oss 150 kroner!
Prisen for torsk passerer hundrelappen, meldes det. Tilsynelatende en gladmelding fordi fiskerne får betalt for sitt råstoff og fisk får større status som mat. Årsaken og konsekvensene av den voldsomme prisøkninga, meldes ikke.
Årsaken er tilgangen på torsk. Bestanden er truet. Kvotene er på et lavmål de ikke har vært på siden 1990. Nå er totalkvota for nordøstarktisk torsk, også kalt skrei, satt til bare 1/3 del av hva den var for ti år siden. Forvaltninga av torskebestanden har vært uforsvarlig. Kvotene skulle vært satt slik at fiskeartene kunne bygge seg opp raskest mulig for å beite på de store havområdene vi har utafor landet vårt.
Kvotene settes ut fra forhandlinger og forskernes råd. Rådene er utarbeida på beregninger for bestanden, størrelsen på fisken, oppvekstvilkår og tilgang på dyreplankton som er fiskens mat. I år er kvotene satt 6% over anbefalinger, i fjor 10% og i 2023 hele 25% over anbefalinger for skreien. Fastsetting av kvotene gjennom forhandlinger bringer inn andre hensyn enn optimal høsting av ressursene. Fortjeneste, avkastning og bankforpliktelser vektlegges. Det er de største båtene som har de kravene hengende over seg. Derfor godtar myndighetene gambling med at ressursene likevel skal klare å bygge seg opp.
Forvaltninga har vært kvoter. Vi må ha totalkvoter for bestanden, men ikke fartøykvoter. Fartøykvoter har vært for å privatisere høstingsretten ved at de kunne omsettes. Innføring av fartøykvotene ble argumentert med å gi fiskerne økonomisk trygghet til å kunne planlegge fisket og ta opp fangsten over tid. Denne reguleringa svikter nå. For den enkelte fisker ønsker å ta opp fisken mens prisene er på topp. Å la markedet regulere fisket har vist seg lite egnet. For nå vil landingen av skreien skje før den skikkelig er kommet inn til kysten. Det er den havgående og den største kystflåten som er i stand til å ta skreien nå i januar. Når skreien så kommer inn til kysten, vil tilgangen på råstoff ha vært så stor at prisene til fiskerne i kystflåten vil falle.
Kystfiskerne som frykter denne utviklinga, vil selvfølgelig starte fiske på den enda mer truede kysttorsken for å få levert sin kvote nå i januar.
For fiskeindustriarbeidsplassene langs kysten er denne utviklinga en katastrofe. Fartøykvotene skulle sikre leveringer over tid. Nå må landanleggene sloss om små kvantum til rekordpriser. Fortjenesten til landanleggene blir så små at vi må forvente konkurser og nedleggelser. Færre mottaksanlegg tjener igjen den store flåten som kan gå langt for å levere. Den havgående flåten som kan fryse ned fangsten, ønsker å levere fisken direkte på auksjonsmarked i EU. Regjeringens reguleringer har bevisst tjent rederne og ikke kysten. En mangfoldig og spredt kystflåte ville vært en trygghet for både beredskap og stabil ressurstilgang til anleggene i lokalsamfunnene langs kysten.
Vi som bor her nord, har alltid hatt tilgang til billig og sunn mat fra havet. Med dagens fiskeripolitikk har skreien fått EU-priser. Det er slutt på at torsken er hverdagsmat her nord. Det er ikke mange år siden fiskerne fikk 20 kroner kiloet. I fjor var snittet rundt 72 kroner og i år blir det over hundrelappen. Med EU-priser blir fisk dyrere enn kjøtt. Den sunne maten blir ikke tilgjengelig for arbeidsfolk.
I denne sammenheng kan en nevne at hadde norske myndigheter opphevet alle restriksjonene og landingsbegrensninger for den russiske flåten, ville tilgangen på fisk vært betydelig større og prisene stabilisert seg på et lavere nivå.
Frode Bygdnes
Harstad, den 22/1 – 2026
