at de viktigste langsiktige hydrografiske endringene i svensk farvann som kan skje i varierende grad på grunn av vindkraft til havs er:
- Økt saltholdighet i bunnvannet i Østersjøen.
- Økt temperatur i bunnvannet i Østersjøen.
- Grunnere haloklin (grenseområde mellom vannmassene med henholdsvis lavere og høyere saltholdighet).
– Resultatene skyldes avtagende vind bak vindturbinene som fører til redusert vertikal innblanding av sjøvannet, sier Lars Arneborg.
Den oransje på bildet viser vindturbinenes mulige påvirkning på havet, sammenlignet med om det ikke er en vindturbin på havet (blått på bildet).
- Vindene over vannet avtar, og med det også turbulensen i vannet. Det er turbulensen som bringer ned oksygenrikt og relativt søtt vann og bringer opp saltere vann.
- Haloklinen kommer nærmere havoverflaten.
- Bunnvannet blir saltere og varmere.
- Saltstrømmen og strømmene påvirkes ikke nevneverdig.
Oksygen gjør det vanskeligere å nå bunnen
Jo saltere vannet er, jo tyngre er det og holder seg lenger ned mot bunnen av havet. Grenseområdet mellom det mindre salte vannet nærmere overflaten og det saltere, tyngre vannet kalles haloklin. At haloklinen blir grunnere gjør at grenseområdet havner nærmere havoverflaten. Da vil det være større bunnflater som ligger under haloklinen. Siden oksygen har vanskeligheter med å komme fra overflaten og ned gjennom haloklinen, kan en effekt av en grunnere haloklin være at arealet med oksygenfattig og oksygenfri bunn øker, noe som påvirker livet i havet negativt.
– For eksempel har torsk allerede i dag problemer med å reprodusere seg i Østersjøen på grunn av det oksygenfattige dypvannet, mens bunnlevende dyr forsvinner fra oksygenfattige områder. Oksygenfattig bunn har også problemer med å ta opp fosfor, noe som gjør at fosforet i stedet blant annet mater cyanobakterielle oppblomstringer. Disse blir da både mer vanlige og større, og forårsaker skader også for oss mennesker, sier Lars Arneborg.
Kommentar: Hemningsløs hasard med livet i havet
Havvindspekulantene og deres politiske nikkedukker driver et hemningsløst og uansvarlig hasardspill med livet i havet. Dekket bak påstander om at de vil redde miljøet på kloden og unngå global oppvarming, setter de i gang industrivirksomhet til havs som faktisk vil øke temperaturen i havet, ødelegge fiskebestander og annet liv i havet, samt føre til andre miljøødeleggelser som vi ennå knapt har anelse om rekkevidden av.
Blant disse politiske nikkedukkene finner vi dessverre ledelsen i fagbevegelsen, Industriaksjonen og vindkraftlobbyen i et parti som Rødt.
Se: Faglig opprop for havvind
I tillegg kommer at denne industribingoen til havs vil koste samfunnet, les: skattebetalerne, hundrevis av milliarder kroner og at den aldri vil lønne seg.
I Nordsjøen skal Vårgrønn, det norske samarbeidet mellom Plenitude og HiTecVision, sammen med partneren Flotation Energy bygge GreenVolt, verdens største flytende «vindpark«, med en kapasitet på opptil 560 MW.
Merk det vidunderlige språket: Vårgrønn, vindpark! Det er nesten lyrisk. Og i alle fall profitabelt for dem som skal få disse milliardene av oss. Gå inn på nettsidene til Greenvolt, så får du lese «we were shaped by nature» og annen spekulantlyrikk.
Plenitude er eid av italienske Eni som har en blanding av statlige og institusjonelle investorer.
Om HiTecVision skrev DN i 2019: Hitecvision-sjefen Ole Ertvaag eier biler for 100 millioner. I februar i år skriver DN:
Ole Ertvaag, toppsjef i Hitecvision, har gevinster på over tre milliarder kroner fra oppkjøpsselskapet. Nå henter Hitecvision inn nye 30 milliarder kroner til grønne investeringer.
Det er enorme gevinster som er blitt realisert og utbetalt til investorer i Norges største oppkjøpsfond, Hitecvision. I løpet av de to første månedene passerte de samlede utbetalingene til investorene 100 milliarder kroner siden oppstarten for 21 år siden. Rundt 60 milliarder kroner av dette er ren gevinst.
