oss 150 kroner!
Det politiske Norge slutter aldri å overraske, men noen ganger bikker realismen over i ren satire. I et intervju i Dagsavisen røper tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes at han har funnet seg et nytt forbilde på Stortinget: Høyres Peter Frølich.
Når en profilert politiker fra ytre venstre trekker frem en av de mest uttalte pådriverne for militær eskalering og våpensendinger som en han «har sans for», er det ikke bare et utslag av borgerlig høflighet. Det er hesteskoteorien utfoldet i praksis.
Våpenbrorskap over fløyene
Peter Frølich (H) har markert seg tungt gjennom sitt engasjement for å sende tyngre og mer offensive våpen til Ukraina. At en Høyre-mann gjør dette, overrasker ingen; det følger tross alt partiets tradisjonelle NATO-linje. Men at Bjørnar Moxnes – arkitekten bak Rødts historiske snuoperasjon i våpenspørsmålet – nå åpenlyst flørter med denne fløyen, etterlater en emmen smak av politisk opportunisme.
Hvor ble det av den prinsipielle krigsmotstanden? Rødt var en gang et parti som analyserte konflikter uavhengig av stormaktenes propaganda, og som advarte mot å helle bensin på geopolitiske bål. Under Moxnes’ ledelse begynte partiet en glideflukt som endte med at de godtok våpensendinger. Med hans siste hyllest til Frølich er sirkelen sluttet: Den radikale fredsbevegelsen har abdisert til fordel for tverrpolitisk konsensus i krigsspørsmål.
Prisen for å passe inn
Det er nærliggende å spørre hva som driver dette hamskiftet. Er det et genuint ideologisk skifte, eller er det et desperat forsøk på å forbli spiselig i den maktpolitiske varmen?
- Prinsippløshet: Når forskjellene mellom Rødt og Høyre viskes ut i utenrikspolitikken, mister velgerne et reelt fredsalternativ.
- Strategisk tåkelegging: Ved å hylle motstandere på høyresiden flyttes fokus bort fra venstresidens tradisjonelle analyser av imperialisme og maktbalanse.
Når man ser denne iveren etter å omfavne Stortingets fremste forsvarshauk, melder den uunngåelige tanken seg: Var det ikke tross alt bedre da Moxnes brukte tiden sin på å plukke ut solbriller i taxfree-butikken?
Et etterspill uten retning
Det famøse solbrilletyveriet førte til hans avgang som partileder, en sak som i det minste bare rammet hans egen verdighet og lommebok. Det var pinlig, javel, men det var tross alt ufarlig for kongerikets utenrikspolitiske linje.
Når han nå i stedet plukker ut krigshissere som politiske forbilder, er konsekvensene langt mer alvorlige. Det vitner om en politiker som har mistet sitt ideologiske kompass og i stedet navigerer etter hvor vinden blåser i korridorene på Stortinget. Venstresiden trenger ikke omreisende i politisk konsensus som nikker anerkjennende til Høyres militarisme. Vi trenger opposisjon, prinsipper og en uredd stemme mot eskalering.
Hvis alternativet er å dilte etter Peter Frølich, hadde det vært langt bedre for fredsbevegelsen om Moxnes holdt seg til moteavdelingen.
Hilsen fra Frøya
Steven Crozier
Et eksempel på Peter Frølichs store engasjement for Ukraina, slik Moxnes uttrykker det, er hans klippefaste støtte til nazistene i Ukraina:
