Hjem Energi

Eksperter advarer om kaskadekriser som kan velte den globale økonomien

0
Krigen mot Iran kan få globalismens korthus til å falle.

I en analyse som er utført av Craig Tindale peker han på de systemiske risikoene forbundet med en hypotetisk fullstendig lukking av Hormuzstredet. Vi har gjengitt hovedpunktene i denne analysen og kommentert dem her:

Men Tindale er ikke den eneste som ringer alarmklokkene. Observer Research Foundation (ORF) beskriver Hormuz som et «systemisk risiko» for global energi- og handelsikkerhet, der en langvarig ustabilitet kan overføre regionale konflikter til bred global økonomisk ustabilitet via sammenkoblede forsyningskjeder. De peker på spillovers langt utover energi, som skyhøye maritime fraktrater, forsikringskrise og handelsforstyrrelser som rammer alt fra farmasøytika til elektronikk.

Lignende advarsler kommer fra StoneX, som snakker om overgangen fra «price shock» til «flow shock» – en kvantitativ mangel som penetrerer dypere inn i inflasjon og andre sektorer, potensielt med systemisk kollaps hvis avbruddet varer lenge.

The Conversation kaller det en «chokepoint failure» som utløser kaskadeeffekter på tvers av globale systemer, og understreker at avbrudd i forsyning av olje og gass raskt oversettes til bred ustabilitet i forsyningskjedene. Dette kan markere et vendepunkt for globaliseringen, der avhengigheten av Midtøsten viser seg som en fatal svakhet. The Conversation peker på at Hormuz-stengning ikke bare rammer energiforsyninga, men også en tredjedel av global gjødselhandel, noe som destabiliserer landbrukskjeder allerede sårbare etter Ukraina-krigen.

På LinkedIn diskuteres kaskader av omdirigering, blokkeringer og alvorlige forskyvninger i det globale maritime nettverket, der tidlige effekter er konsentrerte, men senere kaskader blir diffuse og umulige å beskytte seg mot.

Fortune magazine beskriver stenginga som noe som «knuser den gamle verdens energisystem», med brudd i logistikken som fører til redusert tankerflåte, rekordhøye fraktkostnader og potensielle sekundære katastrofer som oljefelt som brenner eller miljøulykker.

Patrick Penfield fra Syracuse University understreker at krigen forstyrrer bredere kjeder utover olje – inkludert farmasøytika fra India, halvledere fra Asia og gjødsel fra Midtøsten-derivater. «Betydningsfulle innvirkninger på globale forsyningskjeder,» sier han, og peker på økende risiko for knapphet jo lenger konflikten varer.

Institusjoner som Goldman Sachs, UBS og Barclays modellerer scenarier med olje over 100–200 dollar fatet, inflasjonsøkning på 0,6–0,7 prosentpoeng globalt, og resesjonsrisiko spesielt for import-avhengige økonomier i Asia.

cnbc.com fokuserer på shipping, forsikring, valuta og framvoksende markeder, men understreker at de ultra-detaljerte industrielle kjedene – som Tindale beskriver – ofte undervurderes.

Andre medier som Sky News, NPR og Wilson Center kaller det «global economy’s worst nightmare», med kaskadeeffekter som inflasjon, mangler i MRI-skannere og quantum computing via halvledere, og bred destabilisering.

Helima Croft fra RBC sammenligner det med 1970-tallets oljekrise, mens Reuters advarer om at iranske droner og miner kan forlenge avbruddet i måneder.

Les:

Beyond Barrels—The Cascading Impacts of a Strait of Hormuz Closure

India, verdens mest folkerike stat, importerer 64% av sitt urea-forbruk fra Gulfstatene. Urea brukes i produksjonen av kunstgjødsel.

Denne krigen, som er drevet av USA og Israels angrep på iransk ledelse og infrastruktur, viser hvordan geopolitisk arroganse fra vestlige hegemonier kan utløse ei krise som rammer de svakeste hardest.

Mens BlackRock stenger døra for uttak fra sine fond midt i panikken, sitter vanlige folk igjen med regninga: Høyere priser på mat, drivstoff og alt annet. Hormuz-krisa kan bli det som tipper balansen mot en irreversibel nedgang. Hvis konflikten varer uker eller måneder kan det allerede være for seint å avverge polykrisa.

Også Yves Smith i Nakedcapitalism.com har notert seg Craig Tindales analyse og oppfordrer alle til å lese den i sin helhet.

Systemic Risk: A 12-Order Cascading Analysis of a Zero-Flow Strait of Hormuz Closure.

Og den sindige Aurelien sier at analysen får «håret til å stå rett til værs».


Forrige artikkelUSA og Israels krig mot Iran – kommer vi til å lære noe av det som skjer nå?
Neste artikkelNår EU snakker om «regelbasert verdensorden» – hvem er det egentlig som skriver reglene?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).