
Det har vært diskusjoner i EU om hvordan biomasse (trevirke) skal telles i det «grønne» skiftet. Dette kommer via Fornybardirektivet (RED III), ikke Bygningsenergidirektivet, men de henger sammen.

Fornybardirektivet (RED III) ble formelt vedtatt i EU høsten 2023.
Direktivet som ble vedtatt, er langt mildere når det gjelder trevirke og vedfyring enn de første forslagene som skapte overskrifter.
Under forhandlingene var det forslag om å begrense støtte til «primær trebiomasse» (tre som hentes direkte fra skogen for å brennes).
Forslaget gikk ut på at brenning av primær biomasse (som ved) ikke lenger skulle telle som 100% fornybart i landenes offisielle klimaregnskap.
Hvis vedfyring ikke lenger ble regnet som fornybart, ville landene få store problemer med å nå sine mål om f.eks. 50% eller 60% fornybar energi, fordi vedfyring utgjør en så stor del av energimiksen vår.
EU ønsket å hindre at man hogger ned frisk skog kun for å brenne den for energi, i stedet for å bruke trevirket til langvarige produkter som møbler eller byggematerialer.
Kaskadeprinsippet:
Dette er et viktig prinsipp i det nye direktivet.
Det betyr at trevirke skal brukes der det gir mest verdi. Man skal prioritere å lage møbler eller byggematerialer av treverket først. Brenning for energi skal skje med restprodukter (flis, avfall) som ikke kan brukes til noe annet. EU stiller strenge krav til at trevirke som brukes til pellets og flis skal være «bærekraftig».
Hvis en norsk pelletsprodusent skal selge produktene sine som «fornybar energi», som er viktig for subsidier eller klimaregnskap, må de dokumentere at skogen er forvaltet etter EUs regler.
Dette vil føre til mer papirarbeid for produsentene, som igjen vil gjøre produktene dyrere for deg som forbruker.
Som nevnt, ønsker EU at trevirke skal brukes til materialer (møbler, bygg) før det brennes (kaskadeprinsippet).
Dette betyr at det kan bli mindre tilgang på «billig» trevirke til pelletsproduksjon, fordi sagbrukene heller vil selge råvarene til andre formål.
Når tilgangen går ned, går prisen opp
Selv om du lager flisen selv, må ovnen eller flisfyringsanlegget du bruker være godkjent i henhold til EUs Økodesign-krav.
Disse anleggene er teknisk avanserte, for å sikre rentbrennende flamme og lavt partikkelutslipp, og koster ofte mye mer enn tradisjonelle løsninger.
For mindre brukere kan investeringskostnaden bli så høy at det i praksis føles som om EU har gjort løsningen utilgjengelig.
Hvis du har egen skog, og lager flis til eget bruk, kan ikke EU nekte deg dette. Utfordringen oppstår hvis myndighetene, inspirert av EU-regler eller nasjonale klimamål, innfører krav om at alle fyringsanlegg må ha en viss dokumentert virkningsgrad eller partikkelfilter.
Da blir det ikke brenselet som er problemet, men maskinen du brenner det i.
Du trenger ikke kjøpe brenselet fra EU, men EU bestemmer hvilke krav som stilles til brenselet som selges i markedet, og hvilket utstyr du har lov til å brenne det i.
Etter massiv motstand, blant annet fra de nordiske landene, ble vedfyring i private hjem og bruk av restavfall fra skogbruk fortsatt definert som fornybar energi.
Selv om selve brenselet i seg selv ikke blir forbudt – ennå -, stilles det stadig strengere krav til hvor og hvordan man brenner det.
Dette skjer gjennom det såkalte Økodesign-direktivet:
Det er allerede krav om at nye ovner som selges skal være rentbrennende (høy virkningsgrad og lave partikkelutslipp).
Selv om EU ikke vedtar et direkte «forbud», kan de bruke økonomiske virkemidler som gjør at vedfyring og tradisjonelle løsninger blir dyre.
Det skjer via:
1. Strengere produktkrav (Økodesign).
Når EU stadig hever kravene til hva en ovn kan slippe ut, blir teknologien mer avansert.
-Det betyr dyrere ovner:
En moderne, rentbrennende ovn med katalysator eller elektronisk styring er betydelig dyrere å produsere (og kjøpe) enn en gammel støpejernsovn.
-Økte Installasjonskostnad:
Ofte kreves det også bedre piper og profesjonell installasjon for at disse ovnene skal fungere etter kravene, noe som øker den totale prislappen.
2. Utvidelse av kvotesystemet (ETS2):
Dette er kanskje det viktigste punktet.
EU har vedtatt et nytt kvotesystem (ETS2) som skal gjelde fra 2027.
Dette legger en pris på CO2-utslipp fra oppvarming av bygg og veitransport.
Selv om ved regnes som CO2-nøytral i dag, kan fremtidige avgifter på partikkelutslipp eller endringer i hvordan biomasse prises, gjøre at kostnaden for brensel øker.
3. Krav til energioppgradering (EPBD): Bygningsenergidirektivet krever at boliger skal bli mer energieffektive.
Hvis direktivet krever at du må etterisolere eller bytte vinduer for å få lov til å bruke visse varmekilder, vil inngangssummen for å beholde «lovlig» oppvarming bli så høy at mange vil bli tvunget over på varmepumpe eller fjernvarme.
EU er klar over at dette vil skape opprør, som «de gule vestene» i Frankrike.
Derfor har de opprettet EUs sosiale klimafond.
Dette fondet skal gi penger til medlemslandene for å hjelpe sårbare husholdninger med å ta regningen for det «grønne» skiftet….
Strategien er ofte å «prise ut» gammel teknologi fremfor å forby den.
Det gjør at de med god råd kan oppgradere, mens de med dårligere råd risikerer å sitte igjen med høyere utgifter.
Nettopp dette, skapte store protestene i Italia, for de har skjønt det majoriteten i Norge fortsatt ikke skjønner:
At de står i fare for å miste husene sine.
I enkelte europeiske storbyer med store problemer med svevestøv (smog), finnes det lokale restriksjoner på bruk av gamle, ikke-rentbrennende ovner på dager med høy forurensning.
Dette er lokale tiltak, ikke et EU-forbud mot vedfyring som konsept.
Rosinen i pølsa, for EU:
Miljødirektoratet her hjemme, kom nylig med en rapport.
Hovedpoeng deres er at vedfyring bidrar til store utslipp av metan og svart karbon (sot), som har en kraftig oppvarmingseffekt på kort sikt.
Ved å bytte fra ved til elektrisitet (varmepumpe), får man en raskere klimagevinst enn ved å vente på at skogen gror tilbake.
I dag finnes det ikke lovhjemmel for å innføre et nasjonalt forbud mot ved.
Dagens regler (gjennom forurensningsloven) gir kommunene mulighet til å begrense vedfyring av hensyn til lokal luftkvalitet (svevestøv), men ikke for å redde det globale klimaet.
Miljødirektoratet foreslo ikke nødvendigvis et øyeblikkelig totalforbud-ennå-, men heller en kombinasjon av:
-Vrakpantordninger.
Støtte til å bytte ut gamle ovner med varmepumper.
-Informasjonskampanjer.
For å få folk over på strøm.
-de VURDERER lovendring.
(Rosinen i pølsa for EU…)
De pekte på at dersom man skal bruke dette som et klimatiltak, må lovverket endres så en kan forby vedfyring.
Rapporten har fått mye kritikk, særlig fra energiforskere og beredskapsmiljøer.
-De peker på strømnettet.
Hvis alle slutter å fyre med ved på de kaldeste dagene, vil strømnettet knele.
-Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler faktisk alle å ha en alternativ varmekilde (som vedovn) i tilfelle strømbrudd eller krise.
Så selv om Miljødirektoratet ser en klimagevinst i å flytte folk over på strøm, møter forslaget massiv motstand både faglig, politisk og folkelig.
Om jeg tror vedforbudet kommer?
Ja, alt for at EU skal bli verdens første klimanøytrale kontigent i 2050.
Ut av EØS.
Siri Hermo
oss 150 kroner!


