oss 150 kroner!
Som tidligere beskrevet her på steigan.no er definisjonen på krig etter militærteoretikeren Carl von Clausewitz: «En fortsettelse av politikken, men med andre voldelige midler».
I samme øyeblikk som de første skudd, granater og bomber lanseres, virker også krigen tilbake på den politikken som lå til grunn for krigshandlingene, og endrer vilkårene som krigen videreføres under. Derfor vil ingen av partene ha kontroll over de politiske rammevilkårene som en lengre krig utkjempes under.
Denne forståelsen må kombineres med en militærfilosofisk forståelse av hva et slag er!
Et slag er en avgjørelse hvor krefter fra hver side møtes mot hverandre og begge (alle) parter også er klar over at utfallet vil forandre retningen og innholdet i den videre striden. Om den er politisk eller militær. For eksempel kan begrepet overføres også til sivile politiske og økonomiske strider som viktige avgjørelser på et landsmøte i et parti/organisasjon. En generalforsamling i et borettslag/sameie eller i et aksjeselskap. Utfallet endrer forutsetningene for hvordan organisasjonen fungerer og retningen det tar.
Siden vi snakker om krig i allmenn forstand, og krigen i Ukraina i konkret forstand, bør vi kanskje holde oss der, men det er et politisk/filosofisk innhold i begrepet slag som man ikke alltid ser. Vi er vant til å behandle begrepet slag knyttet til store militære operasjoner med død og destruksjon. Slaget om Stalingrad, slaget i Kursk, slaget om Berlin, slaget om landgangen i Normandie osv er begrep de fleste er kjent med. Man ser også at utfallet av hvert slag endret vilkårene som striden ble utkjempet under og virket tilbake på politikken som krigen ble utkjempet under. For eksempel ble Stalin og Sovjet-Unionen lovt fra Storbritannia med USAs støtte at de vestallierte skulle åpne en Vestfront mot Tyskland allerede i 1942. Først i 1944 fant landgangen i Normandie sted. Storbritannia og Churchill trenerte så lenge og så gjerne at Tyskland og Sovjetunionen blødde hverandre tørre på østfronten. Kurskslaget sommeren 1943 endret dette, fordi også Storbritannia så at de risikerte at Sovjetunionen ville kunne ikke bare knekke Tyskland, men frigjøre hele Sentral-Europa aleine. Først da kastet Churchill og Storbritannia seg for fullt inn i den felles kampen mot Tyskland sammen med sine andre allierte.
Utfallet av slaget i Kursk bestemte altså vilkårene for den videre krigen for de allierte. Men også for Tyskland, for etter Kursk var Tyskland konsekvent på defensiven og evnet ingen offensive strategiske operasjoner på Østfronten.
Hvilke slag har det vært i Ukraina siden februar 2022?
Ikke så mange. Sjølve invasjonen var et omfattende slag hvor Russland forsøkte med offensiver fra nord og sør mot omtrent halve Ukraina å frambringe en sjokkartet overraskelse som skulle frambringe Kievs kapitulasjon. Operasjonen ble presenter som en «Spesiell Militær Operasjon» (SMO) for å fri et brødre- og søsterfolk fra et militarisert diktatur infisert av nazister og deres innflytelse. Derfor hadde Russland en overordnet bruk av våpen som ikke innebar bruk av tung bombing eller beskytning, og særlig ikke mot sivile områder. Man forsøkte å overrumple Ukraina med overveldende angrep, men faktisk med svak utrustning våpen-messig eller operasjonelt. Den 65 km lange militærkolonnen mot Kiev hadde hverken infanteri, ammunisjon eller diesel til å gjennomføre en militær offensiv operasjon av denne typen.
Da Russland mislykkes med dette våren 2022, måtte man trekke seg tilbake fra omfattende områder. Nå etter ytterligere 3,5 års offensiv krigføring har fortsatt ikke Russland gjenerobret de områdene de invaderte det første halvåret. Dette var for Russland et tapt slag på flere nivåer. Det avslørte hulheten i den russiske krigsmaskinens massive overlegenhet. Den russiske politiske og militære ledelsen fikk en realitetssjekk om kvaliteten på eget militærapparat.
Det gav Nato og USA et incitament til fortsatt intensivert støtte til Ukraina, med håp om at Russland skulle gi opp sine politiske og militære ambisjoner.
Så langt lykkes ikke det, men invasjonen bidro til at Finland og Sverige søkte og nå er en del av Nato. Sett på bakgrunn av at Russlands hovedbegrunnelse for invasjonen var å hindre videre NATO ekspansjon mot landet, var dette en alvorlig strek i regningen. Østerjøen og Bottenvika er nå et Nato-hav.
Resultatet av det mislykkede kuppartede invasjonsforsøket var at Russland i større grad enn tidligere ble politisk isolert, og pålagt økonomiske sanksjoner som svekker den russiske økonomien på kort sikt, sjøl om det kan utvikles tiltak som kompenserer dette på lenger sikt. Så langt har ikke sanksjonene gitt synlig svekkelse i militæroperasjonene, men det betyr ikke at de ikke har virkning.
Kampen om Mariupol var slag nummer to!
Mariupol er en viktig by for å ha/opprettholde kommunikasjonskontroll og militær kontroll over Krim. Russland beleiret byen 24. februar 2024, og avgjorde kampene ca. 3 måneder seinere rundt 20. mai. Kampene hadde politisk og militær betydning utover det som foregikk militært i og rundt byen. Den viste at om nødvendig hadde Russland vilje og evne til massiv bombardering av Ukrainske militære styrker. En vesentlig del av de ukrainske styrkene var knyttet til den nazistiske Azov-brigaden, som det var en uttrykt målsetting for Russland å avvæpne gjennom invasjonen. I tillegg ble sluttkampene utkjempet på og ved ett stort stålverk i byen som bar nazi-brigadens navn – Azov stålverket. Kampene og brigadens nederlag i stålverket som bar deres navn, fikk derfor et politisk resultat som styrket oppslutningen om den «Spesielle Militær Operasjonen» i den russiske befolkningen. Russland evnet som resultat av slaget å befeste landkorridoren mellom Russland og Krim. Deres utgangspunkt for framtidige offensive operasjoner ble styrket.
Ukrainas sommeroffensiv 2023 var slag nummer tre!
Ukraina bygde sjøl opp til at dette var et avgjørende slag hvor utfallet ville være bestemmende for den videre utvikling i krigen. Ukraina hadde mottatt et betydelig antall vestlige stridskjøretøy, om ikke av de siste modeller, så mer moderne enn mye av det utstyret som både Ukraina og Russland benytter av sovjetisk opprinnelse, som Leopard tanks, Abrahams tanks, Bradley kampkjøretøy, moderne mekaniserte mineryddingsutstyr, luftvernutrustning osv. Mannskapene var godt trent og opplært på våpnene med utenlandske instruktørers hjelp fra de fleste NATO- land, inklusive norske instruktører.
Målet for operasjonen som startet fra byen Orikhiv i Zaporizhya Oblast (fylke), hadde som mål å trenge sørover fram mot byen Tokmak og videre mot den større byen Melitopol og fram til Azov-havet. Om man lykkes helt eller delvis, ville det stenge eller sterkt begrense Russlands muligheter til landveis kontakt med sine styrker og befolkning i Kherson fylke og på Krim.
Offensiven gikk seg raskt fast i omfattende forsvarsverker fra Russland sin side, med store tap hos Ukraina, og begrensede tap på russisk side. Alle punkter i sånne forsvarsverk er på forhand målt inn av forsvareren med artilleribeskytning, og minelegging ved hjelp av artilleri, når det trengs.
Ukraina gikk seg fast og ga opp foretagendet etter store tap av menn og materiell i september 2023. Frontlinjene er i dag flyttet godt nord for Orikhiv hvor angrepet startet fra.
Den politiske implikasjonen gjør at det er rett å karakterisere det som et slag. Altså en hendelse som gir den ene eller andre part fordeler politisk og militært knyttet til utfallet, er at Ukraina varslet sommeroffensiven som en avgjørende hendelse. Ikke bare mislykkes Ukraina med offensiven, men de angivelige supervåpen fra Nato som skulle snu opp og ned på situasjonen feilet også. Supervåpen finnes ikke noe sted om de heter Bradley, Stryker, Abrahams, Leopard, Challenger, Himar rakettartilleri eller Storm Shadow. For den del har heller ikke Russland noen supervåpen knyttet til hærstyrker. Det fungerte altså som et militært og politisk tilbakeslag for Ukraina og Nato, og noe av lufta gikk ut av Nato-ballongen. Vesten kan fortsette å sende utstyr, men vesentlige deler av det vil etter en stund bli sendt til omsmelting som annet jernskrap.
Kampene mot Krynki var slag nummer fire!
Russland holdt høsten 2022 en større del av Kherson Oblast enn de gjør nå. Som en del av det militære tilbakeslaget høsten 2022 hvor de også hadde ambisjoner mot byen Mykolaiv i Mykolaiv Oblast, måtte Russland trekke seg ut av Kherson by som ligger på nordsiden av elva Dnjepr (høyre bredd sett medstrøms). Russland har siden da okkupert det meste av Kherson Oblast, men ikke fylkeshovedstaden Kherson by.
Med sterk britisk planleggingsstøtte, og logistikk-støtte: Britene var pådriver for operasjonen og brukte sine spesialavdelinger som SAS og SBS til opptrening av Ukrainske soldater i områder i Storbritannia med lignende geografiske forhold.
Målet var å opprette et brohode på sørlige bredd av Dnjepr (venstre side) for over tid å presse russerne tilbake. Her må man ta med at Dnjepr ikke er ei elv à la Glomma. Mer som Mjøsa, og ikke på det smaleste. Vanviddet i operasjonen blir fort klart om man reflekterer litt over hva britene presset Ukraina til å være med på. Ved hjelp av 12-14 fots småbåter og gummibåter skulle man ilandføre soldater og materiell inklusive våpen og ammunisjon for å befeste et brohode som skulle bygges opp og stå imot russiske stridsvogner, artilleri, helikoptre og omfattende droneovervåking. Galimatias fra dag en. Omtrent alt av ukrainske mannskaper ble skutt sønder og sammen og tusener ble drept. Man klarte ikke engang å forsyne sine egne med mat.
Den politiske implikasjonen som tilsier at det bør kalles et slag, som for øvrig Russland kom seirende ut av, var at operasjonen ble lansert som operativt viktig, og endte opp som en fullstendig fiasko. Alle ideer basert på landgangsoperasjoner over Dnjepr baser på gummibåter er lagt død. Krynky operasjonen gir altså en varig politisk og militær fordel for Russland, og det motsatte for Ukraina.
https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Krynky
Kursk-offensiven fra Ukraina er slag nr. 5!
I månedskiftet juli/august 2024 igangsatte Ukraina en offensiv inn i Kursk Oblast i retning storbyen Kursk. Offensiven kom overraskende for Russland og de vernepliktige som tjenestegjorde i grenseområdet var ingen match for de kamperfarne ukrainske styrkene som ble brukt. Disse ble etter hvert erstattet av kamperfarne russiske vervede mannskaper fra kampene i Ukraina. Ukraina hadde innledningsvis stor framgang og kontrollerte en periode rundt 5000 km2 av russisk territorium. Etter hver fikk Russland stabilisert frontlinja og over en periode på rundt 8 måneder klarte de ved blant annet støtte fra ca. 10000 nord-koreanske soldater å drive Ukraina ut av russisk territorium.
Angrepet fra Ukraina hadde en viss taktisk glans, og hadde også strategisk betydning for Ukraina. Ukraina gjorde noe helt uventet, de hvelvet bordet og snudde spillet for en kort periode. Russland kunne ikke iverksette de øvrige planer for framrykking de hadde, men måtte møte framrykkingen ved å overføre kamptrente styrker fra andre frontavsnitt. Mer langsiktig, har Russland vært nødt til å styrke grenseberedskapen, og derigjennom bundet styrker som ikke kan brukes i Ukraina. Ukrainsk etterretning hadde informasjon om at Russland planla en sommeroffensiv, som de for så vidt hadde startet mot Kharkiv og Sumy. Denne måtte skrinlegges. Ukraina hadde neppe forventninger om å marsjere til Moskva. De forventet nok å bli drevet tilbake etter en tid, men de bedret i realiteten sin militære posisjon ved å spenne ben for Russlands sommeroffensiv. På den andre siden fikk ledelsen i Kreml oppslutning om sitt narrativ, at moderlandet Russland er under angrep. Så Kreml skoret også politiske poeng.
Flere slag i betydning at utfallet endrer vilkårene for striden, har det ikke vært
Den opplyste leser innvender kanskje, hva med Bakhmut 2023, hva med Avdiivka 2024, og hva med Pokrovsk desember 2025? Disse erobringene har propagandistisk betydning, men til enorme kostnader. De medfører ingen kvalitative endringer for det videre stridsforløpet. Bare mer av det samme. Utfallet gir ingen politisk eller militærstrategisk gevinst. Det er kjøttkverna som maler, og det betyr intet gjennombrudd som endrer utviklingen i noen spesiell retning.
Mer om dette i en seinere artikkel om kampen for resten av Zaporizia og Donetsk.
