oss 150 kroner!
Næringskomiteen i Stortinget kom med forslaget 12. februar 2026: «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at bruk av metanreduserende fôrråvare ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd, slik det er varslet i sluttprotokollen for jordbruksavtalen 2025».
Av Folkebevegelsen mot Metanhemmer.
Slik sett så blir bruk av metanhemmer frivillig fra 2027, det vil si bonden mistar ikke produksjonsstøtta slik som det låg fast i avtalen og det er bra, men med et populistisk økonomisk klimatiltak kan bonden kanskje i neste omgang vere den som må bruke metanhemmar allikevel, slik som Arla i Danmark som gir tilskudd 30 øre pr l melk, ville TINE kunne gjort det samme? med historien som dei har så hadde dei nok ikke blinka ett sekund, så eit forbud på Bovaer hadde vore det beste, det kom inn over 2500 høringssvar og nesten 40.000 stemmer fra opprop.net som seier nei til Bovaer i Norsk Landbruk, samt grupper på nett med over 80.000 Tydelige signal fra folket og forbrukere som vil ha noe så enkelt som rein mat.
Behandling i Stortinget
Saken skal opp i Stortinget 26. februar og stemmes over, vi i Folkeaksjon mot metanhemmer vil jobbe for å få flertall for følgende andre forslag som kom opp i næringskomiteen og håper du kan støtte oss.
1. Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
Stortinget ber regjeringen stanse all bruk og videre utprøvninger av tilsetningen Bovaer, og ikke tillate innføringen av tilsvarende kunstige produkter.
2. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Stortinget ber regjeringen prioritere klimatiltak som gir varig klimaeffekt og samtidig styrker agronomien og selvforsyningen i arbeidet med å nå landbrukets klimamål.
Bovaer er godkjent
Vår kritikk av produktet Bovaer hviler på fakta: Dokumenterte nedsatte produksjonseffekter, uavklarte biologiske prosesser, dyrevelferd og fravær av en seriøs samfunnsøkonomisk analyse. Det er korrekt at Bovaer er godkjent. Men godkjenning betyr ikke at alle faglige spørsmål er avklart. Hovedtyngden av forskningen har vært rettet mot metanreduksjon — ikke langsiktige konsekvenser for dyrehelse, produksjon og biologisk bærekraft i et kommersielt driftssystem.
Detnyeste fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er at Bovaer som er oppgitt reduksjon til 30% ved målinger har snitt på 10% reduksjon.
Danske studier fra Aarhus viser i gjennomsnitt rundt 7% lavere fôropptak og ca. 3% reduksjon i melkeytelse. Dette er ikke trivielle avvik. I husdyrfysiologi er fôropptak direkte koblet til energibalanse, helse, fruktbarhet og levetid. Når fôropptaket går ned, betyr det at kua presses til å produsere fra egne reserver. Over tid er dette en kjent risikofaktor for metabolsk stress. Dyr blir syke, det er bare snak om tid.
Dyrevelferd
Dyrevelferdsloven krever at dyr ikke utsettes for unødvendig belastning, og at produksjonssystemer skal bygge på dokumentert kunnskap. Når forskere selv på NMBU erkjenner at man ikke fullt ut forstår de biokjemiske prosessene i vomma – blant annet hydrogenomsetningen – er det et åpent spørsmål om føre-var-prinsippet faktisk blir fulgt.
Det finnes per i dag ingen helhetlig offentlig utredning som vurderer Bovaer opp mot norsk dyrevelferdslovgivning og rettspraksis. Å rulle ut et nasjonalt tiltak uten en slik vurdering er ikke bare politisk dristig — det er juridisk problematisk.
Så kommer økonomien
Når melkeytelsen faller, må produksjonstapet kompenseres. Det betyr flere dyr, høyere kostnader per liter melk, eller begge deler. Samtidig er metanreduksjonen i praktiske forsøk langt lavere enn de mest optimistiske anslagene — ofte i området 8–12%.
Da sitter man igjen med et klimatiltak som:
- gir produksjonstap,
- øker kostnader i landbruket,
- har usikker langtidseffekt
- og leverer relativt begrenset klimaeffekt.
Foreløpige samfunnsøkonomiske beregninger plasserer kostnaden per tonn CO₂-ekvivalent til ca. 10.000 pr /co2 tonn. Dette er langt over markedspris i kvotesystemet. Det betyr at dette kan bli et av de dyreste klimatiltakene i norsk historie – for et utslipp som inngår i et biologisk kretsløp der metan brytes ned og reabsorberes gjennom fotosyntesen.
Dette er ikke klimafornektelse. Det er elementær kost/nytte-analyse.
Politikere som ber om pause og ny vurdering driver ikke med populisme. De ber om det som normalt kreves før man griper inn i matproduksjon: solid dokumentasjon, juridisk avklaring og økonomisk rasjonalitet.
Når et tiltak strider mot grunnleggende krav til dyrevelferd, er også videre utredning irrelevant. Slik loven er utformet, og rettspraksis viser, er den videre bruken av Bovaer et brudd på både lov og rettspraksis. Bovaer er uforenelig med god dyrevelferd. Derfor er eneste ansvarlige løsning et permanent stopp.
Folkebevegelsen mot Metanhemmer
