Hjem Internasjonalt

Larry Johnson: Står Europa på randen av krig med Russland og Iran?

0
Larry Johnson og Glenn Diesen. I bakgrunnen Irans president Masoud Pezeshkian og Vladimir Putin.

Larry Johnson, tidligere etterretningsanalytiker i CIA og antiterrorrådgiver i det amerikanske utenriksdepartementet, hevder at Russland nærmer seg en avgjørende militær seier i Ukraina, samtidig som vestlige regjeringer fortsetter å gi et misvisende bilde av virkeligheten på slagmarken.

Av Glenn Diesen

Samtidig truer den stadig mer tilspissede konfrontasjonen med Iran Europas sikkerhet og økonomiske stabilitet. Dette skaper en situasjon der Europas fortsatte støtte til Washingtons kriger kan bli umulig å opprettholde.

Russland vil ikke inngå kompromisser om sine territorielle krav

De siste forhandlingene mellom Vladimir Putin og de amerikanske representantene Steve Witkoff og Jared Kushner førte ikke til noen vesentlige framskritt.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Russland har fastholdt sitt standpunkt om at Krim, Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson skal forbli russiske.

Ukraina må trekke sine styrker ut av de gjenværende områdene som Moskva gjør krav på, eller risikere at Russland til slutt erobrer dem gjennom militære operasjoner.

Dersom krigen fortsetter, kan ytterligere territorier, potensielt også Kiev og Odessa, bli russiske militære mål.

Det grunnleggende problemet er fortsatt Washingtons avvisning av å ta Russlands sikkerhetsbekymringer på alvor.

I desember 2021 foreslo Moskva en revidert europeisk sikkerhetsarkitektur, men Biden-administrasjonen avviste til slutt reelle begrensninger på NATOs militære utplasseringer.

Denne avvisningen bidro til å skape forutsetningene for Russlands militære intervensjon.

Vestlige fortellinger skjuler Ukrainas militære nederlag

Vestlige påstander om at Russland har kjørt seg fast i en frossen konflikt, gir et grunnleggende feilaktig bilde av situasjonen på slagmarken.

Russland har en overveldende overlegenhet når det gjelder artilleri, droner og glidebomber.

Den russiske militærstrategien konsentrerer seg om å ødelegge de ukrainske styrkene snarere enn bare å erobre mest mulig territorium.

Utvekslingen av levningene etter falne soldater, som foregår under Røde Kors’ oppsyn, gir en viktig indikasjon på ubalansen.

Det skal angivelig ha blitt overlevert rundt 30 ukrainske soldatlik for hvert russiske soldatlik.

Vestlige vurderinger som framhever enorme russiske tap, samtidig som de bagatelliserer de ukrainske, inngår i en informasjonsoperasjon som har til hensikt å overbevise europeerne om at Russland fortsatt kan beseires.

Russland har også utvidet sine militære styrker tilstrekkelig til å kunne gjennomføre samtidige operasjoner på flere frontavsnitt, blant annet i Kharkov, Sumy, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson.

Ukraina mangler i økende grad mannskaper til å stå imot disse framrykningene.

Det er en betydelig mulighet for at Russland innen neste vår kan kontrollere de ukrainske områdene øst for elven Dnepr.

NATO-intervensjon kan føre krigen til europeiske byer

Etter hvert som Ukrainas militære stilling forverres, kan europeiske regjeringer komme til å vurdere direkte militær intervensjon.

Russland har uttrykkelig advart om at franske, britiske eller tyske soldater som går inn i Ukraina, vil bli legitime militære mål.

Europeiske land som deltar i angrep mot Russland, kan på samme måte bli utsatt for gjengjeldelsesangrep.

Dette åpner for muligheten for at krigen kan spre seg til europeiske byer som hittil har vært uberørt av kamphandlingene.

Samtidig fortsetter amerikanske etterretningsorganisasjoner og militære institusjoner å støtte ukrainske operasjoner mot Russland, til tross for Trump-administrasjonens diplomatiske anstrengelser.

Irans advarsler må tas på alvor

Europa står overfor enda en risiko for opptrapping gjennom sin deltakelse i amerikanske militæroperasjoner mot Iran.

Iran har advart om at europeiske baser som støtter angrep mot iransk territorium, kan bli angrepsmål.

Militære anlegg i Storbritannia, Tyskland, Italia, Hellas og Tyrkia kan potensielt være sårbare for iranske raketter.

Irans demonstrerte evne til å avfyre raketter mot Diego Garcia, rundt 4000 kilometer unna, utfordrer tidligere amerikanske etterretningsvurderinger av landets militære kapasitet.

Advarsler om nye iranske våpen med større rekkevidde, høyere presisjon og økt kapasitet til å bære stridshoder bør derfor tas alvorlig.

Krigene har allerede smeltet sammen økonomisk

Konfliktene som involverer Russland og Iran, har i praksis smeltet sammen gjennom sine økonomiske konsekvenser.

Det amerikansk-israelske angrepet mot Persiabukta forstyrret forsyningene av olje, flytende naturgass, råstoffer til kunstgjødsel, svovel og helium.

Den første knappheten ble midlertidig skjult av oljeleveranser som allerede var underveis, og uttak fra strategiske reserver.

Disse bufferne er nå blitt redusert, noe som gjør verdensøkonomien utsatt for vedvarende forsyningsmangel og stigende energipriser.

Skadene på energiinfrastrukturen i Gulf-regionen kan ta flere år å reparere, særlig etter ytterligere angrep mot saudiarabiske anlegg.

Europa er spesielt sårbart.

Stigende energikostnader svekker den europeiske økonomien og reduserer Europas evne til å fortsette å finansiere og forsyne Ukraina.

Økonomisk press kan tvinge Europa til å endre kurs

Det finnes ingen umiddelbar diplomatisk løsning.

I stedet vil forverrede økonomiske forhold sannsynligvis føre til økende folkelige protester og politisk ustabilitet.

Den europeiske befolkningen vil i stadig større grad kreve at regjeringene omdirigerer ressurser fra Ukraina til innenlandske behov.

Avhengigheten av dyr amerikansk energi vil også skjerpe motsetningene mellom Washington og USAs europeiske allierte.

Til syvende og sist kan dette presset føre til et politisk brudd mellom Europa og USA.

Europeiske regjeringer kan i økende grad komme til å stille spørsmål ved hvorfor de fortsetter å kjøpe dyr amerikansk energi i stedet for å gjenopprette tilgangen til billigere russisk olje og gass.

Kombinasjonen av russisk militær framrykning, risikoen for iranske gjengjeldelsesangrep og langvarige økonomiske forstyrrelser presser Europa i retning av en grunnleggende revurdering av forholdet til Washington.

YouTube player

Denne artikkelen ble publisert på Greater Eurasia.

Forrige artikkelMI5 vil sabotere lov som begrenser etterretningstjenestens mulighet til å lyve for offentligheten