oss 100 kroner!
Ikke siden den siste 1. mai før siste verdenskrig, blir 1. mai i dag markert med ei dystrere framtid. Hele den europeiske og norske eliten ivrer etter å kaste befolkninga si foran kanonene. Krigsentusiasmen er høy, kunnskapen lav og seierssikkerheten overveldende. Samtidig kuttes det i pensjoner, helse og velferd. På toppen av det hele settes det for første gang i historia inn en samla vestlig offensiv for å skru levestandarden tilbake. Det grønne skiftet vil ribbe oss for alt fra velferdsgoder til livstrivsel. Aldri før i historia har så mange krefter satt så mye inn på å frata oss så mye og sette oss så langt tilbake som det grønne skiftet. For de fleste av oss.
Dette er rammebetingelsene for Norges og Europas folk i dag. Det er ikke bare det at tiltaka strammes til. At rammebetingelsene blir verre. Men det finnes ikke ledere som kan hjelpe til med å hindre dette. De som kunne og burde vært våre ledere, er i ledelsen for nedskjæringene. De tilbyr oss helt andre kamper. Oppdager allverdens minoriteter og rensker ut alle som ikke følger «den rette linja». Som Ap-lederne som kontrollerer LO og som lurer oss med floskler som «alle skal med». De som alt på 1970-tallet raskt og lojalt fulgte opp de mektigste kapitalkreftenes krav om brudd med etterkrigstidas bidrag til gjenoppbygginga. I tillegg er de mest opptatt av å underordne seg EU og USA i håp om endelig å få litt ros av de mektigste.
Å la seg lede av dem som kaller seg sosialdemokrater, som Ap, var lenge før 2005 et sjølbedrag. I dag er det et svik å underkaste seg dette sjiktet og rose det for å stå for ei riktigere framtid.
De som står i spissen for denne omfattende nedskjæringspolitikken møter heller ikke motforestillinger. De som kunne og burde vært i opposisjon er blitt de ivrigste støttespillerne deres. Ingen i Norge tror mer på den ledende og aggressive og imperialistmakta i verden enn de som bruker ordet kommunisme i et sted i partiprogrammet. Akkurat som de tyske lederne under første verdenskrig som oppildna arbeiderne og gymnasiastene til å finne sin død i skyttergravene.
Den kommende uunngåelige og sterkt ønska krigen sammen med nedskjæringene og det fattigdomsskapende tiltaket «det grønne skiftet» viser oss ei dyster framtid. Om vi ikke klarer å organisere oss og skaffe oss ledere. Rekker vi det før det er for seint?
Denne artikkelen ble publisert 1. mai 2024 av Politikus.
