oss 100 kroner!
Er det egentlig et ønske å redusere metanutslippene fra kyr?
Hadde det vært ønskelig hadde man antakelig tatt andre og mer virkningsfulle grep.
Vi har over mange år sette at antall melkebruk og antall melkekyr går nedover, og samtidig har de resterende produsert like mye melk som før.
Hver enkelt ku produserer med andre ord som aldri før. Mens gjennomsnittlig produksjon ved årtusenskiftet var like over 6000 liter melk i året pr. ku nærmer tallet seg 8000 pr. ku i dag. Hvordan er det mulig?
Det er et enkelt svar på dette, kyrne beiter mindre, de står mer i bås og spiser mer kraftfôr med importerte ingredienser. Bruk av beite til melkekyr går stadig ned. I dag utgjør det godt under 10 prosent av den totale fôrandelen.
Denne effektiviseringa av «kua» som vi har vært vitne til er verken dyrevennlig eller har hjulpet på bøndenes økonomi. Når man nå i tillegg tilsetter fôret metanhemmende midler for å «grønnvaske kua» eller som i Canada gå så langt at de genmanipulerer kua, er det kanskje på tide å se på andre løsninger.
Vi har skrevet om Tines framtidsmelk og Q-meierienes Klimamelk her på Steigan tidligere.
Vi skreiv også den 17.august at Tine har oppsummert at nesten ingen vil kjøpe framtidsmelka deres og at melka fra kuene som har fått det metanhemmende stoffet Bovaer bare blandes med all annen melk du finner i butikken.
Nationen skriver dette den 30. juni i år og viser til Agrobup:
Ny forskning viser at også beiting påvirker metanutslippene positivt, skriver Agropub.
Et forsøk med 24 svenske melkekyr som gikk på beite enten hele dagen eller hele natta, viser at metanutslippene raskt ble redusert med 28 prosent sammenlignet med innefôringsperioden.
Agropub viser til et tilsvarende forsøk i Danmark, hvor metanutslippet ble redusert med ti-femten prosent i mai og juni sammenlignet med perioden før beiteslipp.
I et nederlandsk forsøk ble metanutslippene redusert med 34 prosent da kyrne ble sluppet ut på beite sammenlignet med kyr som fikk silofôr inne.
https://www.nationen.no/kyr-som-beiter-slipper-ut-mindre-metan/s/5-148-570731
(Agropub = Nettside for økologisk landbruk.)
Den økninga vi har sett i mjølkemengden per ku skyldes økt bruk av kraftfôr.
Dette er sjølsagt også et etisk dilemma da mye av råvarene som brukes i kraftfôr består av korn og proteinrike vekster som heller burde brukes som mat til mennesker.
Det unike med kua og andre drøvtyggere er at de effektivt bryter ned plantefiber som vi mennesker ikke er stand til å fordøye, og de kan utnytte fiberrikt fôr som gras, høy og surfôr (også kalt grovfôr) til å skaffe seg energi og produsere verdifull mat. Er det da noe særlig klokt å bruke kraftfôr til mjølkekyrne, eller bør kyrne nøye seg med fiberrikt fôr som vi mennesker ikke kan fordøye?
Agropub skriver dette på sine hjemmesider:
Et forsøk ved Norges Landbrukshøgskole (1999 – 2002) har vist at det er mulig å fôre mjølkekyr uten å bruke kraftfôr. Kyrne var friske, men mjølkemengden sank med 30 prosent sammenlignet med kyr som fikk kraftfôr.
Vil føre til mindre mjølk
Rørosmeieriet ønsker å finne ut om det er mulig å selge økologisk mjølk fra kyr som bare har fått gras, høy og surfôr. Med bakgrunn i dette har NIBIO sammen med NORSØK, TINE og Norsk Landbruksrådgiving Innlandet gjennomført et prosjekt for å se på hvilke konsekvenser slik drift kan ha for økologiske bønder i Rørosdistriktet. For å finne ut av dette, gjorde vi en del beregninger og undersøkelser på fire økologiske gårder.
Resultatene av prosjektet viste at fôring uten kraftfôr ville ført til mindre mjølk enn før på alle fire gårdene. To av gårdene måtte også levere mindre kjøtt. Det økonomiske resultatet ble dårligere i forhold til dagens drift på tre av gårdene.
Hvis bøndene skal gå over til å produsere mjølk uten å bruke kraftfôr til mjølkekyrne, og ha samme økonomiske resultat som ved dagens drift, må bøndene få mer betalt per liter mjølk enn de gjør i dag.
Dette fører til at vi forbrukere også må være villig til å betale mer for slik mjølk. Hvis meieriet og forbrukerne er villig til å betale en viss merpris for «grasmjølk» eller «grovfôrmjølk», kan mjølk fra kyr som er fôra med lite eller ikke noe kraftfôr være mulig for enkelte bønder som har tilgang til rikelig arealer med gras og beite.
Ved beiting blir det en større andel helsemessig gunstige fettsyrer i mjølka. Fôring uten kraftfôr virker i samme retning, men da kan innholdet av fett og protein i mjølka gå ned. Derfor er det viktig at grovfôret er av meget god kvalitet og har høyt nok innhold av energi og protein når kua får lite eller ikke noe kraftfôr.
Å få bønder til å gå over til å bruke lite eller og kutte ut bruken av kraftfôr til mjølkekyrne, kan stimuleres gjennom landbrukspolitikken. Det kan for eksempel innføres et ekstra tilskudd til gårder som leverer mjølk fra kyr som har fått lite eller ikke noe kraftfôr. Tilskuddet kunnet fått navnet «grasfôr-tilskudd».
Et slikt tilskudd ville stimulert til at mer mjølk ble produsert uten kraftfôr. Drøvtyggerens unike evne til å fordøye gras hadde blitt utnyttet bedre, og mjølka hadde fått gunstig helsemessig fettsyresammensetning.
Et «grasfôr-tilskudd» hadde også hindret landbruksarealer å gå ut av drift, gitt plass til flere bønder og det hadde vært en støtte til at mer av korn og proteinrike vekster gikk til menneskemat istedenfor til mjølkekyr.
Konsekvensene av å kutte ut kraftfôret til mjølkekyr kan bli store for mjølkeytelsen og dermed også for bondens økonomi. Men dyras helse og fruktbarhet og næringsstofforsyningen til gården kan også bli påvirket. Ved hjelp av en litteraturstudie og en analyse av fire økologiske mjølkeproduksjonsbruk i Rørosområdet har forskere vurdert forventet mjølkeytelse og mjølkekvalitet ved slik produksjon. Nødvendig merpris for å kunne opprettholde dekningsbidraget i mjølkeproduksjonen ble også analysert.
Tidligere forsøk har vist at ytelsen hos mjølkekyr som ikke får kraftfôr var om lag 3-5 000 kg mjølk per år. Analysen av de fire gårdene i prosjektet viste at kyrne kunne melke rundt 5 500- 6 500 kg per år, mest hvis de fikk noe kraftfôr i innefôringsperioden. Grovfôropptaket ville øke med rundt 19-27 %. Litteraturstudiet viste at konsentrasjonen av fett og protein i mjølka reduseres uten kraftfôr. Andelen av ernæringsmessig gunstige fettsyrer øker ved slik fôring. Mjølkefettet fra de fire gårdene i prosjektet ble mykere når kyrne gikk på beite, sammenlignet med i innefôringsperioden.
https://www.agropub.no/publikasjoner/okologisk-mjolkeproduksjon-uten-kraftfor
Bovaer er ikke tillatt i økologisk produksjon i Danmark, og blir nok ikke tillatt her i Norge heller. Ifølge Debio er det 228 bruk med økologisk melkeprodukjon.
(Debio er en privat medlemsorganisasjon som kontrollerer og merker økologisk landbruksproduksjon, foredling, lagring, import og omsetning. Debio ble opprettet for å utvikle regelverk, og for å kontrollere og godkjenne økologisk produksjon i Norge. Wikipedia. Grunnlagt: 31. mai 1986.)
https://www.buskap.no/article/2024/02/Metanhemmere-i-%C3%B8kologisk-produksjon-32
Disse ulike «grønne/klimavennlige» tiltakene er bare nye fiffige påfunn for å gjøre matproduksjonen og bøndene mer avhengig av innkjøpte «greier» – noen ser muligheter for å tjene mer penger.
Det hadde vært bedre både for dyra og naturen å få være ute på beite så mye som mulig.
Men som vi også har skrevet flere artikler om her på steigan.no foregår det en kamp om utmarka – og den er det beitedyra som taper.
