oss 150 kroner!
Folket i Honduras hadde ennå ikke bestemt seg. Så Donald Trump grep inn for å hjelpe dem. Dette skriver Ted Snider i The American Conservative.
Av Ted Snider.
Antiwar.com, 3. desember 2025
De viktigste kandidatene i søndagens valg var Rixi Moncada, tidligere forsvarsminister for det regjerende venstreorienterte LIBRE-partiet, som hadde lovet å videreføre president Xiomara Castros agenda; Nasry «Tito» Asfura, en entreprenør-magnat som stiller for det høyreorienterte Nasjonalpartiet på en fri-markedsplattform; og Salvador Nasralla, tidligere fra LIBRE-partiet, som brøt med dem og gikk over til en sentrumsorientert antikorrupsjonsplattform.
I forkant av valget antydet meningsmålingene et treveis løp uten noen klar favoritt. Men Trump hadde en favoritt.
Ved å sende ut to innlegg på Truth Social, med bare 18 minutters mellomrom, grep Trump dramatisk inn i valget.
Med Venezuela truet av amerikansk militær intervensjon, utvidet Trumps innlegg trusselens fokus til å omfatte Honduras. «Vil Maduro og hans narkoterrorister ta over et annet land slik de har tatt over Cuba, Nicaragua og Venezuela?», spurte Trump. Den eneste måten å fjerne seg fra USAs trådkors, var tilsynelatende å stemme på Asfura, den høyreorienterte kandidaten. «Mannen som står opp for demokratiet og kjemper mot Maduro», sa Trump, «er Tito Asfura, presidentkandidaten til National Party». Trusselen var klar: en stemme på Moncada er en stemme på Venezuela som setter Honduras i fare for krig; en stemme på Asfura er en stemme på at Amerika skal kjempe mot Maduro. «Tito og jeg kan samarbeide for å bekjempe narko-kommunistene … Jeg kan ikke samarbeide med Moncada og kommunistene», sa Trump til velgerne i Honduras.
Og trusselen var ikke bare militær, men også økonomisk. Rett etter å ha trykket «Send» på sin første melding, slo en annen tanke Trump som honduranerne trengte å høre: «Hvis Tito Asfura vinner presidentvalget i Honduras, fordi USA har så stor tillit til ham, hans politikk og det han vil gjøre for det store folket i Honduras, vil vi være svært støttende. Hvis han ikke vinner, vil ikke USA kaste gode penger etter dårlige».
Med en klar trussel om militær og økonomisk intervensjon erklærte Trump: «Demokratiet står på prøve i det kommende valget», og han overlot det til folket i «det vakre landet Honduras» å avgjøre.
Moncada var ikke skyldig i overdrivelser eller sensasjonalisme da hun klaget over at Trumps innlegg, «tre dager før valget», var «fullstendig intervensjonistiske».
Dette er ikke første gang USA har manglet tålmodighet til å vente på et demokratisk valg, før de gjennomfører en intervensjon eller et kupp. Det forebyggende myke kuppet, enten ved støtte, diplomatisk støtte, fjerning fra stemmeseddelen, trussel om sanksjoner eller sverting av avstemningen som illegitim, før den finner sted, har nylig vært et populært eksempel i USAs intervensjonistiske håndbok. Slike intervensjoner har blitt gjennomført i flere nylige valg, inkludert Venezuela, Haiti, Ecuador og Argentina.
En av de viktigste kongressmedlemmene som følger med på det honduranske valget, er representant Maria Salazar (R-FL). Hun er på ingen måte imot ikke-demokratiske overføringer av makt i Honduras. Da Honduras’ president Manuel Zelaya, grunnleggeren av LIBRE-partiet, ble avsatt i et kupp i 2009, uttalte Salazar «takk Gud … Herr Zelaya er ute av embetet».
USAs rolle i kuppet i 2009 har ikke gitt landet en god CV i Honduras. Den 28. juni 2009 ble Manuel Zelaya tatt til fange under trusler om våpenbruk og fraktet bort i et fly som, på lite diskret vis, fylte drivstoff på en amerikansk militærbase. USA visste at det var et kupp. En telegram sendt fra den amerikanske ambassaden i Honduras 24. juli 2009 sier: «Det er ingen tvil om at militæret, Høyesterett og Nasjonalkongressen konspirerte 28. juni, i det som utgjorde et ulovlig og grunnlovsstridig kupp …» Som et utropstegn legger den til: «ingen av . . . argumenter [fra kuppforsvarerne] har noen substansiell gyldighet under den honduranske grunnloven».
Likevel, da FN og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) krevde at den valgte presidenten skulle komme tilbake, gjorde ikke USA det. Og da FN og OAS nektet å anerkjenne kuppresidenten, gjorde USA det. Daværende utenriksminister Clinton har innrømmet at hun hjalp kuppregjeringen, ved å styrke den og blokkere tilbakekomsten av den valgte regjeringen: «I dagene etter kuppet snakket jeg med mine motparter rundt om på hele halvkulen, inkludert utenriksminister [Patricia] Espinosa i Mexico. Vi la en strategi for å gjenopprette orden i Honduras og sikre at frie og rettferdige valg kunne holdes raskt og legitimt, noe som ville gjøre spørsmålet om Zelaya irrelevant».
Rodolfo Pastor Fasquelle, en minister i Zelaya-regjeringen, fortalte Democracy Now at «jeg vet med sikkerhet at CIA-operatører og militært personell i USA var i direkte kontakt med konspiratørene bak kuppet og hjalp konspiratørene».
Trumps nåværende inngripen i det honduranske valget, som meddirektøren for Center for Economic and Policy Research, Mark Weisbrot, har påpekt er «et brudd på artikkel 19 i Organisasjonen av amerikanske staters charter, som USA er underskriver av», ser ut til å ha båret noe frukt:
Side om side blant de tre ledende kandidatene, før Trumps innlegg på sosiale medier, antyder de foreløpige resultatene, etter at 57 prosent av stemmene var talt opp, at Moncada ikke lenger har en sjanse. Asfura hadde 39,91 prosent av stemmene, Nasralla 39,89 prosent, og Moncada hadde forsvunnet fra valget med 19,18 prosent. Selv om det fortsatt er mange stemmer som må telles, inkludert fra avsidesliggende landlige samfunn, som kan endre fordelingen, ser det ut til at velgerne har forlatt Moncada. Noen meningsmålinger hadde antydet at Nasralla hadde overtaket blant den store gruppen usikre velgere. Trumps innflytelse så imidlertid ut til å øke oppslutningen om Asfura, som tiltenkt.
Men da den første stemmegruppen var talt opp, hadde Nasralla lukket gapet, noe som førte til at Trump vendte tilbake til Truth Social og hevdet svindel i stemmetellingen. Uten et snev av bevis insisterte Trump først: «Det ser ut som Honduras prøver å endre resultatene av sitt presidentvalg». Han truet så: «Hvis de gjør det, blir det helvete å betale!»
Trumps påstand var basert på at National Election Commission «brått sluttet å telle» stemmene. Men, som The New York Times forklarer, var det en forventet pause etter at de digitale resultatene var talt opp, og de langsommere, håndgitte stemmene ble overlatt til å telles.
Hele denne saken er dårlig for USAs omdømme i Honduras og Latin-Amerika, den er dårlig for folket i Honduras som ble tvunget til å stemme under trusler, og den er dårlig for Venezuela. Den kan også være dårlig for regionens stabilitet. Den samme flybasen, La Palmerola, hvor kuppmakerne i 2009 fylte drivstoff på flyet sitt, er fortsatt i drift. Hvis det kommer til krig med Venezuela, er det amerikansk personell stasjonert der. Honduras kan bli trukket inn i konflikten.
Tiden for USAs koloni-messige innblanding i valgene til latinamerikanske land er for lengst forbi, så også å «forsvare demokratiet» når vår kandidat vinner og undergrave det når kandidaten taper.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Trump’s War on Democracy in Honduras
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Om forfatteren
Ted Snider er spaltist om amerikansk utenrikspolitikk og historie ved Antiwar.com. Han er også en hyppig bidragsyter til Responsible Statecraft, samt andre medier.
