oss 100 kroner!
En omfattende gjennomgang av vindkraftindustrien i Sverige har avdekket alvorlige lønnsomhetsproblemer. Ifølge granskningen, som spenner fra 2017 til 2022, lider flertallet av vindparker av økonomisk ustabilitet. Resultatene, som ble avslørt av Christian Sandström, adjunkt ved International Business School i Jönköping, og Christian Steinbeck, en veteran innen økonomisk analyse, viser at industrien har akkumulert tap på totalt 13,5 milliarder SEK, melder
Epoch Times.
Analysen har identifisert at nesten halvparten av alle vindturbiner tilhører selskaper som var konkurs i perioden. Dette beskrives av Sandström som en «akutt blodoverføring» som bare virker så lenge det tilføres eksterne midler.
Til tross for økonomisk støtte gjennom elsertifikater, som utgjorde 15–25% av omsetningen i årene 2018–2020, viser bransjen fortsatt betydelige tap.
Tomas Hallberg i bransjeorganisasjonen Swedish Wind Energy er uenig i at situasjonen er alarmerende og påpeker at eventuelle tap bæres av investorene, ikke skattebetalerne.
Han tror bedrifter som har investert i vindkraft håper på stigende strømpriser i fremtiden, noe som kan øke lønnsomheten.
Det er imidlertid spørsmålstegn rundt denne strategien, slik som da Leif Östling og flere andre fullstendig knuste strategien til hele vindkraftindustrien.
«Vindkraft en garanterad förlustaffär»
«Når det blåser kan alle vindturbiner levere strøm, og da synker prisen til laveste nivå. Når det ikke blåser går strømprisen opp, men da kan ikke vindkraft levere. Vindkraft er med andre ord en garantert tapende virksomhet, som blir mer og mer garantert jo mer vindkraft vi bygger, og konkurs er et garantert utfall».
Enkelte vindkraftselskaper, spesielt i sørlige strøk som Skåne, Halland og Blekinge, har vist lønnsomhet. Tapene er spesielt store i de nordlige delene av landet hvor vindkraften er mest omfattende.
En av Skandinaviens största vindkraftparker konkurshotad
Överturingen i Ånge kommun, med en effekt på 235 megawatt, är en av Skandinaviens största vindkraftparker, som byggts av markägaren SCA med 56 vindkraftverk från Siemens. Nu har parken försatts i finansiell rekonstruktion i Svea hovrätt och riskerar konkurs.
Kommentar: Hvem bærer tapet når vindkraften går konkurs?
Når selskapene som har profitert på vindkraftbingoen går konkurs er det kommunene, befolkninga og grunneierne som sitter igjen med svarteper. Grunneierne kan bli pålagt å rydde opp i ruinene etter anleggene, noe de aldri vil ha mulighet til å klare. Det vil ikke kommunene greie heller og da sitter befolkninga igjen med ruinparker i det som en gang var vakker natur.
Den norske regjeringa skriver:
Konsesjonæren må i driftsperioden sette av økonomiske midler til dekning av nedleggingskostnadene. Ved nedlegging skal landskapet så langt det er mulig tilbakeføres til naturlig tilstand.
Det er totalt urealistisk å bringe landskapene tilbake til naturlig tilstand, og hvem har ansvaret hvis selskapet er konkurs?
