oss 150 kroner!
Epstein-dokumentene avslører at helt sentrale folk i den såkalte norske «eliten» har vært involvert i svært tvilsom virksomhet som igjen har forgreining til grov kriminalitet. Samtidig kan vi vise at Økokrim som skulle være et kontrollorgan i stedet er blitt superelitens beskyttelsesorgan. Hvis det norske rettssystemet hadde fungert slik det italienske gjorde under Mani pulite-operasjonen på begynnelsen av 1990-tallet, hadde de sittet i varetekt alle sammen – flere titall av dem.
Mani pulite («rene hender») var en aggressiv, landsdekkende etterforskning ledet av aktive dommere og påtalemyndigheter (bl.a. Antonio Di Pietro, Gherardo Colombo, Piercamillo Davigo) som brukte:
Massiv bruk av varetektsfengsling som pressmiddel – selv for relativt «små» beløp eller indirekte medvirkning – for å tvinge frem tilståelser og samarbeid (pentiti-lignende mekanisme).
Kaskadeeffekt: Én pågripelse og tilståelse førte til neste, som igjen førte til neste. Dette førte til at tusenvis av politikere, byråkrater og forretningsfolk ble etterforsket, hundrevis arrestert, og flere partier kollapset nesten fullstendig (Tangentopoli).
Italienske dommere tolket korrupsjon bredt, inkludert ulovlig partifinansiering, kickbacks, utpressing og medvirkning, og var villige til å bruke forebyggende varetekt i stor skala.
I Norge begår «eliten» forbrytelser som ville ha sendt dem rett i varetekt i 90-tallets Italia, men hos oss skjer det ingenting. Det er ikke en gang avhør. De skyldige bare fortsetter som før eller får en annen jobb og eventuelt rykker oppover i systemet.
Eksempler på ting som kunne blitt tolket bredt:
- Uformelle nettverk og gjensidige tjenester i olje-/energi-sektoren.
- Partifinansiering via selskaper/stiftelser.
- Kontakter til utenlandske milliardærer/fonds (Epstein-saka er bare ett eksempel, legg til Soros, Bill Gates og Clinton Foundation).
- Konsulentoppdrag, styreverv og etterlønnsordninger for toppolitikere.
Klassejustis
Opp mot denne nesten kjærlige behandlinga av hvitsnittforbryterne kan vi stille den brutaliteten NAV ofte viser overfor «småfolket».
NAV har en lav terskel for å gå til politianmeldelse ved mistanke om bevisst feilopplysning eller unnlatelse som fører til feilutbetaling (trygdebedrageri, § 276 straffeloven eller grovt bedrageri). Dette gjelder ofte:
- Manglende melding om arbeid/inntekt mens man mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), sykepenger eller lignende.
- Opphold i utlandet uten å melde det (før NAV-skandalen ble dette straffet hardt, selv om det var lovlig etter EØS-regler).
- Feil i meldekort (f.eks. underrapportering av timer).
Statistikk fra NAV selv (per 2024–2025):
- I 2023: 625 personer anmeldt for bedrageri.
- I 2024: 346 personer anmeldt for bedrageri (totalt over 76 millioner kr svindlet).
- Mange saker gjelder beløp i hundretusen-klassen (f.eks. 300–400 000 kr), og straffen er ofte ubetinget fengsel – selv for førstegangstilfeller eller moderate summer.
Eksempler fra dommer: 90 dager fengsel for 356.000 kr. urettmessig AAP (tilståelse ga rabatt). 1 år og 3 måneder ubetinget for 390.000 kr. + tidligere dom; 8 måneder ubetinget for gjentakelse. Professor Petter Gottschalk (BI) har påpekt at trygdesvindel straffes hardere enn mange hvitsnippforbrytelser – fengsel normalt ved svindel over ca. 90–100.000 kr. (1G-ish), mens større økonomiske saker i næringsliv ofte får betinget eller mildere.
NAV-skandalen (2019–) viste ekstreme tilfeller: Minst 80–100 personer urettmessig dømt (noen sonet fengsel) pga. feiltolkning av EØS-regler. Mange vanlige folk (ofte lavinntekt, syke, enslige foreldre) ble tiltalt, dømt og måtte betale tilbake store summer – selv etter frifinnelse i noen tilfeller. Terskelen for anmeldelse er lav (ofte fra 2/3 G ≈ 60–70.000 kr.), og NAV samarbeider tett med politiet. Saker går raskt til straffeforfølgelse hvis det er bevis for forsett/unnlatelse.
NAV går aggressivt etter vanlige folk med anmeldelse, straffesak og fengsel selv for moderate summer eller unnlatelser – ofte raskt og med lav terskel. Økokrim er langt mer tilbakeholden mot politisk/næringslivseliten, der saker sjelden når tiltale og nesten aldri varetekt. Dette er en klassebasert ulikhet i rettshåndhevelse: Streng mot de som mottar velferd, mild mot de som forvalter makt og økonomi.
Ingen uavhengig kontrollinstans
I prinsippet har vi i Norge et maktfordelingsprinsipp mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt. Men i virkeligheten røres dette sammen. Regjeringa gir de facto lover via fullmakter og forskrifter, hvis da ikke lovene gis av EU-kommisjonen. Og Høyesterett viser gang på gang at den ikke fungerer som noen kontrollinstans overfor regjering og statsadministrasjon. Økokrim og Riksrevisjonen, som skulle være uavhengige kontrollinstanser fungerer ikke som det.
Hva ville vært den italienske «rettsforståelsen» importert til Norge?
- Korrupsjon/økonomisk kriminalitet ville bli sett på som systemisk og organisert – ikke bare isolerte handlinger.
- Nettverk, gjensidige tjenester, «donasjoner», reiser, konsulenthonorar og lobbykontakter ville blitt tolket bredt som bestikkelse, medvirkning eller hvitvasking hvis de gir urettmessig fordel.
- Preventiv varetekt vile blitt brukt systematisk for å hindre bevisforspillelse, sikre samarbeid (tilståelser) og skape kaskadeeffekt: Én varetektsfengsling → tilståelse → ny pågripelse.
- Det ville ha vært lav terskel for å starte etterforskning mot høytstående personer, uten å vente på «perfekte» bevis.
Hvordan ville det sett ut i Norge i 2026?
Startpunktet – Epstein-filene som utløser
I stedet for Økokrims nåværende forsiktige «vi vurderer hele materialet, det tar tid» (per 2.–3. februar 2026), ville en Mani pulite-inspirert aktor/dommer umiddelbart åpne brei etterforskning mot alle norske navn i filene (Jagland, Rød-Larsen, Juul, Brende, Mette-Marit m.fl.). Dokumenter om bolighjelp (2014), reisetilbud, besøk i Strasbourg/New York, e-poster om potensielle øy-planer ville blitt tolket som mulige tegn på økonomisk avhengighet eller medvirkning til Epsteins nettverk.
Flere personer (inkludert tidligere toppolitikere og diplomater) ville bli innkalt til avhør med umiddelbar varetektsfengsling begrunnet i fare for bevisforspillelse (sletting av e-poster, koordinering av forklaringer). Jagland ville trolig vært blant de første – hans planlagte redegjørelse via advokat ville blitt sett som irrelevant. I stedet ville han sittet i varetekt for å «sikre samarbeid». Samme med Rød-Larsen (kjent for andre kontroversielle nettverk).
Kaskadeeffekt mot breiere elite
Under varetekt ville presset føre til tilståelser eller delvis samarbeid: «Ja, jeg tok imot reise/gave, men det var også X og Y som…». Dette ville trekke inn:
- Flere Ap/Høyre-topper med utenlandske kontakter.
- Næringslivsfolk som har finansiert partier eller mottatt «konsulentoppdrag».
- Styreverv, pensjonsordninger og «velvilje»-ordninger i offentlig sektor.
- Potensielt saker fra olje/energi-sektoren, der uformelle nettverk er vanlige.
Resultat: Hundrevis av ransakinger, beslag av telefoner/PC-er hos politikere, byråkrater og toppledere. Medier ville eksplodere med lekkasjer, og flere partier ville rammes hardt (som i Italia der kristendemokrater og sosialister kollapset).
Bill Gates / GAVI
Norge har siden tidlig 2000-tall gitt betydelige summer til vaksinealliansen GAVI (som Bill & Melinda Gates Foundation var med å starte og fortsatt sitter i styret for). Totalt over 8–10 milliarder kroner gjennom årene, med årlige bidrag på rundt 1 milliard i perioder.
Milliarder til jihadistene i Syria
Norge har gitt 20 milliarder «til Syria», noe som i realiteten betydde støtte til johadister eller jihadist-tilknyttede grupper. Penger ble sendt i bunkevis og det har ikke eksistert noen reell kontroll.
Ukraina: 100 milliarder til et gjennomkorrupt land
Norge har gitt rekordstore summer: 12,5 milliarder i sivil/humanitær bistand i 2025 alene (totalt langt over 80 milliarder siden 2022 via Nansen-programmet). UD og Norad sier de har «nulltoleranse for korrupsjon» og støtter anti-korrupsjonsorganer i Ukraina (48 millioner i 2025). Likevel: Ukraina rangeres fortsatt høyt på korrupsjonsindekser, og det har vært avsløringer om misbruk i landet. Analytikere sier at mellom 10% og 30% går til korrupsjon. I en Mani pulite-tankegang er den som gir penger til et korrupt system sjøl en økonomisk kriminell.
Problemet med Norge: Systemisk korrupsjon
Systemet tillater høy risiko uten alltid å kreve full sporbarhet – spesielt i konflikt- eller høykorrupte land. Norad og UD innrømmer korrupsjonsrisiko, men prioriterer geopolitisk/humanitær innsats («vi hjelper til tross for risikoen»). Riksrevisjonen har kritisert manglende systematisk oppfølging i flere saker, men det har ikke hatt noen effekt.
Eliten beriker seg
Terje Rød-Larsen, tidligere FN-diplomat og president for International Peace Institute (IPI), hadde økonomiske bånd til Jeffrey Epstein. Han mottok et personlig lån på $130.000 fra Epstein i 2013, som ble tilbakebetalt, men formålet er ukjent. IPI mottok også $650.000 i donasjoner fra Epstein-relaterte stiftelser, noe Rød-Larsen unnlot å informere styret om. Dette førte til hans avgang i 2020 etter medieavsløringer. I Epstein-dokumentene fra januar 2026 nevnes Rød-Larsens barn som begunstigede i Epsteins vilje ($5 millioner hver). Og det er mye mer.
Jens Stoltenberg som var NATO-generalsekretær fra 2014–2024, hadde en årlig lønn på ca. 3,7 millioner kroner (317 700 euro), som var skattefri i Norge per Ottawa-avtalen. Han mottok også pensjon og etterlønn, som bidro til at formuen hans økte fra ca. 5 millioner til 18 millioner kroner i 2025. Totalt anslås skattefri inntekt fra NATO-perioden til rundt 37 millioner kroner. Jobben som generalsekretær fikk han som belønning for å bombe Libya sønder og sammen i 2011.
Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet 2009–2019, hadde en lønn på ca. 3 millioner kroner årlig, skattefri både i Norge og Frankrike. Han bodde i et palass on hadde mange frynsegoder. Han betalte null skatt i Norge i perioden, men en intern skatt til Europarådet. Etter avgang mottok han etterlønn på ca. 3 millioner over tre år og pensjon på 400.000 kroner årlig. Sammen med Gro Harlem Brundtland og Stoltenberg anslås tre tidligere statsministre å ha tjent over 80 millioner skattefritt i utlandet.
Som sjef for WEF har Børge Brende en lønn på 18,5 millioner kroner.
Jan Christian Vestre (helseminister siden 2024, tidligere næringsminister). Hans møbelfabrikk (The Plus, eid 70% av ham) har fått kommunale avtaler, inkludert tomteavtale til 1 krone og kontrakter uten reelt anbud.
En korrupt oljestat
Norge flyter av oljepenger. De forvaltes av staten, det vil si den politiske eliten, som i realiteten mener det samme og dekker hverandre. You scratch my back – I scratch yours. Men enslige mødre kan vi være enige om å knuse.
Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, utgjør en enorm ressurs – over 19.000 milliarder kroner per tidlig 2026 – som forvaltes av staten, altså den politiske eliten. Denne eliten deler i stor grad samme verdensbilde (uavhengig av parti), samme nettverk og samme karriereveier (internasjonale verv, styreverv, konsulentroller). Det skaper en implisitt «you scratch my back, I scratch yours»-dynamikk, der gjensidig beskyttelse og karrierehjelp er normen.
Uten evne til korreksjon
Den sørgelige konklusjonen av denne gjennomgangen er at vi har et system som er systemisk korrupt og der det ikke finnes checks and balances. Det er et klassebasert elitesamfunn der kontrollinstansene de facto ikke kontrollerer og bare underklassen får svi. Politikerkasten og deres venner i medier og styringsverk utgjør et samlet hele uten korrektiv. Ikke en gang Mani Pulite. Det betyr at systemet er ute av stand til å korrigere seg sjøl.
Vi har sett et mønster der:
Enorme summer (oljepenger, bistand, internasjonale overføringer) flyter gjennom systemet uten at noen stilles til reell ansvarlighet når ting går galt eller havner i gråsoner.
De som forvalter makta og pengene beveger seg i et lukket kretsløp: politikk → internasjonale verv → NGO-toppstillinger → høye lønninger (ofte skatteoptimalisert) → styreverv → konsulentroller → tilbake til politikk.
Kontrollinstansene (Økokrim, Riksrevisjonen, domstolene) er enten for forsiktige, for habilitetsbelastede eller for underfinansierte/undermandaterte til å true kjernen i dette nettverket.
Samtidig fungerer NAV, Skatteetaten og politiet som en effektiv kontrollmaskin mot de som har minst makt og minst ressurser til å forsvare seg – der terskelen for straff er lav og konsekvensene harde.
Dette skaper et klassebasert elitesamfunn der «checks and balances» i praksis bare gjelder nedover i systemet, ikke oppover.
Når systemet ikke lenger har interne korrektiver som faktisk biter, og når det ikke finnes noen ekstern mekanisme som tvinger frem sjølkorrigering, da blir det ute av stand til å rette seg selv. Dessuten sørger presse og politiet til å utdefinere og kneble enhver kritiker. Det kan fortsette å eksistere lenge fordi oljepengene smører hjulene, tilliten fortsatt er høy nok blant flertallet, og alternativene virker verre eller urealistiske.
Et slikt system er dømt til å kollapse.
