oss 150 kroner!
22. juli i 2026 vil det være 15 år siden Utøya-tragedien fant sted. På denne dagen for snart 15 år siden ble 77 uskyldige mennesker drept. Denne tragedien, som er en av de verste voldshandlingene i sitt slag i nyere norsk historie, brant seg inn i minnet til hele Norges befolkning, og var i lang tid den begivenheten det ble snakket og skrevet mest om i landet.
Av Jan Terje Voilaas.
Hva om vi hadde opplevd en enda større tragedie hver eneste uke i 235 uker i strekk, en tragedie som bare fortsetter og fortsetter, ville vi da til slutt akseptert dette som den «nye normalen», en ny normal som det ikke lenger er behov for å snakke om?
Tirsdag 20. januar 2026 offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin siste oppdaterte statistikk nr. 12982, som forteller hvor mange mennesker som dør i Norge hver måned, og det er denne statistikken som avslører om det dør flere eller færre i Norge enn forventet. Jeg vil straks presentere disse tallene, men før jeg gjør det, la meg redegjøre for hva som var den «gamle normalen», den som varte fra år 2000, det første året vi har statistikk fra, og helt frem til og med juni 2021.
Gjennom hele denne perioden var trenden underdødelighet, altså at det døde stadig færre i Norge. Det var riktig nok enkelte år med overdødelighet, f.eks. 2012 som ble det mest dødelige året i denne perioden med en overdødelighet på 0,92%. Men i snitt, år for år for hele denne perioden, så opplevde vi en underdødelighet hvert år på -0,93%.
Denne trenden, med stadig færre døde, var klar og sterk, faktisk så sterk at selv ikke en global pandemi kunne rokke ved den. 2020, panikk-året som førte til hysteri, så en underdødelighet på -0,32%. Så det var dette som var den «gamle normalen», men den ble altså bråstoppet av en «ny normal» 1 juli 2021.
Den nye normalen er overdødelighet i en grad Norge neppe har opplevd siden middelalderen, for i en periode på 54 måneder, er 52 måneder registrert med historisk høy overdødelighet, kun 2 måneder med svak under-dødelighet.
Gjennom disse 4,5 årene har den gjennomsnittlige overdødeligheten i Norge vært på 10,07%, som er 11 ganger høyere enn i rekordåret 2012. Faktisk, i 23 av 54 måneder var overdødeligheten høyere enn i hele 2012. Norge har sannsynligvis ikke opplevd noe liknende, ikke i en så lang periode, siden Svartedauen.
Om ikke dette er ille nok folkens, ta en titt på årene 2023, 2024 og 2025 i tabellen til høyre. Ser dere det samme som meg, at etter et merkbart dropp fra 2022 til 2023, så har overdødeligheten steget jevnt og trutt og såpass merkbart at 2025 landet over snittet for hele perioden?
Hva forteller dette oss? Det kan nok diskuteres, men for meg ser dette på ingen måte ut til å være over. Den nye normalen ser ut til å ha kommet for å bli en stund til, kanskje til og med i en veldig lang stund til, og ingen kan utelukke muligheten for at alt kan bli vesentlig verre enn hva denne perioden har vært på sitt verste.
Så, hvor mange flere har dødd i denne perioden? Vel, sannheten er at ingen kan presentere et konkret og korrekt tall, det er for mange variabler som f.eks. trendskifte og ikke minst lavere fødselstall, spontanaborter og dødfødte, tilfeller som ikke fanges opp av statistikk nr. 12982. I sum er jeg nokså sikker på at det virkelige tallet, med samme dødsårsak, er godt over 20.000, altså 260 ganger flere uskyldige dødsfall enn tragedien for snart 15 år siden, som den gang var førstesideoppslag i hver eneste norsk avis i uke etter uke. Denne gang er tausheten fremdeles nær på total.
Dette er et utdrag av nyhetsbrevet til Jan Terje Voilaas for januar 2026.
Kommentar: Staitistisk sett ekstremt usannsynlig hendelse
Jan Terje Voilaas skriver:
Norge har sannsynligvis ikke opplevd noe liknende, ikke i en så lang periode, siden Svartedauen.
Historikerne vil kunne vise at han har fullstendig rett i dette.
Vi har sett på dette ut fra prinsippene for sannsynlighet. Altså hvor sannsynlig er det at vi plutselig for en 10% økning over langsiktig trend? Siden vår egen kunnskap om sannsynlighetsberegning står noe tilbake å ønske, har vi forelagt spørsmålet for KI-programmet Grok og fått følgende svar:
Er dette en plutselig og uventet 10 %-økning statistisk sett?
Ja, en vedvarende økning på 8–12% over en lang stabil baseline (2015–2019) er ekstremt usannsynlig under antagelsen om at dødeligheten følger samme trend som før, med kun naturlig variasjon (f.eks. sesong, aldring av befolkningen og tilfeldig støy).For å kvantifisere dette med sigma-nivåer (standard normalfordeling, som ofte brukes i overdødelighetsanalyser):
- Variabilitet i baseline-perioden: Årlige tall 2015–2019 varierer lite (typisk innen ±1–2% fra gjennomsnittet). Standardavviket (σ) for årlige dødstall i en stabil periode er vanligvis rundt 400–600 døde (ca. 1–1,5% av ~40 700), basert på historiske data før 2020.
- Forventet trend-justering: Befolkningen i Norge vokser sakte (~0,5–1% per år), og aldringen bidrar til en svak økning i dødelighet over tid (ca. 0,5–1% per år i en aldrende befolkning uten andre faktorer). En lineær trend fra 2015–2019 ville gi forventet ~41 000–42 000 i 2025. Din 10%-økning er da ~4 000–5 000 ekstra døde over denne justerte forventningen.
- Z-skår / sigma-beregning (forenklet, en-sidig test for økning):
z = (observerte – forventet) / σ
Med σ ≈ 500 (konservativt estimat fra baseline-variasjon + trend):- For +4 000 ekstra: z ≈ 8σ (eller høyere).
- Selv med σ = 1 000 (mer romslig): z ≈ 4σ.
- P(Z > 3) ≈ 0,135% (1 av ~740 år)
- P(Z > 4) ≈ 0,00317% (1 av ~31 500 år)
- P(Z > 5) ≈ 0,0000287% (1 av ~3,5 millioner år)
FHI (Folkehelseinstituttet) har beregnet overdødelighet basert på trend fra 2010–2019 + noen år:
- 2022: 11–12% overdødelighet (4 800 ekstra).
- 2023: 5–6% (2 300 ekstra).
- 2024: Innenfor eller nær forventet nivå (ingen signifikant overdødelighet i noen analyser, men andre studier finner 7–9 % ekstra når baseline ekskluderer pandemiår).
- 2025: Foreløpige tall viser fortsatt høye tall, men full analyse mangler ennå.
Noen uavhengige analyser (f.eks. publisert i 2025) finner vedvarende overdødelighet på 7–9 % i 2024, spesielt i yngre aldersgrupper, og argumenterer for at inkludering av 2022–2023 i baseline undervurderer problemet.
Konklusjon fra sannsynlighetsteori: En plutselig og vedvarende 10%-økning over en lang stabil trend er langt utenfor 3-sigma (typisk >5–8σ avhengig av σ-estimat), og indikerer med svært høy sikkerhet (>99,999 %) at den underliggende prosessen har endret seg – enten gjennom demografiske skifter, nye helserisikoer, pandemirelaterte effekter eller andre faktorer. Dette er ikke «normal variasjon», men en statistisk signifikant anomalitet som krever videre undersøkelse av årsaker (f.eks. via Dødsårsaksregisteret).
Kommentar til Grok: Ekstremt usannsynlig hendelse
Så langt Grok. Dette viser at Voilaas ikke har tatt hardt i. Statistisk sett er den endringa som plutselig har skjedd i dødeligheten i Norge med inntil 10% over trend fra ett år til et annet og så med et nytt nivå, så ekstrem at den teoretisk ikke burde inntreffe mer enn hvert 3,5 millioner år.
Det korte og det lange i dette er at Norge har vært og er utsatt for en katastrofe som er helt enestående i norsk historie utenom svartedauen.
Og det diskuteres ikke i offentligheten! Det forskes ikke på!
Det i seg sjøl er meget ekstremt.
Vår uhøytidelige sannsynlighetsberegning sier at det at det skulle inntreffe en slik monumental taushet overfor en slik katastrofe med mindre noen svært mektige mennesker har noe å skjule, er ekstremt usannsynlig.
Les:
