oss 150 kroner!
Åpent brev til Norske redaktørstyrte medier, Storting og regjering.
Av Ane Hoel.
Gjennom å insistere på den løgn at gjenvalget av Nicolás Maduro som president i Venezuela 28. juli 2024 var «stjålet» fra ytre høyres kandidat, har norske politikere og den redaktørstyrte norske pressen, iblandet visse norske akademikere, lagt grunnlaget for tildelingen av Nobels Fredspris til USAs utenriksminister Marco Rubios kandidat, Maria Corina Machado. Den redaktørstyrte norske pressen, norske politikere og Nobelkomiteen har med dette støttet USAs angrep på Venezuela, bortføringen av landets president og likvideringen av et hittil ukjent antall mennesker i den forbindelse. Og ikke minst, de har støttet USAs likvidering av over hundre sjøfolk utenfor kysten av Venezuela gjennom de siste månedene.
Nicolás Maduro er ingen diktator, slik han blir fremstilt i redaktørstyrte medier i Norge. Nicolás Maduro er fagforeningsmannen som sammen med Hugo Chavez insisterte på at det rike Venezuelas ressurser tilhører landets befolkning og skal komme dem til gode. Utdanning, helse og en anstendig bolig skal være en menneskerett. For de mange, ikke for de få. Slik var det nemlig ikke før. Da fløt oljepengene uhindret i lomma på de store utenlandske selskapene.
Det er dette som er Nicolás Maduros forbrytelse og bakgrunnen for USAs dødelige sanksjoner mot landet i over ti år. Sanksjoner som har hatt som uttalt mål å gjøre livet i Venezuela så ulevelig at befolkningen ville vende seg mot sin egen regjering.
Men selv stilt overfor dette, vant Nicolás Maduro valget med god margin i 2024. Maria Corina Machado & co kunne ikke vunnet valget, uansett hvor mye støtte hun fikk fra USA. Machado har aldri samlet opposisjonen, det er makt for seg selv hun har ønsket. Derfor har USA kunnet utnyttet henne i den hensikt å stjele valget fra folkets Maduro. Som Trump selv innrømmer, Machado «is a nice woman», men hun har ikke nok støtte i Venezuela. Derfor var da også opprøret på selve valgnatten godt forberedt og iscenesatt fra det øyeblikket valglokalene stengte, med angrep på offentlige bygninger og veier av betalte gangstere, som i vestlige medier er blitt til tusenvis av «politiske fanger». USA visste meget godt at deres fabrikkerte meningsmålinger og annen undergravende virksomhet ikke var nok til å vinne folket. Valget i Venezuela er godkjent i landets Høyesterett og av over en tredjedel av FNs medlemsland.
Norske redaktørstyrte medier forteller ikke publikum at Venezuela har over 30 godkjente partier, og offentlige institusjoner som vi har i vårt eget land; at det er et fungerende demokrati fullt på høyde med USA og andre land i Vesten. Norske medier har klamrer seg til en quisling fra det voldeligste gangstermiljøet i verden, en person som utleverer sitt eget folk til plyndring og krig, og som støtter folkemordet på palestinerne. Å henvise til demokrati og menneskerettigheter i en slik situasjon er intet annet enn uhyrlig. Dere som har heiet frem dette uhørte angrepet på et selvstendig land og dets president har blod på hendene, og dere vet det. Dette gjelder ikke bare Nobelkomiteens sjefsløgnere Harpviken og Frydnes, men både Storting og regjering som heller ikke nå tar avstand fra det dere har legitimert.
Få land i Vesten har i dag moralsk mot til å stå opp for Venezuela og verdiene som skal beskytte alle land, FN og folkeretten. Men de fins, blant annet naboene Brasil og Colombia. Cuba har i disse dager landesorg for de 32 cubanske soldatene som ble drept i USAs angrep.
Excubaner Marco Rubio lover mer. Hans personlige vendetta overfor den cubanske revolusjonen står for døren.
Ane Hoel
Medlem av styret i Cubaforeningen i Norge
J’Accuse…! («Jeg anklager») var et åpent brev publisert den 13. januar 1898 i avisen L’Aurore av den innflytelsesrike franske forfatteren Émile Zola.
Zola henvendte seg i brevet til Frankrikes president Félix Faure og tok stilling til fordel for den jødiske offiseren Alfred Dreyfus som var blitt utsatt for justismord da han ble dømt for høyforræderi i Dreyfus-saken.
