oss 100 kroner!
Den australskfødte journalisten og utenrikskorrespondenten John Helmer har vært basert i Moskva siden 1989. Han blogger på Dances with bears. I denne artikkelen drøfter han hvordan den russiske opinionen utvikler seg i forhold til krigen i Ukraina.
En nylig offentliggjort nasjonal meningsmåling avslører at russisk offentlig støtte til hæren og president Vladimir Putin vokser. Samtidig øker andelen russere som går inn for utvidede militære operasjoner på bekostning av dem som går inn for forhandlinger. Resultatene for forhandlinger som er akseptable for russerne som støtter dem, krymper også raskt.
Denne russiske overbevisningen styrker seg i møte med antall falne og sårede på slagmarken som Vladimir Putin ganske uvanlig erkjente denne uka til å være ti tusen i måneden.
Putin sa til en pressekonferanse 5. juni: «Tapene våre, spesielt når det gjelder uopprettelige tap, er flere ganger mindre enn på ukrainsk side. Hvis vi snakker om omtrentlige uopprettelige tap, så er forholdet det samme: en til omtrent fem… Ifølge våre beregninger mister den ukrainske hæren 50.000 mennesker per måned som både sårede og uopprettelige tap, og forholdstallet mellom drepte og sårede er 50/50.
Siden den russiske overlevelsesraten for soldater ved fronten er vesentlig bedre enn den ukrainske raten på grunn av overlegen evakuering, frontlinje og medisinsk behandling, antyder Putins tall at antallet russiske drepte i aksjon (KIA) er minst 3000 per måned.
Ifølge en landsomfattende undersøkelse med intervjuer i russiske hjem mellom 23. og 29. mai, rapporterer Levada-senteret i Moskva, en uavhengig meningsmålingsorganisasjon: «Halvparten av respondentene mener det er nødvendig å gå videre til fredsforhandlinger — 43% er for å fortsette militære operasjoner, deres andel har vokst de siste månedene. Flertallet er imidlertid ikke klare til å gi innrømmelser til Ukraina, og denne andelen vokser. Russere anser utveksling av krigsfanger og våpenhvile som akseptable betingelser for å signere en fredsavtale, mens tilbakeføring av nye regioner og Ukrainas innlemmelse i NATO er fullstendig uakseptabelt. Hvis det var en mulighet til å gå tilbake i tid og avbryte starten av den spesielle militære operasjonen, ville litt mer enn en tredjedel av respondentene omgjort denne avgjørelsen – deres andel har gått litt ned de siste månedene».
Dette betyr også at ukrainske missil-, artilleri- og droneangrep på sivile, raffinerier og andre mål på russisk territorium ikke har noen innvirkning på den landsomfattende oppslutningen om krigen og dens strategiske mål. Tvert imot, trusler fra NATO-ledere om å intensivere disse angrepene og utvide deres rekkevidde til Russland øker den offentlige russiske støtten for å oppheve Kremls restriksjoner på generalstabens operative planer for å fullføre krigen ved og over den polske grensen.
For den offisielle tolkningen av det Putin sa på pressekonferansen sin publiserte RT, det statlige propagandaorganet for ikke-russiske publikummere, «hovedpunkter» og utelot avsløringene om tapstallene.
RT hadde rapportert Putins kommentarer om tapsratene kort tid etter at han kom med dem, med vekt på de ukrainske tapene og med påstanden om at «uten å spesifisere antall russiske ofre», sa Putin at antallet [russiske] uopprettelige tap var minst fem ganger mindre enn tilsvarende for Kievs styrker».
Levada gjennomførte sin hjemmeintervjuundersøkelse over hele landet den siste uka i mai. Intervjuet inneholdt faste og åpne spørsmål.
Målingen hadde kjørt en lignende undersøkelse to måneder tidligere i mars; les resultatene publisert på engelsk her. I denne tidligere rapporten brukte Levada det åpne spørsmålet for å avdekk spekteret av russiske offentlige syn på krigens sluttmål. «I følge dataene fra de åpne spørsmålene – når det ikke blir gitt noen hint, men svarene er registrert fra respondentens ord og deretter kombinert i semantiske grupper – blant tilhengere av fortsettelsen av fiendtlighetene, forklarer 40% av respondentene deres mening ved å si at ‘det er nødvendig å fortsette til slutten’, ‘fullføre det som ble startet’. 17% sa at «det er nødvendig å ødelegge fascismen». Oppfatningen om at ‘fredssamtaler er ubrukelige’, ‘vil føre til ingenting’ og ‘det er nødvendig å beskytte og sikre Russland’ uttrykkes av henholdsvis 15% og 14% av de spurte».
Fra den siste undersøkelsen av offentlig holdning til krigen, publisert 4. juni, rapporterer Levada at mer enn halvparten av russerne (55%) følger krigsnyhetene nøye – 19% veldig nøye, 36% ganske nøye. Eldre russere (55 år og oppover) følger mye tettere med enn de unge under 24 år. De eldre russerne ser på TV som sin primære kilde; de unge ser på internettkilder, som Youtube.
Ifølge Levada-rapporten er «offentlige vurderinger av den russisk-ukrainske konflikten stabile. Mer enn halvparten av de spurte følger situasjonen ganske nøye. De fleste støtter handlingene til de væpnede styrkene i den russiske føderasjonen. Halvparten av respondentene mener det er nødvendig å gå videre til fredsforhandlinger — 43 % er for å fortsette militære operasjoner, deres andel har vokst de siste månedene. Flertallet er imidlertid ikke klare til å gi innrømmelser angående Ukraina, og denne andelen vokser. Russere anser utveksling av krigsfanger og en våpenhvile som akseptable betingelser for å signere en fredsavtale, mens tilbakeføringen av de nye [Donbass]-regionene og Ukrainas tilslutning til NATO er fullstendig uakseptable. Hvis det var en mulighet til å gå tilbake i tid og enten kansellere eller støtte starten av [Spesial Military Operation], ville litt mer enn en tredjedel av respondentene omgjøre denne avgjørelsen (deres andel har gått litt ned de siste månedene)».
Støtten til det russiske militæret er opptil 79% – 83% i den eldre befolkningen, 85% blant innbyggerne i Moskva, 87% av de som er avhengige av TV som kilde.
Kilde: https://www.levada.ru/
Undersøkerne stilte sine respondenter det hypotetiske spørsmålet om å gå tilbake i tid for å si om de, hvis de kunne, ville støtte eller motsette seg den spesielle militære operasjonen (SVO på russisk). Dette er en uvanlig test på om resultatene av krigen til dags dato får publikum til å ha betenkninger. Halvparten av respondentene sa at de ville ha støttet starten av SVO – dette er opp 7 prosentpoeng siden siste måling i oktober 2023.
Når det gjelder framtida, avslører meningsmålingen at offentlig støtte for å oppnå krigssluttmålene først annonsert i februar 2022 ikke har vaklet. «Tre fjerdedeler av respondentene (76%) mener at Russland ikke bør gi innrømmelser til Ukraina for å få slutt på den militære konflikten og signere en fredsavtale. 17% sier at Russland bør gjøre innrømmelser. Dette forholdet har holdt seg praktisk talt uendret det siste året siden februar 2023».
Hvilke krigssluttmål kan det forhandles om?
«Spørsmålet ble stilt for tredje gang om hvilke betingelser for å inngå en fredsavtale som er å foretrekke og hvilke som er uakseptable. Meningen om våpenhvile, utveksling av krigsfanger og retur av LDPR [Folkerepublikkene Lugansk Donetsk] til Ukraina har endret seg lite: det store flertallet av respondentene anser utveksling av krigsfanger å foretrekke eller tillate (94%); en våpenhvile anses å være å foretrekke eller tillatt av mer halvparten (60%) av respondentene; og tre fjerdedeler av respondentene anser det å oppgi LDPR som uakseptabel (74%)».
«Når det gjelder to andre forhold, har opinionen i samfunnet endret seg – for eksempel siden februar 2023 har andelen respondenter som anser returen av Zaporozhye- og Kherson-regionene som uakseptabelt økt med 7 prosentpoeng (73% i mai 2024), og andelen av respondentene som anser Ukrainas tilslutning til NATO som uakseptabel (83% i mai 2024) har økt med 7 prosentpoeng».
Levada undersøker offentlighetens mening om Putins prestasjoner hver måned. I mars- og mai-målingene var presidentens rating 87%. Dette topper det siste tiåret av hans månedlige rangeringer bortsett fra midten av 2015, da offentlig godkjenning for Putin nådde 89%.
Denne artikkelen ble publisert på Dances with Bears.
