oss 150 kroner!
Med fordelen av etterpåklokskap er vi alle genier. Wall Street Journal-artikkelen, Inside Ukraine’s Daring Operation Spiderweb Attack on Russia (publisert 8. desember 2025) beskriver planleggingen av operasjonen som en 18-måneders innsats som starter sent i 2023, med betydelig aktivitet som trappes opp i 2024.
Selv om artikkelen understreker den fullstendige tidslinjens hemmelighold og tilsyn fra president Zelenskyj og SBU-sjef Vasyl Maliuk, fremhever den 2024 som et avgjørende år for infiltrasjon, testing og logistisk forberedelse. Jeg er mer interessert i hva den ikke sier direkte – dvs. at Ukraina var sterkt avhengig av vestlig etterretning, det vil si CIA og britisk MI-6, i planleggingen av denne operasjonen.
Angrepet fant sted 1. juni 2025, og til tross for en flom av vestlig propaganda som skrøt av det som en enorm suksess, var det en taktisk og strategisk fiasko – dvs. at det ikke skadet Russlands evne til å fortsette sin offensiv i Ukraina. Men her er spørsmålet om tilfeldighet. To uker senere lanserte Israel halshuggingsangrepet mot Iran, som heller ikke klarte å velte den iranske regjeringen og lamme det iranske militæret, som raskt tok igjen. Tror du det bare er en tilfeldighet at Israel og Ukraina brukte lignende taktikker – dvs. å skyte opp droner fra Russland og Iran for å angripe strategiske mål? Det tror jeg ikke.
La oss ta en titt på tidslinjen for Operasjon Spiderweb slik den er beskrevet i WSJ-artikkelen.
Desember 2023:
Planleggingen starter under direkte tilsyn av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU). Innledende fokus: Smugling av demonterte droner, batterier og eksplosiver inn i Russland via grenser (f.eks. Hviterussland, Svartehavsruter) og kommersielle lastebilnettverk. Mål: Angripe Russlands strategiske bombeflyflåte for å forstyrre missiloppskytninger mot ukrainske byer. Hmmm … Hvis SBU var involvert, var utenlandsk etterretning også involvert.
Tidlig 2024 (januar–mars):
Innledende speiding og prototypetesting. Ukrainske agenter gjennomførte rekognosering av målbaser (f.eks. Olenya, Dyagilevo) ved hjelp av kommersielle satellittbilder og smuglete observatører, ifølge WSJ. Etter min mening ville en dristig operasjon som denne også kreve bilder fra vestlig etterretning. WSJ er taus på dette punktet. Artikkelen bemerker at tidlige eksperimenter med «edderkoppbol»-oppskytningsmekanismer – demonterte FPV-droner (Osa-droner) gjemt i lastebiltak – ble testet i simulerte russiske miljøer nær grensen. Denne fasen involverte angivelig ~20 kommandosoldater som forbedret smuglerruter via Hviterussland og Svartehavet, med feil (f.eks. en testdronefeil) som førte til redesign. WSJ-artikkelen ignorerer beleilig den sannsynlige rollen at andre territorier enn Ukraina, som Kasakhstan, Armenia og Aserbajdsjan, også ble brukt som infiltrasjonspunkter for denne operasjonen.
Midten av 2024 (april–juli):
Oppbygging av infiltrasjon. WSJ beskriver «nettlignende» nettverk som utvides, med agenter som er innebygd i russiske lastebilfirmaer for å kartlegge logistikk. Over 100 droner ble smuglet i deler i løpet av denne perioden, og satt sammen igjen i skjulte verksteder (f.eks. skur i Brjansk-regionen). En nøkkelaktivitet var å rekruttere uvitende russiske lastebilsjåfører (f.eks. via bestikkelser eller tvang) til transport, og artikkelen siterte avlyttet FSB-prat som avslørte tidlige mistanker, men ingen forstyrrelser. Zelenskyj godkjente budsjettomfordelinger (~50 millioner dollar) for vestlig teknologiintegrasjon (f.eks. Starlink-reléer). Hva tror du er sjansene for at noe av disse pengene ble tappet bort av Zelenskyj og hans etterretnings-bubbaer og sendt til deres utenlandske pensjonskontoer?
Januar–mai 2025 Infiltrasjonsfase:
Ukrainske agenter (150+ agenter, inkludert kommandosoldater og droneteknikere) etablerer «edderkoppbol» (skjulte oppskytningssteder) i fem russiske oblaster som strekker seg over tre tidssoner. Droner (117 totalt, FPV-modeller med vestlig teknologi som Starlink) settes sammen igjen i forkledd last (f.eks. treskur på lastebiler). Speiding identifiserer fire primære flybaser: Olenya (Murmansk), Dyagilevo (Rjazan), Ivanovo Severny (Ivanovo) og Belaya (Irkutsk/Sibir, 4300 km fra Ukraina). Et femte mål (Ukrainka i Amur) blir avbrutt på grunn av en lastebilbrann.
Juni 2025 Gjennomføring:
Koordinerte angrep utspiller seg over ~72 timer med start ~13:00 lokal tid. Fjernstyrte lastebiltak slipper droner og treffer ~40–50 fly (15–20 ødelagt, inkludert Tu-95MS, Tu-22M3 bombefly og A-50 radarfly ~2–7 milliarder dollar i skade). Branner rapportert på alle steder. Russland bekrefter angrepene, men hevder minimale tap. Ukrainske operatører kontrollerer fra Kyiv, ingen SBU-dødsfall, selv om to lag ble tatt til fange.
Det er ingen tvil om at dette var en sofistikert operasjon, og etter min mening var den sterkt avhengig av etterretningsstøtte fra USA og Storbritannia, og muligens Israel. Hvorfor Israel? På grunn av likheten i taktikken som ble brukt i angrepene på Russland og Iran i løpet av to uker. Begge var dyptgående operasjoner rettet mot verdifulle, herdede eiendeler langt fra frontlinjene. Begge krevde omfattende etterretningsstøtte.
Jeg tror også at USA spilte en betydelig rolle i å koordinere de to angrepene som en del av en bredere strategi for å svekke både Russland og Iran. Planleggingen av disse operasjonene ble utført i separate kanaler, men det var noen, eller en gruppe av noen, som overvåket de bredere strategiske målene.
Publiseringen av denne artikkelen kommer på et tidspunkt hvor Trump-administrasjonens støtte til Ukraina svekkes. Jeg utelukker ikke muligheten for at CIA, som har enorme investeringer i Ukraina, jobber med å undergrave Trumps innsats for å sikre en fred som vil gå på Ukrainas bekostning. Jeg tror ikke at en eller annen fryktløs reporter trodde at dette ville være en fengende historie å fortelle, og at den ble publisert nå bare fordi WSJ ikke hadde noe bedre å rapportere. Jeg tror dette er en del av en uendelig innsats fra Den dype staten for å prøve å pumpe liv i Prosjekt Ukraina, som nå er på respirator og forsvinner raskt, ved å fremme en fortelling om at Ukraina er langt fra nederlag.
Denne artikkelen ble publisert på SONAR21.
Larry C. Johnson er en tidligere CIA-offiser og etterretningsanalytiker, og tidligere planlegger og rådgiver ved det amerikanske utenriksdepartementets kontor for terrorbekjempelse. Som uavhengig kontraktør har han gitt opplæring til det amerikanske militærets spesialoperasjonsmiljø i 24 år.
