oss 150 kroner!
Oljefondet står på spill nå. Det er ikke en metafor, ikke en overdrivelse og ikke en konspirasjon. Det er den logiske konsekvensen av det som ble presset fram i Brussel 18. desember 2025, der EU valgte å gå videre med planer om å bruke frosne russiske statlige midler til å finansiere krigen i Ukraina, til tross for klare protester fra flere medlemsland. Belgia advarte mot juridisk kaos. Ungarn sa rett ut at dette bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Slovakia uttrykte alvorlig bekymring. Likevel ble kursen presset videre. Ikke gjennom enighet, men gjennom makt.
Og Norge stilte seg på linje. Som vanlig.
Det norske folk må forstå hva dette betyr. Når EU og det bredere vestlige systemet først har bestemt at eiendeler kan beslaglegges, omdisponeres og brukes politisk uten rettskraftige dommer, da finnes det ikke lenger noen hellige grenser. Da er ikke statlige fond, investeringer eller nasjonale reserver beskyttet av prinsipper, bare av politisk velvilje. Og politisk velvilje er ferskvare.
Oljefondet står på spill nå fordi det er fullstendig integrert i dette systemet. Verdens største statlige investeringsfond er avhengig av tilgang til vestlige markeder, vestlige banker og vestlig rettsforståelse. Når disse reglene bøyes for å ramme «fiender», kan de bøyes igjen for å disiplinere «avvikere». Det vet norske ledere. Det er derfor de er lydige.
For hvis Norge ikke hadde vært enig, hvis vi hadde satt foten ned, hvis vi hadde prioritert egne interesser, er det ingen garanti for at vi hadde sluppet unna. Sanksjoner er blitt et politisk standardverktøy. Økonomisk press brukes rutinemessig mot land som ikke følger linja. Vi har sett hvordan Storbritannia har beslaglagt og tvangssolgt eiendeler tilhørende den tidligere Chelsea-eieren Roman Abramovich uten dom, i moralens navn. Dette ble feiret, ikke problematisert. Prinsippet ble brutt. Applausen var høy.
Når slike precedenser først er etablert, er det naivt å tro at Norge er immun.
Likevel selges dette inn som sikkerhetspolitikk. Europas sikkerhet, sies det. Men denne sikkerheten er falsk. Den er ikke defensiv, den er provoserende. Den er ikke stabiliserende, den er eskalerende. Økonomisk krig, juridisk vilkårlighet og politisk tvang er ikke oppskriften på fred. Det er oppskriften på langvarig konflikt og dypere splittelser.
Samtidig er det de samme som alltid som betaler prisen. Unge mennesker uten framtidsutsikter. Eldre som får mindre omsorg. Arbeidsfolk som presses av dyrtid, strømpriser og renter. Disse gruppene er fullstendig fraværende i Brussel. De nevnes ikke når milliarder loves bort. De eksisterer bare når det skal forklares hvorfor det må kuttes hjemme.
Oljefondet står på spill nå, men det gjør også noe mer. Norsk politisk selvstendighet. Norsk demokrati. Norsk evne til å si nei.
For når frykten for sanksjoner og økonomisk straff blir en del av beslutningsgrunnlaget, styrer man ikke lenger fritt. Da tilpasser man seg. Da bøyer man seg før kravet kommer. Og det er akkurat det vi ser. Norske politikere har gjort underkastelse til strategi og lojalitet til dyd.
Protestene i EU ble overkjørt. Det alene burde vært et varsko. Når uenighet ikke lenger håndteres politisk, men administrativt, når kritikk behandles som et problem som må ryddes bort, da er det ikke et verdifellesskap vi snakker om, men et maktfellesskap.
Norge burde brukt sin posisjon til å dempe konflikter og forsvare rettsstatlige prinsipper. I stedet lar våre ledere seg trekke inn i et prosjekt der eskalering kalles ansvar og frykt kalles moral.
Oljefondet står på spill nå fordi grensene allerede er flyttet. Det som i går var utenkelig, er i dag politisk verktøy. Og det som i dag rammer andre, kan i morgen ramme oss.
Et land som ikke forsvarer egne prinsipper, vil til slutt heller ikke kunne forsvare egne verdier.
Dan Viggo Bergtun
Veteran og tidligere tillitsmann for veteraner fra mange nasjoner. Tidligere president og FN-ambassadør for The World Veterans Federation (WVF). Nå Honorary medlem i WVF. Bergtun kjenner FN-systemet fra innsiden gjennom mange år med internasjonalt samarbeid, og har tjenestegjort i FN-operasjoner i Midtøsten. Han har arbeidet nasjonalt og internasjonalt for veteraners rettigheter og for fred mellom nasjoner siden 1978.
Se også:
