Fordommer mot kjærlighet

Det er ikke ofte vi skriver om kjærlighet. Men hva skal vi med et samfunn uten kjærlighet? Vår leser Kathleen H. hjelper oss med å rette på dette.

Av Kathleen H., leserinnlegg.

I dag blir kjærlighet stadig møtt med mistenksomhet. Empati må forklares, omsorg forsvares, og nærhet granskes før den får lov til å eksistere. Kjærlighet er ikke farlig i seg selv; problemet oppstår først når den misforstås, mistenkeliggjøres eller overtolkes. Vi behandler kjærlighet som et risikoprosjekt, snarere enn det den er: et grunnleggende menneskelig behov – i familier, arbeidsliv, kultur og samfunn som helhet.

Men kjærlighet og ansvar er ikke motsetninger. Tvert imot.

Kjærlighet og grenser hører sammen

Ekte kjærlighet innebærer også evnen til å sette grenser – for seg selv og for andre. Å respektere andres integritet. Å forstå makt, rolle og ansvar. Å vite når man skal trekke seg tilbake, og når man skal være til stede. Grenser er ikke motsetningen til kjærlighet; de er en del av kjærlighetens form.

Problemet oppstår når kjærlighet mistenkeliggjøres. Når normal omsorg, støtte eller nærhet tolkes som overbeskyttelse, kontroll eller manipulering – uten at det faktisk er det. Kjærlighet som virker, er ikke ego-drevet. Problemet oppstår når ego-drevne handlinger forveksles med omsorg eller kjærlighet. Mye av spenningen i vår tid oppstår når vi slutter å skille mellom kjærlighet og makt, omsorg og kontroll, og ansvar og overstyring – i familier, på arbeidsplassen og i samfunnet generelt.

Kjærlighet som bygger tillit

Kjærlighet fungerer bare når den gis med respekt, forståelse, samtykke og oppleves som gjensidig. Den bygger tillit, verdighet og selvrespekt, både hos den som gir og den som mottar. Når den i stedet møtes med mistanke, lærer vi mennesker å trekke oss unna hverandre. Relasjoner reduseres til risikoanalyser, og varme erstattes av avstand.

Sunn kjærlighet tar hensyn til individets behov og kontekst, uten å gi avkall på ansvar, samtykke og dømmekraft. Kjærlighet og omsorg forutsetter evnen til å vurdere situasjonen og personen man forholder seg til, slik at handlinger utøves med respekt, forståelse og tydelige rammer. Dette gjør det mulig å tilpasse støtte, nærhet og ansvar på en måte som fremmer trygghet og gjensidig tillit.

Kjærlighetens kjerne

Kjærlighet som virker, hviler på grunnleggende verdier:

ærlighet, sannhet uten dobbeltspill, lojalitet, respekt, forståelse, gjensidighet, samtykke, trofasthet, forpliktelser, transparens, etikk, integritet, etisk integritet, verdighet, selvrespekt, tillit, ansvar, empati, tålmodighet, rettferdighet, grenser, forståelse for individet og dømmekraft.

Disse verdiene er ikke abstrakte idealer, men konkrete prinsipper som styrker relasjoner og samfunn. De gjør det mulig å balansere nærhet med grenser, omsorg med dømmekraft og varme med tydelighet. Eksempler finnes overalt: kolleger som støtter uten å overstyre, venner som lytter og setter grenser, naboer som bryr seg om fellesskapet. Dette er kjærlighet som virker – og som styrker både den som gir og den som mottar.

En vei videre

Vi trenger ikke velge mellom kjærlighet og grenser. Vi trenger et samfunn som forstår at de hører sammen – i alle relasjoner, på alle nivåer.

Kjærlighet er å:

• bry seg,
• ta ansvar,
• respektere grenser,
• handle med samtykke,
• ta hensyn til individets behov og kontekst,
• tåle både nærhet og avstand når det er riktig.

Et samfunn som demoniserer kjærlighet, mister noe grunnleggende menneskelig. Et samfunn som kombinerer kjærlighet med etikk, etisk integritet, ansvar, tålmodighet og dømmekraft, bygger ekte trygghet, tillit og samhørighet.

Når kjærlighet blir gjort til noe mistenkelig, svekkes tillit, trygghet og relasjoner i hele samfunnet.

Spørsmålet er ikke om kjærlighet er farlig.

Spørsmålet er hva som skjer med et samfunn når kjærlighet blir gjort til noe mistenkelig.