oss 150 kroner!
Asle Toje gråter over spilt melk: «Vil Norge overleve det som kommer?» Torbjørn Røe Isaksen er dypsindig som vanlig: «Spørsmålet er vanskelig, debatten nødvendig». Kristin Clemet sier det åpenbare, vel vitende at svaret aldri vil komme: «Ja, og hva så – hva gjør vi med det? Er det nytteløst, eller er det noe som kan gjøres?»
Ja, det er nytteløst. Det er høyst usannsynlig at vi noen gang vil se i Norge – eller i Europa for øvrig – viljen til å motvirke de demografiske endringene som har vært i gang siden 1970-årene. Allerede i 1980 talte Raymond Aron om «fallet i fødselstallene» og om «en slags svekkelse av den kollektive viljen». I sine Memoarer omtaler han dette som et «selvmord gjennom synkende fødselstall» og det han kaller «en ånd av oppgivelse».
I Frankrike har fødselstallene falt med 25 prosent siden 2010, og i 2025 var det «flere døde enn fødte, flere kister enn vogger», påpeker den franske økonomen Maxime Sbaihi, leder av et senter for den demografiske revolusjonen og forfatter av De tomme huskene (2025).
Brasil er et svært flerkulturelt samfunn (europeere, afrobrasilianer, urfolksgrupper, blandingsgrupper osv.) og har historisk hatt høy vold. I 2023 var drapsraten på 23 per 100.000 innbyggere. Japan er et av verdens mest etnisk homogene land og har noen av verdens laveste drapsrater (0,7 per 100.000 i 2023).
Selv om Norge var utelukkende bebodd av Asle Tojes replikker, er det tvilsomt at landet ville følge Japans høyst restriktive innvandringspolitikk til tross for synkende befolkningsvekst. Kort sagt, selv uten debatten vet vi hvor vi står og hvor vi går hen.
