oss 150 kroner!
Rettsstaten synes å være på vikende front og den klassiske liberalismens politiske storhetstid er for lengst over. Denne artikkelen diskuterer rettsstatens og den klassiske liberalismens vekst og fall.
Enevelde
Den militære kruttrevolusjonen fant sted i Europa mellom 1300 og 1650. Ved begynnelsen av 1600-tallet hadde skytevåpen fullstendig endret europeisk krigføring. Behovet for profesjonelle, disiplinerte hærer, ingeniører og sentralisert produksjon av våpen og ammunisjon bidro til fremveksten av moderne, sentraliserte stater. Oppfinnelsen av trykkekunsten var et annet viktig bidrag til utviklingen av moderne stater. Før trykkekunsten var kongenes byråkrati små, men trykkekunsten åpnet for en betydelig effektivisering og byråkratiet vokste. Byråkratiets viktigste funksjon var beskatning av befolkningen og administrasjon av det militære apparatet. De blodige krigene på 1500- og 1600-tallet endte med etablering av enevelde i en rekke land med voldsmonopol innenfor territoriale grenser. De eneveldige kongene begrunnet ofte voldsmonopolet gjennom guddommelig rett. I Danmark-Norge ble denne retten eksplisitt nedfelt i Kongeloven av 1665.
Opplysningstiden og rettsstaten
Opplysningstiden varte fra slutten av 1600 tallet til begynnelsen av 1800 tallet og var den intellektuelle og filosofiske drivkraften bak utviklingen av rettsstaten som kanskje er det viktigste kjennetegnet ved den vestlige sivilisasjon. Tenkere (som John Locke, Voltaire, David Hume, Thomas Jefferson) i denne perioden utfordret tradisjonelle autoritetsstrukturer som enevelde (absolutt monarki) og kongens guddommelige rett. De argumenterte for at lover skulle være basert på universelle, rasjonelle prinsipper (naturrett) og ikke vilkårlige dekreter fra en konge. Sentralt for dette var troen på at mennesker har medfødte, ukrenkelige rettigheter som inkluderer retten til liv, frihet og eiendom. For å sikre dette var maktfordeling et viktig prinsipp. Det var Montesquieu som introduserte teorien om maktfordeling der statsmakten deles i en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Hensikten var å hindre maktkonsentrasjon og sikre et system med kontroll og balanse for å beskytte individuell frihet og forhindre eneveldets tyranni. Maktfordeling ble innført i England i 1688-1689 under den ærerike revolusjonen. I Norge ble maktfordelingsprinsippet stadfestet i Grunnloven som ble vedtatt i 1814. Maktfordelingsprinsippet var ikke et forsøk på å avskaffe staten, men et forsøk på å begrense vilkårlig maktutfoldelse fra despoter og representerte rettsstatens historiske høydepunkt.
Klassisk liberalisme
Klassisk liberalisme oppsto som en politisk og økonomisk ideologi på 1700-tallet. Den bygget på teoriene om naturgitte individuelle rettigheter (liv, frihet og eiendom) og motarbeidet enevelde, merkantilisme og adelige privilegier. Økonomisk fremmet klassisk liberalisme frie markeder, privat eiendomsrett og begrenset statlig innblanding. Statens oppgaver var begrenset til å forsvare borgernes naturgitte rettigheter mot indre og ytre fiender. Ideologien inspirerte politiske revolusjoner, særlig den amerikanske revolusjonen og den franske revolusjonen, og ble den dominerende politiske ideologien i mange vestlige land på 1800-tallet og formet grunnlover og økonomiske systemer. Den klassiske liberalismen triumferte på 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet. Eneveldet ble avskaffet i det ene landet etter det andre.
Den klassiske liberalismens utilsiktede konsekvenser
Den klassiske liberalismens triumf ble samtidig starten på dens undergang. Maktfordelingsprinsippet bidro utilsiktet til at kongene mistet all makt og nasjonalforsamlingene ble stående igjen som maktens seierherrer. Innføringen av parlamentarismen i Norge i 1884 var et viktig skritt i denne retningen. Nasjonalforsamlingene begrunnet sin legitimitet gjennom folkesuverenitetsprinsippet. En konsekvens av dette prinsippet var utvidelse av stemmeretten til alle voksne menn og kvinner på lik linje. Mens rettsstaten og den klassiske liberalismen bygget på naturretten og dens begrensninger for statens virke, finnes det ingen tilsvarende begrensninger for dagens nasjonalforsamlinger.
Rettsstatens og den klassiske liberalismens nedtur
Folkesuverenitetsprinsippet som legitimerer den demokratiske stat er kanskje den viktigste grunnen til av rettsstaten er på hell og at den klassiske liberalisme har mistet all politisk kraft. Rettsstaten er erstattet av den positivistiske stat. Skatt, reguleringer og subsidier begrunnes for fellesskapets beste, men de innebærer alle at individets rettigheter ofres for kollektive mål. Hayek advarte mot dette i The Road to Serfdom. Når staten begynner å planlegge samfunnet, forvitrer rettsstaten innenfra. Loven blir et virkemiddel for politikk, og rettssikkerheten forvandler seg til administrativ lydighet.
I USA er rettstatens prinsipper i tilbakegang. Påtalemyndigheter er mindre opptatt av skyldspørsmålet enn før og mer opptatt av fellende dommer. Tiltalte blir ofte stilt overfor valget å risikere streng straff fra en domstol eller å akseptere skyld for mildere straff gjennom plea bargaining (tiltalepruting). Dette har ført til at mange uskyldige soner fengselsstraffer.
Koronaloven i 2020 er et eksempel i Norge på tilsidesettelse av rettsstaten. Andre eksempler inkluderer lover med tilbakevirkende kraft. Bedrifter har blitt dømt til å rydde opp gammel forurensning fra en tid lenge før loven trådte i kraft.
Den demokratiske stat har blitt en arena hvor alle forsøker å leve på bekostning av alle andre slik Bastiat skrev. Under slike omstendigheter er det derfor ikke overraskende at den klassiske liberalismen kommer til kort og at rettsstaten er på vikende front.
Konklusjon
Statenes voldsmonopol ble etablert på 1600-tallet og førte til enevelde. Maktfordelingsprinsippet og klassisk liberalisme var forsøk på å begrense eneveldets despoti og triumferte på 1800-tallet med opphør av enevelde. Men statens voldsmonopol ble ikke avskaffet. Det ble videreført gjennom nasjonalforsamlingene som legitimerte sin makt gjennom folkesuverenitetsprinsippet med innføring av stemmerett for alle voksne menn og kvinner. Mot folkesuverenitetsprinsippet står maktfordelingsprinsippet og den klassiske liberalismen maktesløse. Begrensningene for statens virke omgås og uthules. Hayeks advarsel er i ferd med å virkeliggjøres. Gradvis mister innbyggerne sine eiendomsrettigheter som er grunnleggende for fred, frihet og velstand. Den demokratiske stat er ikke en videreføring av den vestlige sivilisasjons essens. Den er årsaken til rettsstatens fall. Vi står i fare for å være på vei mot et nytt despoti og kollaps av den vestlige sivilisasjon.
Halvor Næss er overlege ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen.
Se andre artikler av Halvor Næss.
