oss 100 kroner!
Hvorfor dør prosentvis mange flere barn og unge av senfølger etter covid enn eldre, mens det var motsatt under pandemien?
16. juli 2024.
NRK meldte nylig om minst 50 prosent overdødelighet av sykdommer blant barn og unge i Norge. Senfølger av covid mener Richard White og Arne Søraas er grunnen, mens Preben Aavitsland tilskriver tallene som statistiske tilfeldigheter. Til NRK forteller han at få dør i denne aldersgruppen, og små endringer kan derfor gi store prosentvise utslag.
Jeg mener begge forklaringene er feil. Hvorfor dør prosentvis mange flere barn og unge av senfølger etter covid enn eldre, mens det var motsatt under pandemien? Jeg har aldri sett et forsøk på å forklare dette, og hva gjelder angivelige statistiske tilfeldigheter så ligger tallet klart over hva en kan forvente. Totalt kan det «dreie seg om flere hundre dødsfall blant nordmenn i relativt ung alder», og bak dette lite hyggelige estimatet befinner det seg mange ganger flere pårørende; foreldre, søsken, partnere, barn, andre slektninger, venner og kolleger som har mistet en nær.
Uansett årsak burde derfor alarmklokkene for lengst ringe. Det er dessverre for sent å redde de vi allerede har mistet så alt for tidlig, men er det mulig å avklare årsaker kan barn og unges liv de kommende årene berges. Om ikke annet må det med god kartlegging være lov å håpe at noen kan berges.
I forbindelse med det jeg vil beskrive som en stille massedød blant barn og unge i Norge er det derfor, etter min mening, forstemmende å lese i Norges tyngste medisinske fagorgan, Tidsskriftet for Den norske legeforening, at «leger har et etisk ansvar for å varsle når stor helsefare truer». Få er uenige i uttalelsen, men forfatterne påpeker klimaendringer som en stor helsefare, ikke overdødelighet blant barn og unge.
Hvordan etterlatte som uten sikker påvist årsak har mistet en sønn, datter, far eller mor vil tolke innlegget i Tidsskriftet har jeg ikke forutsetninger for å vite. Ei heller har jeg forutsetninger for å vite hva flertallet av den medisinske ekspertisen i Norge mener utgjør alvorlige helsefarer, men det er lett å tilbakevise at et varmere klima siden den lille istid har gitt dårligere helse. I motsatt fall kan det ha gitt bedre helse.
Fagfolk og andre er selvsagt i sin fulle rett til å påpeke hva de mener er alvorlige helsefarer, men personlig er jeg ikke i tvil om hvor fokuset nå bør være; å forklare og så langt så mulig forebygge de altfor høye dødsfallene blant barn og unge i Norge.
Jeg har lyst til å takke fagfolk, journalister og andre som har vært på banen og bidratt i diskusjonen om helsefarer, inkludert blant barn og unge. Samtidig håper jeg flere involverer seg med ulike vinklinger og synspunkter. Slik kan vi få bedre forståelse av hva de mest substansielle helseproblemene er og relevante tiltak som kan settes i verk. Personlig er jeg ikke blant de som mener reduksjon i utslipp av karbondioksid er særlig hensiktsmessig for bedre helse, men overstiger motargumentene de jeg har lest i Tidsskriftet er jeg lutter øre.
Denne artikkelen ble publisert på Jarle Aarstads Substack.
Ny studie fra Japan:
