oss 150 kroner!
Han var en israelsk ressurs som bidro til å vri regionale relasjoner og fredsprosessen mot Palestina. Konsernmediene har konsekvent avstått fra å koble sammen punktene og avdekke dette tydelige mønsteret i Epsteins tjenester for Israel, til det punktet at de til og med har skjult det.
Av Thomas Palley.
Brave New Europe, 13. februar 2026.
I et nylig intervju med Craig Mokhiber, USAs tidligere direktør for FNs høykommissær for menneskerettigheter, gir han uten tvil den mest overbevisende forklaringen på Jeffrey Epstein-sagaen jeg har hørt.
Ifølge intervjuet var Epstein en israelsk ressurs som i betydelig grad bidro til å vri regionale relasjoner i Midtøsten og fredsprosessen mot Palestina.
Etter lenge å ha sirkulert som rykte, blir historien om Epstein som «israelsk ressurs» nå tydelig bekreftet av de 3,5 millionene med dokumentsider om ham (fortsatt bare delvis), som ble offentliggjort 30. januar 2026.
Hvis du har vanskelig for å tro det, husk at Israels Mossad er en usedvanlig sofistikert og dyktig etterretningstjeneste, noe som vises ved den dødelige sabotasjeaksjonen med bruk av Hezbollahs personsøkere og walkie-talkies i 2024.
Epsteins inngripen til fordel for Israel fungerte på to måter. For det første forvrengte han fredsprosessen ved å forføre mektige amerikanske og FN-aktører, som deretter overså vedvarende israelsk vold og den snikende koloniseringen på Vestbredden, i fredsprosessens navn. For det andre bidro han til å vri regionale relasjoner mot Palestina, ved å engasjere og involvere arabiske forretningseliter som deretter støttet Abraham-avtalene. Disse avtalene normaliserte arabisk-israelske relasjoner, og skjøv dermed den palestinske konflikten av scenen og nedprioriterte palestinernes rettigheter.
Når det gjelder forbindelsen som «israelsk ressurs», viser dokumentene at Ehud Barak hadde et vesentlig, pågående forhold til Epstein. Barak er tidligere høytstående israelsk general, tidligere forsvarsminister og tidligere statsminister.
Når det gjelder fredsprosessen, viser filene at Epstein hadde et substansielt forhold til det norske diplomatparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul, som han ga betydelige økonomiske tjenester. De var sentrale skikkelser i Oslo-prosessen. Rød-Larsen har hatt mange innflytelsesrike stillinger, blant annet som FNs undergeneralsekretær og FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten fra 1999 til 2004. Epstein hadde også et forhold til president Bill Clinton, som var sentral i etableringen av Oslo-avtalene. Clinton-forholdet ser ut til å ha involvert festlige overraskelser.
Når det gjelder Abraham-avtalene, hadde Epstein et langvarig og aktivt forhold til forretningsmannen i De forente arabiske emirater (UAE), sultan Ahmed bin Sulayem. Sulayem leder DP World, en av verdens største operatører av containerhavner og terminaler. Epstein la til rette for store militære og forsvarsindustrielle investeringskontrakter mellom Israel og UAE. Disse avtalene ble sannsynligvis muliggjort av hans forbindelser til «israelske ressurser», og de banet vei for at UAE ble det første arabiske landet som undertegnet Abraham-avtalene.
Mer generelt må Epsteins kompromat-lager ha vært svært nyttig til utpressing, og bidro til å overbevise mange om å støtte Israel og dets interesser.
Når det gjelder Epsteins økonomi, hadde han et nært forhold til Leslie Wexner, den amerikanske milliardæren og forretningsmannen. Wexner er en stor støttespiller for Israel, og han har opprettet Leadership Initiative for Israelis, som har som mål å styrke forholdet mellom USA og Israel. Epstein hadde også langvarige økonomiske forbindelser med Leon Black, den amerikanske multimilliardæren. Black har lenge vært en stor donor til Israel og sionistiske saker.
Når det gjelder Epsteins egen politikk, var han en sterk tilhenger av Israel og sionistiske saker. Han ga store donasjoner til både Friends of the Israel Defense Forces (FIDF) og Vestbreddens organisasjon for bygging av bosettinger, Jewish National Fund (JNF).
Hovedstrøms-mediene har konsekvent avstått fra å koble sammen punktene og avdekke dette tydelige mønsteret, så langt at de til og med har skjult det. Innledningsvis behandlet de Epstein-sagaen utelukkende som et spørsmål om «personlig perversjon», som involverte menneskehandel, pedofili og elitens umoral. Siden da har de også forsøkt å fremstille Epstein som en russisk agent.
Historien om pedofili, om elitens umoral er utvilsomt sann, med elitens berettigede umoral som Epsteins dør til innflytelse. Anklagen om den russiske agenten er en vestlig mediefabrikasjon. Begge har blitt brukt for å skjule den dypere historien. Den dypere historien forklarer ytterligere både midlene og motivet bak Epsteins operasjoner, og det passer med hans dypt forankrede sionistiske overbevisninger.
Til slutt legger sammenhengen til en ny mistenkt i mordmysteriet rundt Jeffrey Epstein og «hvem gjorde det»? Epstein vurderte å samarbeide med føderale påtalemyndigheter. Israel ville hatt motiv og midler (lett tilgjengelig i New York City) for å sørge for at det ikke skjedde.
Denne artikkelen er hentet fra Brave New Europe:
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.
Thomas Palley er en amerikansk økonom som har vært sjeføkonom for United States-China Economic and Security Review Commission.
