oss 150 kroner!
Det politiske samrøret viktigere enn lovbrudd. Søkelys på Søreide og Støre
Når det nå er tatt ut siktelser for korrupsjon mot tre personer, må vi ikke glemme at det viktige politisk er avsløringa av en nasjonal utenrikspolitisk elite med ubegrensa midler til nasjonal og internasjonal finansiering: Samrøret i det humanitærpolitiske komplekset.
Enkeltpersoners lovbrudd er ikke så viktig som hele organiseringa og den politiske kulturen som har gjort de norske diplomatene, utenriks- og statsministre og Nobelkomiteens medlemmer attraktive.
Situasjonen er ikke på noen måte redda for det norske politiske miljøet og det humantærpolitiske komplekset om ingen blir tiltalt eller straffa. Tapet av politisk verdighet for den norske politiske eliten og deres støttespillere står likevel igjen.
En kulturevolusjon for UD blir for smått. Norge trenger en helt ny utenrikstjeneste.
I VG.no nylig ble en tegning av Roar Hagen lagt ut. Den tar situasjonen og aktørene på kornet. Tre personer går under Skiltet Avgang/Departure mot avgangen på en flyplass. Først går Ine Eriksen Søreide med en halvstor trillekoffert i venstre hånd med påskriften Fortiden. I høyre hånd kommer hun med en kjempestor trillekoffert der det står IPI, Clinton Foundation, naivitet, Humanitær stormakt og WEF på. Kofferten er så stor og tung at hun må ha hjelp til å trille den: av Espen Barth Eide! Bakerst av de avgangsreisende kommer Jonas Gahr Støre med en ganske stor trillekoffert der det på den øverst står Rød-Larsen og lenger ned står det Dialogue.
Flere spørsmål om Søreide
Høyre prøvde å ta regien nylig for å kunne lansere en «rein og ubrukt» Søreide som ny leder i Høyre til helgen. Hun vedgikk at hun kunne gjort mer i 2021 enn bare å sende anklagene mot diplomatene videre til Riksadvokaten.
I en kommentar i VG for få dager siden skrev avisas politiske kommentator Hans Petter Sjølie artikkelen I Epsteins skygge, presentert på forsida som Folk er rasende. Sjølie skreiv:
Da Rød-Larsens omfattende kontakt med Epstein først ble kjent i 2019, krevde Rødts daværende leder Bjørnar Moxnes en granskning av utenriksdepartementets befatning med denne og flere andre saker.
…
Fra Stortingets talerstol tok utenriksminister Ine Eriksen Søreide «sterk avstand fra» Moxnes´ beskrivelse av et elitediplomati som skalter og valter med norske interesser. [Se Politikus, Søreide beskyttes]
…
Søreide sier nå at hun burde ha satt i gang egne undersøkelser dersom hun hadde visst det hun — og vi — vet i dag.
Spørsmålet er om det var noe hun burde ha sett allerede den gangen. …
… Jeg mener ja: Hun burde selvsagt ha undersøkt mer. Og hun burde ha meldt seg inhabil.
Sjølie avslutter med at hva som kommer fram i den kommende eksterne granskninga vil avgjøre hennes rolle.
Kanskje må Høyre snart velge en ny leder igjen?
For Støre blir det verre
Forsker Hilde Henriksen Waage forteller til iNyheter om det manglende arkivet for de avgjørende forhandlingene for Oslo-avtalen. Hun fikk ikke adgang til arkivet, for de oppbevares privat av Terje Rød-Larsen som kaller disse dokumentene for sine private og som Rød-Larsen privat vil gi til en utenlandsk «seriøs» forsker. Han nekter å gi dem til Riksarkivet.
Waage sier til iNyheter at Jonas Gahr Støre spilte en aktiv rolle til å stoppe videre gransking.
Ifølge Waage tok saken en ny vending i januar 2007. Da gikk daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre via sin pressetalsperson ut i mediene og slo fast at det ikke manglet noen dokumenter i Utenriksdepartementet.
– Det ble sagt at UD mangler ingen dokumenter.
Hvorfor var det viktig for Støre å skjule?
Waage mener årsaken til at saken er blitt stanset gang på gang, er politisk.
– Disse dokumentene bekrefter mine funn: At Norge etter hvert fungerte som Israels løpegutt i Oslo-prosessen.
Ifølge henne ville en full arkivåpning ha undergravd den offisielle fortellingen om Norges rolle.
– Hvis dette blir den etablerte historien, blir det vanskelig å selge Norge som nøytral fredsmegler i andre konflikter.
Finnes det noen habile i Norge?
Det er helt nødvendig at den granskningskommisjonen som skal nedsettes, får i oppdrag å undersøke hva som skjedde rundt «mysteriet om arkivet». Det har sprengstoff i seg til å felle også Støre.
For den eventuelle granskningskommisjonen blir spørsmålet om det faktisk finnes nordmenn som ikke er partisk i denne saka. De som er mest kritisk til Støre, er også dem som er mest entusiastisk for Israel og som de mener har en gudegitt gave til aldri å gjøre den minste feil. Kan de mektige Israel-vennene redde Støre?
Det er illusjonen om Oslo-avtalen…
som fredsskaper i for Israel og palestinerne som ligger i bunn for det rottereiret som Utenriksdepartementet og det humanitærpolitiske komplekset har blitt. Kjernen i Oslo-avtalen er at Israel-spørsmålet blei brakt ut av FNs hender, som en internasjonal sak og for den institusjonen som hadde skapt det som ikke var tenkt (kanskje?), men som ble gjøkungen. I stedet blei Palestina-spørsmålet en sak mellom en supermektig stat og en gruppe uorganiserte fordrevne fattige som har det norske humanitærpolitiske komplekset mot seg.
Mer enn kulturevolusjon: Fullstendig nyoppretting av UD
Utenriksdepartementet kan ikke justeres og pyntes på. En kulturrevolusjon blir for smått. En helt ny utenrikstjeneste må bygges opp fra grunnen.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
