oss 150 kroner!
«Sammen bekjemper vi fascismen – Strategier for antifascister i dag» er tittelen på den siste boka til Jonas Bals, utgitt august 2025.
Med Trump 2.0 og Netanyahus Israel i nyhetsmedia er det klart for veldig mange at fascismen trer fram på scenen i Vesten og at våre politiske leder fremstår som medløpere.
Jeg tipper det var en viktig motivasjon for Bals til å skrive sin siste bok, så jeg leste den.
Noen god strategi for å bekjempe fascismen finner jeg imidlertid ikke i boka.
Bals kommer med mange eksempler på fascistiske ideer og bevegelser som han mener må bekjempes med «anti-fascistisk kamp». Han beskriver også mange gode eksempler på aktivistisk kamp mot regimet til Donald Trump. Hans analyser og beskrivelse av virkeligheten har imidlertid mange svakheter og feil. Dermed blir strategien også feil.
Det som ikke står i «Sammen bekjemper vi fascismen»
Fascistiske bevegelser i historien har dukket opp for å forsvare kapitaleierne eller makta mot arbeiderbevegelser eller andre demokrati-bevegelser. Bals analyserer ikke hvilke krefter som støtter dagens fascistiske bevegelser. Han nevner heller ikke det faktum at vi nå er inne i en epoke med imperialistisk rivalisering som kan sammenlignes med 1930-tallet.
Han unnlater også å se at USA ga den fascistiske bevegelsen etter Stepan Bandera, kontroll over politi og militærvesen etter kuppet i Kiev i 2014. Likeså at Norge og NATO støttet fascistiske jihadister (Al-Qaida) for regimeskifte i Libya og Syria.
At han unnlater å nevne at USA alltid har samarbeidet med fascister for å slå ned demokratiske bevegelser i sine erobringer, blir en følgefeil av det samme blinde øyet. Likeså at USA tok over nazinettverket i Europa etter krigen for å holde taket på arbeiderbevegelsen og Sovjet
Problemer med den «antifascistiske» strategien
Det jeg oppfatter som Bals strategi er den «antifascistiske kampen» han mener vi må ta som aktivister privat og i demokratisk organisasjoner. Her flyter det ut. Han presenterer ingen strategi for at for eksempel fagbevegelse skal bekjempe Trump 2.0 eller sionistenes etniske rensing av Palestina, verken nasjonalt eller internasjonalt. Det hele koker ned til å avsløre konspirasjonsteorier, bekjempe holdninger som islamofobi, homofobi, raserenhet og nasjonalisme fra slike som SIAN, Norgesdemokratene og Alliansen.
Jeg er ellers skeptisk til å kalle oss antifascister. Jeg er redd et allerede utvannet utrykk som fascisme blir et vanlig skjellsord for å stemple politiske motstandere eller kamerater som ser verden litt annerledes.
Bals sine tanker ligner også mye på «fei dem ut kampanjene» LO har organisert mot sin opposisjon, som ikke er til forsvar for demokrati.
Min konklusjon til Bals sin «antifascistiske» strategi» er at dette er nok et eksempel på at den liberale venstresiden plassert i maktapparatet, har behov for å peke på fiender uten å gå mot kapitalmakta eller sine egne ledere.
Hva er fascisme?
Kjernen i all reaksjonær idelogi er angrep på ideen om at undertrykte grupper kan og bør frigjøre seg selv og videre at de undertryktes kamp må slås ned fordi slikt medfører sosialt kaos og er en trussel mot «høyere verdier». Fascisme har imidlertid sine særtrekk:
- Fascisme er en høyreekstrem, autoritær og ultranasjonalistisk politisk.
- Er preget av støtte til en diktatorisk leder, sentralisert autokrati, militarisme, tvangsmessig undertrykkelse av opposisjon.
- Tro på et naturlig sosialt klasse-hierarki og underordning av individuelle interesser for nasjonens eller rasens interesser
- Storborgerskapets sentralstyring av samfunn og økonomi.
- Den er arbeiderbevegelsens motsats
Kjernen i kampen mot fascismen er å bygge folkelig motmakt
Når jeg nå underkjenner Bals strategi, vil jeg også presentere hva jeg har tro på i en verden hvor fascistiske krefter får mer makt.
Vi hører stadig at vi må forsvare våre «demokratiske institusjoner» som et forsvar mot fascistiske krefter. Her bør vi imidlertid se på historia. Det er ikke de «demokratiske institusjonene» som har skapt mulighet til å stemme på politiske parti hvert andre år. Det er de folkelige bevegelsene – i Norge først og fremst et kjempende grunnplan i fagbevegelsen. Det samme grunnplanet hadde lenge betydelig politisk makt gjennom påvirkning på «sine politikere». Fagbevegelsen kjempet også frem velferdsgoder som gjorde demokratisk samfunnsengasjement materielt mulig for de fleste.
Uten et aktivt grunnplan vil de «demokratiske institusjonene» lett vedta fundamentale innskrenkninger i demokratiske rettigheter. Dette ble tydelig under behandling av den grunnlovsstridige Sivilbeskyttelsesloven i vår. Vi vet også at både Hitler, Trump og Netanyahu kom til makta igjennom lovlige valg.
På lignende måte er det et utall eksempler på ledere i såkalte «demokratiske» partiet både til høyre og venstre, som har benyttet Stalin og McCarthys metoder for å kvitte seg med opponenter.
I vår tid er det lett å tro at demokratiet kan skapes på internett. Det er imidlertid kun i møte mellom mennesker de medmenneskelige holdningene skapes. Det er også her man på en trygg måte kan utforske egne meninger og politisk bevissthet. I Norge ble fagbevegelsen for veldig mange alternativet til tidligere familiære nettverk da industrisamfunnet vokste frem og gården og slekta ikke lenger kunne trygge framtida. På den måten fikk fagbevegelsen styrke til å kjempe fram velferdskapitalismen. Et slikt nettverk er ikke mindre viktig i dag når velferden smuldrer og slekta kanskje er spredd over flere land.
Derfor kan ikke kampen mot fascismen fortone seg som en «fei dem ut kampanje». Folkelig organisering må være kjernen i vårt forsvar mot fascismen.
Utgangspunktet i Norge er ikke godt:
- Fagbevegelsen mangler stort sett et aktivt grunnplan, dvs. at organisasjonsoligarkiet har full kontroll i nesten alle foreninger.
- Det politiske partiet som hadde kompetanse og politikk for å skape lokal aktivitet og motstandskraft, er transformert til et tradisjonelt stemmesankerparti. Rødt er nå et parti med utbredt nepotisme hvor politikken bestemmes på toppen og aktiviteten kun skal utøves i parlamentariske organ. Slagordet om å skape en folkebevegelse forsvant da partiet passerte sperregrensa.
Hva må gjøres?
1. Avsløre krigspropagandaen og de sionistiske løgnene
- Her inkluderer jeg rasisme, islamofobi og antikommunismen, homofobi og annen propaganda som er skapt for å splitte det arbeidende folket.
Mye bra aktivitet gjøres her av både enkeltpersoner og i grupper som nå samarbeider i kampen mot krig og mot sionisme og folkemord. Kampen foregår både på sosiale medier, på gata og på møter arrangert av gruppene. Vi har også flere uavhengige nettaviser som gjør at folk kan søke nyheter som ikke er myndighetstro.
Problemet er at sionistene i NATOs skrivestuer har full kontroll på alle såkalte «redaktørstyrte media», på LO og på Stortingspartiene. Dermed er det vanskelig å oppnå politisk gjennomslag.
En annen utfordring i denne kampen er at den mangler klasseforankring. Dette har fått noen gamle radikale til å påstå at høyre- venstre aksen har opphørt. Det stemmer at mange konservative, spesielt i USA, har vært de beste til å avsløre det falske krigsspillet til sionistene og NATO, både i forhold til Irak, Libya, Syria, Palestina, Ukraina og Venezuela.
Fordi folkelig motmakt er avgjørende i kampen mot fascismen er det imidlertid strategisk viktig å forankre kampen til arbeiderbevegelsen og andre folkelige bevegelser, samtidig som man samarbeider med de ærlige konservative.
2. Bygge en sosialistisk bevegelse
Vi er nå i en situasjon hvor vi må bygge en ny sosialistisk bevegelse i Norge. Om dette skal bli nye politiske parti må framtiden avgjøre.
Det konkrete i dag er å etablere samarbeidende grupper og lag for utvikling av sosialistisk kultur, både i geografiske lag, arbeidsfellesskap og fagbevegelse. Dette må være grupper med rom for trygge samtaler hvor uenighet verdsettes, fordi uenighet kommer av forskjellig bakgrunn og erfaring.
Start debattforum, fraksjoner, studiesirkler, aksjonsgrupper, skrive- eller malegrupper, interessegrupper etc. og forankre disse inn mot fagbevegelse eller i et sosialistisk nettverk.
En sosialistisk bevegelse sine oppgaver er i grove trekk:
- Forsvare freden
- Forsvare undertrykte og fremme visjonen om en annen verden, inklusiv internasjonal solidaritet.
- Organisere og støtter kampen mot kapitalkreftene, både i og utenfor fagbevegelsen
- Forsvare våre velferdsgoder og organisere motstand mot offentlige nedskjæringer
- Organisere og støtter kampen for en folkelig boligpolitikk
- Forsvare naturen og organisere motstand mot kapitalens uendelige behov for ran av natur.
- Forsvare demokrati og utvikle demokratisk tankegang og organisasjonserfaring, slik at folkelige organisasjoner blir i stand til å yte motmakt
Dersom det oppstår politiske parti med et slikt program må det parlamentarisk arbeidet ikke bli viktigst, kun én arena i kampen.
Artikkelen er basert på mitt innlegg til debatt på møte i Sosialistisk Forum Trondheim 9. januar.
Denne artikkelen ble publisert av Trønderrød.
