
For ett år siden falt El Fasher i Darfur etter 18 måneders beleiring. I løpet av tre dager ble mer enn 6000 mennesker drept. Sivile ble henrettet på flukt, mange på grunn av sin etniske bakgrunn, og kvinner ble voldtatt. FNs granskningskommisjon fant tydelige kjennetegn på folkemord.
Verden var advart. Likevel ble massakrene ikke stanset. Hva har verdenssamfunnet lært av El Fasher? Og hva er gjort for å forhindre nye massakrer?
Krigen mellom regjeringshæren (SAF), ledet av Abdel Fattah al-Burhan, og Rapid Support Forces (RSF), ledet av Mohamed Hamdan Dagalo (Hemedti), har pågått siden april 2023. Begge deltok i kuppet som stanset overgangen til sivilt styre i 2021. Bak maktkampen ligger tiår med autoritært styre, marginalisering og kamp om ressurser. Dødstallene er svært usikre, med anslag fra 150.000 til 400.000 som følge av krig, sult og sykdom. Over 14 millioner er drevet på flukt, og rundt 33 millioner trenger humanitær hjelp.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herDe forente arabiske emirater spiller en sentral rolle i Sudans krigsøkonomi. Store mengder sudansk gull omsettes gjennom Dubai, blant annet fra områder i Darfur der RSF kontrollerer gullforekomster. Inntektene finansierer RSFs krigføring. Emiratene er også gjentatte ganger anklaget for å forsyne RSF med våpen og droner, blant annet via Tsjad. Emiratene avviser anklagene.
I juli innførte EU forbud mot handel med sudansk gull for å begrense krigens finansiering. Norge har sluttet seg til tiltakene. Forbudet omfatter også indirekte handel gjennom tredjeland. Men foreløpig er det vanskelig å fastslå om sanksjonene har redusert finansieringen av krigen i særlig grad. Når handelen går gjennom internasjonale nettverk, blir håndhevingen avgjørende.
Skal sanksjonene få reell virkning, må EU også være villig til å utfordre de økonomiske forbindelsene til land som bidrar til å holde krigen i gang.
Emiratene har gjennom investeringer, handel og sikkerhetspolitisk samarbeid knyttet USA og europeiske land tett til seg. Storbritannia illustrerer dilemmaet: Landet fordømmer massakrene og krever stans i våpenforsyningene, men fortsetter våpeneksporten til Emiratene. Amnesty International har krevd eksportstans på grunn av risikoen for at utstyr havner hos RSF.
«Hva har verdenssamfunnet lært av El Fasher?»
Britiske diplomater er beskyldt for å forsøke å dempe kritikken av Emiratenes rolle i Sudan. Samtidig fastholder britiske myndigheter at deres gjennomgang av eksportlisenser ikke har avdekket bevis for at britiske våpen brukes i Sudan. Men hvorfor fortsetter våpeneksporten til et land som anklages for å forsyne RSF med våpen og droner?
Også regjeringshæren mottar støtte utenfra, blant annet fra Egypt, Iran og Tyrkia, og er anklaget for alvorlige krigsforbrytelser. Begge parter tjener på en krigsøkonomi som gir militære eliter makt og ressurser.
Ett år etter El Fasher kommer nye advarsler fra El Obeid i Kordofan. RSFs droneangrep rammer sivile, rundt en halv million sivile er truet. FN rapporterer om vilkårlige arrestasjoner og tortur begått av regjeringshærens sikkerhetsstyrker. Skal verden igjen nøye seg med fordømmelser?
Ingen kan fastslå at krigen ville vært over uten utenlandsk støtte. Men sterkere press, effektiv håndheving av våpenembargoer og tiltak mot finansielle nettverk som muliggjør våpenleveranser, kunne svekket krigføringen. En fredsavtale som bare fordeler makten mellom generalene, vil heller ikke gi Sudan demokrati som de kjempet for i 2019. Frivillige i Emergency Response Rooms holder mennesker i live med mat, helsehjelp og evakuering. Men sivilsamfunnets mot kan ikke erstatte internasjonal handling.
El Fasher viste konsekvensene av advarsler uten handling. El Obeid viser at ansvaret består. EUs sanksjoner er et skritt i riktig retning, men må følges av press mot dem som finansierer og muliggjør krigen – også når det utfordrer Vestens allianser.
Ett år etter El Fasher er konklusjonen ubehagelig, men vanskelig å komme utenom: Hensynet til våpenhandel og strategiske interesser veier fortsatt tyngre enn sudanske menneskeliv. Ville verdens reaksjon vært like svak dersom massakrene hadde funnet sted i Europa?
Anders Breidlid (Professor, Oslomet) publiserte denne artikkelen først i avisa Klassekampen 5. november.
Gjengitt etter Trønderrød.
Darfur er en region i den vestre delen av Sudan som dekker omtrent 493 180 kvadratkilometer og består av fem delstater: Vest-, Nord-, Sør-, Sentral- og Øst-Darfur. Navnet betyr «furfolkets hjem».

oss 150 kroner!


