
Om at det å kjenne oss selv er veien til fredsforhandlinger.

Veien til forhandlingsbordet
Sitatet nedenfor fra Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó sitt nylige innlegg i Europa parlamentet, dokumenterer en kjensgjerning i konfliktløsning. (1)
Sammenhengen mellom konstruktive løsninger og kjennskapet til oss selv. (2)
Så hvorfor skulle ikke det kjennskapet også kunne gjøre veien til et internasjonalt forhandlingsbord kortere?
Vi stigmatiserer og kansellerer ikke så lett når vi har vandret i vårt eget indre landskap i noen år og blitt mer kjent med oss selv.
Da har vi vært i dialog med så mange lyse og mørke menneskelige sider i oss selv, at vi heller unner andre den gleden det er å være i dialoger med andre og ha et overblikk og kjennskap til sitt eget indre liv.
Fordi vi har blitt så klar over hvor avgjørende det er å snakke sammen for kunne løse konflikter på en konstruktiv og mest mulig menneskelig måte.
Péter Szijjártó
Nedenfor er min oversettelse av innlegget til Péter Szijjártó. Video av innlegget kan sees her (1).
«Kjære kolleger, jeg har vært i denne stillingen i nesten ti år nå, den lengste tjenesten i EU. Og jeg må fortelle dere at jeg har deltatt på en rekke arrangementer, møter i EU, i løpet av de siste ti årene, og diskutert spørsmålet om væpnede konflikter og kriger langt utenfor Europa.
Og hva var alltid den Europeiske holdningen? Å oppfordre partene i den gitte krigen til å gi opp slagmark-løsningen. Å sette seg ned ved forhandlingsbordet, gå for fred, forhandle med hverandre, se etter den diplomatiske løsningen.
Og hvordan er situasjonen nå når det pågår en krig i Europa? Helt annerledes. Og ikke bare helt annerledes, men ordet fred, ordet forhandling, hvis det blir brukt av noen, blir det stigmatisert, umiddelbart.
Vi kjenner godt uttrykkene, spioner, trojanske hester, venner til hvem som helst. Det er en så veldig, veldig dårlig tilnærming.
Det er diplomatiets legitimitet som i bunn og grunn diskuteres. For oss er diplomati ikke bare å snakke med de du er 100% enig med, det er ikke diplomati, men noe helt annet. Diplomati handler om å snakke med alle, også med de man ikke er enig med i store saker».

Fredsforhandlinger er et utviklingsspørsmål
Symptomer på forandringer i våre kollektive verdinormer har også vært tema i de to foregående artikler.
Den første artikkelen omhandlet «militærnekt som symptom på mellommenneskelig talent». (3)
Et resonnement som bare gir mening når vi selv er i stand til å sanse de store forskjellene mellom oss når det gjelder hvor mye vi er innstilt på fred.
Som det blir utdypet nedenfor, uten selv å være innstilt på fred vil vi ikke være i stand til å se den fulle positive betydningen av en slik innstilling.
Den andre artikkelen omhandlet spirer til en «uselvisk internasjonalisme». (4)
Et resonnement som bare gir mening når vi selv er i stand til å være i dialoger og samtidig ha overblikk og kjennskap til vårt eget indre liv.
Som det også blir utdypet nedenfor, overblikk og kjennskap til vårt eget indre liv kan sidestilles med å ha et mellommenneskelig talent og et høyere nivå av human bevissthet.
De positive symptomer på forandringer i våre kollektive verdinormer som har vært tema i de to forutgående artikler, aktualiserer derfor temaet fredsforhandlinger som et psykologisk og moralsk utviklingsspørsmål.

Å kjenne seg selv
Du oppnår ikke større klokhet og forståelse om din ytre verden enn du har vishet om din indre.
Spørsmålet «hvorfor er jeg her jeg er?» er tidligere beskrevet som en test på vår vishet. (5)
En forutsetning for å kunne bestå vishets-testen er naturligvis selvrefleksjon.
Ved å reflektere over spørsmålet «hvorfor er jeg her jeg er?» åpner du ditt indre landskap. (6)
Topografien i et indre åpent landskap skiller seg på en avgjørende måte fra et indre lukket landskap.
Forskjellen kan illustreres med et eksempel:
Forestill deg en situasjon der andre frustrerer deg med meninger som skiller seg totalt fra dine egne.
Mens et indre lukket landskap ikke vil oppfatte situasjonen som en mulighet for å utvide utsikten over større områder av sitt eget indre liv, vil et indre åpent landskap umiddelbart se muligheten.
Det vil derfor ikke bare i mye større grad kjenne seg igjen i andres måte å tenke på, men det vil også i mye større grad forstå hvorfor andre tenker som de gjør.
Det vil mestre å sette seg inn i helt andre virkelighetsforståelser enn sin egen og opptre respektfullt uten nødvendigvis å være enig.
Når du har et indre åpent landskap vil for eksempel stigmatisering og kansellering, opprustning og krig, oppleves unaturlig.
Dine tanker og meninger vil bæres oppe av helt andre og positive verdinormer og innstillinger til medmennesker og livet i sin helhet.
Du vil være tilbøyelig til å utfordre de mest institusjonaliserte inngrodde verdinormer som har sin opprinnelse i indre landskap som ikke er begynt å åpne seg enda.
Som for eksempel;
«det er de andre som er problemet og derfor må de forandre seg»,
«alt var så mye bedre før»,
«ting blir bare verre og verre», eller
«vi går en mørk fremtid i møte».

I boka «The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined» (2011), hevder forfatter Steven Pinker at den viktigste begivenheten i menneskets historie er at verden er blitt et markant mindre voldelig sted, og i boka «War Before Civilisation» (1996), hevder forfatter Lawrence Keeley at forhistorisk krigføring faktisk var mer dødelig, hyppigere og mer hensynsløs enn moderne krig. Forfatterne baserer sine resonnementer blant annet på hvor høyere prosentandel av totalt antall mennesker på jorda som var involvert i kriger før i tiden, i forhold til hva det er nå. (7) (8)
Bevissthetens utvikling har en retning
For et indre landskap som ikke har åpnet seg enda representerer både stigmatisering og kansellering, woke mentalitet, opprustning og krig, en naturlig verdinorm.
La oss illustrere denne verdinormen med det samme eksemplet som ovenfor:
En situasjon der andre frustrerer deg med tanker og meninger som skiller seg totalt fra dine egne.
Et indre landskap som ikke har åpnet seg enda vil ikke oppfatte denne situasjonen som en mulighet for å utvide utsikten over større områder av sitt eget indre liv.
Så hvordan skal det da kunne kjenne seg igjen i andres måte å tenke på, eller kunne forstå hvorfor andre tenker som de gjør?
Det er umulig.
Gode eksempler på denne avtagende verdinormen er Facebook kommentarer på undertegnedes siste artikkel om «spirer til en uselvisk internasjonalisme». (9)
Det er bare indre landskap som har åpnet seg mer som vil kunne besitte den vishet som kan stå absolutt «over» to parter.
Som ikke absolutt må være partisk.
Med et indre åpent landskap håndterer vi konflikter på følgende måte:
Vi «retter» på oss selv heller enn på andre.
Vi løfter denne mellommenneskelige verdien opp som den nye kollektive verdinormen.
Vi løfter og løfter.
Når vi møter sterk motstand fra de avtagende verdinormer, løfter vi bare enda mer.
Som gjør at vi får kraft nok til å spørre:
Hvordan kan vi løse denne konflikten på en konstruktiv og mest mulig menneskelig måte?
Vi kan da gå til forhandlingsbordet fordi vi er i stand til å være i dialoger med andre samtidig som vi har overblikk og kjennskap til vårt eget indre liv.
Martinus Thomson, 1978. (10)
Referanser.
- https://x.com/ivan_8848/status/1814366449315750284?s=46&t=fg8tvLgoX9gg2blXwO8RlA
- Konfliktens Anatomi. Konfliktløsning i praksis. Arbinger Institute. 2011
- https://steigan.no/2024/07/vare-kollektive-verdinormer-i-forandring/
- https://steigan.no/2024/07/vare-kollektive-verdinormer-i-forandring-2/
- https://steigan.no/2022/10/vart-selvskadende-samfunn/
- https://steigan.no/2024/06/hvorfor-vi-velger-slavementalitet-fremfor-a-si-nei/
- Pinker, Steven. 2011. The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined. Penguin Books.
- Keeley, Lawrence. 1966. War Before Civilisation: The Myth of The Peaceful Savage. Oxford University Press.
- https://www.facebook.com/share/p/uXFFbyFvqLdA5FrD/?
- Artikel M1775: «Den nye kultur». https://www.martinus.dk/da/onlinebibliotek/dtt/index.php
oss 150 kroner!