Hva betyr det at samfunnet har blitt prinsippløst?
Før var det et prinsipp at journalister skulle være beskrivende og objektive.
Det var ikke journalistenes oppgave å ta parti med noen.
Idealet i demokratiet var at voksne folk fikk objektive beskrivelser av ting som hadde skjedd, og siden de var voksne, kunne de gjøre seg opp sin egen mening basert på de nøytrale opplysningene.
Det var dette som var mangfold. Folk gjorde seg opp forskjellige meninger basert på opplysningene, men det var slik det skulle være i demokratiet.
Gradvis har journalistenes holdninger endret seg i retning nannystaten – eller diktaturet om du vil.
Det betyr elitestyring. Det er derfor det samme åndssnobberiet snakker ned populisme som på mange vis betyr folkestyre.
«Eliten» ser åpenbart på seg selv som opphøyet, og tenker nok at de må dandere nyhetene på en pedagogisk måte, slik at folket – som de åpenbart tenker er uendelig dumme – slipper å finne ut ting selv – siden det kan de ikke – kun eliten kan det.
Her er et eksempel på hvordan NRK jobber:
Mange husker sikkert «klossmajoren» Donald Trump da han besøkte statsoverhodet i Japan.
I Japan har man lang tradisjon med karpefisk i disse nydelige hagedammene.
Trump skulle mate karpene sammen med den japanske statsministeren.
I NRK viste de den «klossete» Trump som «bare helte hele begeret i dammen på en gang», og alle lo av Trump.
Det NRK ikke viste, var hele klippet der statsministeren helte hele begeret, mens Trump på diplomatisk vis etterlignet verten.
NRK løy. Ja, det er å lyve. De kan saktens prøve seg på at det var ikke direkte løgn, som en tolv år gammel lurendreier som holder lygekryss fordi han har ikke lært forskjell på rett og galt enda.
Men nei. NRK lyver. Ferdig snakka. De tror de har rett til å lyve, fordi de tilhører jo eliten, og seerne er jo så dumme at de kan ikke håndtere sannheten.
Jo, men jeg liker ikke Donald Trump uansett, så det raker ikke meg, vil mange si.
Da er du en prinsippløs fjott uten karakter, som bare vil vite det som nører opp om det du «vet» fra før, og som ikke fortjener å ha det godt. Godtar du falskheten, så er du selv falsk.
Det betyr at du ikke har moralsk kompetanse til å leve i, og å opprettholde et demokrati. Vi kan ikke bygge et samfunn på voksne folk som lyver for hverandre.
Donald Trump er i dette tilfellet bare en test på om du er prinsippfast eller ei.
Sannheten er noen ganger ubehagelig, som for eksempel at ingen fikk Trump til å gå til krig, slik fredsprisvinneren Barack Obama gjorde til gagns.
Da kan vi ikke oppføre oss som barn – eller som noen middels NRK-ansatte, som ser ut til å ikke vedkjenne seg dette faktum, fordi det passer ikke inn i narrativet.
Minner om at NRK påstod at den antivirale medisinen Ivermectin, som fikk nobelprisen til bruk på mennesker, var en farlig medisin, og var ment for hester.
Tydeligvis hadde de et budskap de ville fortelle, og for å forsterke dette, tok de en skrøne.
Mer og mer forskning viser at den virket. Farlig var den i hvert fall ikke, da den er brukt i milliarder av doser i årtier.
Senere påstod de at mRNA-vaksinen var trygg og effektiv.
Det var selvsagt helt umulig å vite på et tidlig stadium, og uten at Pfizer hadde målt verken reduksjon i dødsfall, sykehusinnleggelser eller smittespredning i sin egen digre placebokontrollerte studie (44.000 deltakere).
Igjen tok de en skrøne. Nå vet vi at mRNA-«vaksinen» ikke virket, og at den er livsfarlig.
Dette er ille nok, for når NRK drar løgnen inn i medisin, kvester de, gir tapte leveår, og dreper.
Men det viktigste er at majoriteten av journalister jobber intenst med å avvikle det samfunnet som er godt å bo i.
De jobber med å avvikle de demokratiske prinsippene, og demokratiet. I demokratiet er idealet å snakke sant, mens i det totalitære diktatur er det motsatt.
De jobber i praksis med å innføre diktatur. De fleste av journalistene og andre som ser på seg selv som en meningselite, vet det nok ikke selv.
Det eneste de trenger å gjøre er å begynne med prinsipper igjen, også når det gjør vondt, og å snakke sant. Så enkelt.
Kun ved å ta tilbake de demokratiske prinsippene og sannheten, kan folket kontrollere makten, slik som var idealet for få år siden.
Det er i diktaturet at makten – og den fjerde statsmakt – tillates å se på folket som en «basket of deplorables».
Alle disse åndssnobbene, som forakter folket så intenst at de lyver for dem, tenker vel sjeldent over at de ikke er så unike som de kanskje tror.
Det er mer vanlig enn uvanlig i dag å ha gått på skoler i øst og vest, og latt seg indoktrinere til hvem de skal avsky og forakte.
Åndssnobbene utgjør en meget stor del av folket, og skal snart erstattes av kunstig intelligens og roboter.
De vil aldri få noen takk fra de globale føydalherrene som har skolert dem til å lyve dagen lang for å beskytte de kommersielle narrativene, og å forakte sin neste.
De vil heller ikke få takk fra dem de foraktet vil jeg tro. De er nødt til å komme i en eksistensiell skvis før eller senere.
Når ingen lenger har bruk for deres ryggløshet og uendelige falskhet, hva skal de da ta seg til?