oss 150 kroner!
Hørt om St John, St Thomas og St Croix? En gang økonomisk blomstrende danske kolonier i Karibien. Med sukkerplantasjer, importerte slaver fra Gullkysten – men også tidvise slaveopprør.
På 1800-tallet klarte Europa å lage sitt eget sukker, og øyene forfalt. Slaveriet gikk i minus og ble til slutt opphevet.
I 1917 solgte Danmark øyene til USA for rundt 45 milliarder kroner, etter dagens pengeverdi.
I 1946 prøvde USA seg på en ny øy-handel: Grønland. Tilbudet var på 15-20 milliarder. Danskene sa nei.
Kanskje fordi den grønlandske kolonien var for lønnsom?
Med president Trump er Grønland på nytt blitt aktuell. USA vil igjen ha Grønland. Danskene sier fortsatt nei. Norge og andre NATO-land støtter Danmark, men kan gjøre lite dersom Trump gjør alvor av trusselen om å ta øya med makt.
Da kan NATO bli historie.
Det bekymrer neppe Trump.
Det bør heller ikke bekymre Norge.
Grønland ble kolonisert av norrøne bosettere på tusentallet og var formelt underlagt Norge fram til 1814. Da vedtok stormaktene, over hodet på både grønlendere og nordmenn, at øya skulle tilhøre Danmark.
Mens grønlenderne merket lite til norsk kolonisering, ble det gradvis annerledes under danskestyret:
- Diskriminering.
Dansk ble øyas offisielle språk. Grønlenderne ble sett på som primitive og umodne. Diskriminering i rettsvesen, helsevesen og utdanning.
- Sentralisering.
Små lokalsamfunn ble nedlagt, folk ble tvangsflyttet til blokker i sentrale strøk. Som for eksempel da amerikanerne bygde den militære Thulebasen nord på øya. Tradisjonelt næringsliv og levemåter ble aktivt motarbeidet og ødelagt. Grønlenderne ble avhengig av økonomisk bistand fra Danmark. Fremmedgjøring, kjennetegnet ved alkoholisme, arbeidsledighet og høy selvmordsfrekvens, fulgte.
- Kidnapping.
Grønlandske barn ble – mot foreldrenes vilje – tvangsendt til Danmark for å bli «dansker».
- Prevensjon.
Uten samtykke fikk tusenvis grønlandske kvinner innsatt spiral og ble sterilisert. Hensikten var å holde folketallet blant grønlenderne nede.
Til tross for over 200 år med dansk styre: Frigjøringsvindene som blåste over koloniene i det forrige århundre, fikk aldri tak på Grønland.
I dag er det annerledes. 85% av grønlenderne ønsker et fritt og selvstendig Grønland, men har de råd?
Dansk budsjett-støtte på nærmere 7 milliarder – eller over 100.000 kroner til hver av øyas 60.000 innbyggere – kan forsvinne ved løsrivelse.
Såkalte «eksperter» er uenige om hva Trump egentlig vil og hva USA bør tilbys:
- USA får utvidede rettigheter på øya, og dropper kravet om annektering.
Trumps trusler er for å skape frykt. Sånn at amerikanerne lettere får de militærbaserettigheter de måtte ønske, pluss styringsrett over øyas naturressurser. Deriblant utvinning av kritiske mineraler og sjeldne jordarter.
Grønland kan formelt fortsette som dansk, men amerikanerne vil i praksis ha militær og ressursmessig råderett over øya. Kanskje mot en mindre økonomisk kompensasjon for å få nødvendig oppslutning.
- Andre NATO-land engasjerer seg diplomatisk og eventuelt militært på Danmarks side, og håper at USA legger Grønlandskravet på is.
Både Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Sverige og Norge skal være villige til å sende soldater til Grønland. Disse soldatene vil ha null betydning om Trump setter hardt mot hardt. Men – de kan få Trump til midlertidig å dempe kravet om eiendomsrett til øya. Dermed unngår han indre NATO-strid og styrker sitt diplomatiske omdømme. Samtidig kan han bruke tiden til å påvirke grønlenderne i pro-amerikansk retning.
- Grønlenderne fremskynder kravet om uavhengighet, og arbeider samtidig for å sikre øyas økonomi.
Danskene betaler i dag rundt halvparten av Grønlands budsjett. Bortfall av disse inntektene vil være dramatiske. Det er lite trolig at Danmark vil opprettholde hele denne støtten etter en eventuell uavhengighet. Grønlenderne må derfor finne andre inntektsmuligheter forut for en løsrivelse. Dersom Grønland velger nøytralitet og holder seg utafor alle maktblokker, er spillerommet større.
Kanskje kan de selge fiskekvoter og gruvelisenser til høystbydende, og få større inntekter enn hva danskene i dag bidrar med? USA, Russland og Kina kan være interessert. Hva med Norge? Og hvor realistisk er en sånn plan?
- Byttehandel inngås: Danmark gir Grønland til USA mot at USA igjen gjenopptar full NATO-støtte til krigen i Ukraina.
En sånn løsning virker kun mulig over hodet på det grønlandske folk. Krigen i Ukraina er ikke deres krig, hvorfor skal de da godta å bli brukt som bytteobjekt?
Og hvorfor skal Trump akseptere forslag som betyr fortsatt amerikansk støtte til en krig han vil trekke USA ut av?
For Trump er antageligvis et sånt forslag lite interessant.
- USA annekterer øya, uavhengig av hva dansker, grønlendere og NATO-land måtte mene.
Danmark hevder at en sånn uvennlig handling fra USA, vil være slutten på dagens NATO. Et NATO der medlemslandene angriper hverandre, betyr også at den berømmelige paragraf fem mister sin verdi. Hvordan bli enige om gjensidig støtte når angriperen er en av deres egne?
Trump er ingen svoren NATO-tilhenger, uansett hvor mye NATO-generalsekretær Rutte kaller han «daddy». Kanskje er Trump likeglad med hele NATO så lenge USA kan selge våpen for milliarder, ha militærbaser over hele verden og diktere utenlandske politikere?
For Danmark vil et amerikansk Grønland bety tap av prestisje og innflytelse, og opphør av et «riksfellesskap» som er på deres premisser.
For grønlendere flest kan amerikansk overhøyhet gi kortsiktige økonomiske gevinster. På lengre sikt kanskje plyndring av øyas naturressurser, miljø-ødeleggelser og evig «annenklasse-borger»-status, jamfør USAs framferd i andre urfolks-områder.
Det sies at grønlenderne føler mer tilhørighet til oss nordmenn enn til danskene.
Bør dette gi oss litt ekstra ansvar?
At vi protester mot Trump sin maktarroganse, er selvsagt.
At vi forsvarer at Grønland fortsatt skal være underlagt Danmark, er ikke like selvsagt.
Norge har vært aktiv støttespiller i ulike koloniers frigjøringskamp.
Hva med å stille opp for vårt nabofolk på Grønland?
En suveren og selvstendig grønlandsk stat, har større legitimitet enn som fortsatt dansk koloni. Den vil være vanskeligere å tie, diktere eller gi bort.
Grønland er viktig for norsk sikkerhet og for bærekraftig forvaltning av felles fiskeressurser. Grønland er det grønlandske folk, ikke Kongens København eller Det hvite hus.
Et Norge utafor EU, med et oppløst NATO, og i likeverdig samarbeid med et nøytralt Grønland og øvrige land i nordområdene, vil være den beste garanti for fredelig utvikling i vår del av verden.
I dag er vårt nære forhold til Danmark og USA det største hinder for å spille en aktiv rolle i den aktuelle striden.
For grønlenderne selv er antageligvis økonomien det største hinder.
Hva om Norge våget å føre en mer selvstendig utenrikspolitikk?
Gjennom å erklære full støtte til Grønland som selvstendig nasjon.
Og samtidig – i en overgangsperiode – garantere nødvendig økonomisk støtte sånn at uavhengighet for Grønland også ble økonomisk mulig?
Det grønlandske parlament har rett til å avgjøre Grønlands fremtidige skjebne. Med løfter om bistand fra Norge – som uansett bare vil være en brøkdel av det vi kaster bort på en tapt krig i Ukraina – kan parlamentet våge å ta beslutninger som den store majoriteten av det grønlandske folk vil støtte.
Danmark vil protestere. USA vil protestere. Norge vil bli beskyldt for å blande seg inn i Grønlands indre anliggende.
Når ble det galt – på anmodning – å støtte et lite fredelig folks kamp mot ei usikker framtid diktert av andre?
Hvor er vår regjering og våre stortingspolitikere?
Grip dagen!
Jan Christensen
Les også:
