oss 100 kroner!
I Klassekampen 2.9.2024 har Gustav Gillund et innslag om at verdens rikeste land hindrer de fattige i flere land i den tredje verden å få samme tilgangen til vaksine. Vaksine blir sett på et gode. Det har det kanskje vært, men hva slags vitenskapelig dokumentasjon ligger til grunn for å promotere at fordelene er større enn ulempene i dagens samfunn?
For mange år siden arbeidet jeg, sammen med et par sosialmedisinere, med å utdanne det som den gangen het helsesøstre, som i dag bærer tittelen helsesykepleiere. Det er forøvrig et paradoks at friske mennesker trenger sykepleie. Sosialmedisinerne var helt tydelige på at det var ikke vaksinene som fikk bukt med de epidemiske sykdommene, men først og fremst hygiene med blant annet rent vann og sanitære forhold, samt nok og tilstrekkelig mat og drikke. Forskningen viser at flere av sykdommene var på retur da vaksinetiltak ble satt inn.
I forbindelse med svineinfluensaen hadde Aftenposten et kritisk innslag. Det var før Aftenposten ble et mikrofonstativ for myndighetene. Der henvises det til lederen av Europarådets helsekomité, den tyske doktor og spesialist på influensa, Wolfgang Wodarg. Han mente at håndteringen av svineinfluensapandemien var, så langt, århundrets skandale. Det hele dreier seg om en falsk pandemi som er satt i scene av den farmasøytiske industrien godt hjulpet av WHO og myndighetene. De farmasøytiske firmaene har delt markeder mellom seg og sammen med forskningsinstitutter og offentlige helseinstanser har de skremt myndighetene for bedre å kunne selge sine vaksiner og medisiner. Han oppdaget at det for første gang var inngått en hemmelig avtale med den farmasøytiske industri som forlangte at landene selv måtte ta risikoen ved eventuelle bivirkninger.
Avtalen var først bindende når WHO erklærte influensaen som en pandemi. Det var derfor viktig for industrien at det både ble gjort og så fort som mulig. Det viste seg også at flere sentrale aktører i WHO hadde bindinger til den farmasøytiske industri. Det samme med mange forskere og rådgivere. En av dem var rådgiver for den britiske regjering, en visegeneraldirektør for Finlands Nasjonalinstitutt for helse og velferd, mens flere andre var såkalte uavhengige influensaforskere. En forsker eide til og med to selskaper, som arbeidet med influensavaksine. WHO hadde også opprettet en krisekomité som skulle gi råd om pandeminivået, men navnene på de omkring 20 medlemmene ble hemmeligholdt.
Senere har Preben Aavitsland ved FHI uttalt at forventet dødelighet var sterkt overdrevet, og at mange av tiltakene var helt unødvendige. Det samme begynner noen aviser å antyde når det gjelder håndteringen av covid-19 viruset. Til og med FHI snakker om kryssresistens, som innebærer at har man for eksempel hatt influensa, er risikoen for covid-19 mindre. Enkelte forskere mener å dokumentere at vaksine forstyrrer immunforsvaret og øker risikoen for smitte. Naturlig immunitet derimot styrker immunforsvaret.
Det forbauser meg at Klassekampen som bekjemper urettferdighet og har vært skeptisk til store og dominerende internasjonale selskaper, har så lite kritisk journalistikk til effekten av vaksineindustriens produkter. Det er likevel tross alt gledelig at avisen på lederplass 4.9. kritiserer at Norges største presseorganisasjoner og nettstedet Faktisk.no ønsker å etablere et nasjonalt senter for kildekritikk, Sannhetsministeriet. Det er første gangen jeg ser at avisen, sikkert ufrivillig, støtter alle vaksinekritikere som tar sterk avstand fra «Sannhetsministeriet». For å finne motforestillinger til må folk gå til sosiale medier og de få redaktørstyrte nettaviser som ikke deler Klassekampen promotering av vaksineprodukter. De gangene jeg har sett leserinnlegg i avisen om vaksine, har det vært fra helsepersonell, som uten motforestillinger, promoterer «pandemi» -vaksiner.
For meg ser det ut til at Klassekampen har blitt et enda tydeligere mikrofonstativ for helsemyndighetene under Mari Skurdal som redaktør. Det ser ikke ut til at avisen kjenner til VVP. I hvert fall ikke 1.2. hvor det bl.a. står at pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. I punkt 2.6. står det. «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame». Av hovedstrømsmedia ser det ut til at Klassekampen er mer katolsk enn paven. Er det noen sammenheng mellom pressestøtte og dogmatisme mon tro.
Thore Kristian Aalberg, cand.polit.
Denne artikkelen ble refusert i Klassekampen.
