oss 150 kroner!
Norske medier (som NRK, VG, Dagbladet/Børsen og ABC Nyheter) har ofte knyttet rubelens svekkelse til krigens kostnader. Man kan nesten si at de har frydet seg over «rubelens kollaps»:
- Høye militærutgifter, sanksjoner som reduserer eksportinntekter (spesielt olje/gass), og importert inflasjon.
- Eksempler: Artikler om «rubel-kollaps» i 2024 med krisestemning i russiske medier, og rapporter fra Etterretningstjenesten (Fokus 2025) om en svekket valuta som del av en presset økonomi.
- Krigen beskrives som en belastning som forverrer ubalanse, arbeidskraftmangel og fallende handelsoverskudd.
28. november 2024 skrev ABC Nyheter:
Rubel-kollaps: Krisestemning i russiske medier
Nettavisen publiserte tidligere i år dette innlegget:
10 grunner til at krigen gjør Russland svakere.
Rett etter invasjonen kollapset rubelen dramatisk (ned mot 135–150 RUB per USD) på grunn av vestlige sanksjoner. Norske medier som VG, NRK og Dagbladet/Børsen skrev mye om «rubel i fritt fall», «rekordlav rubel» og «tiltroen kollapset».
Rubelen hentet seg så kraftig inn igjen (sterkeste på flere år, rundt 50–60 RUB/USD) takket være kapitalrestriksjoner, krav om betaling i rubler for gass og høye oljepriser. NRK skrev om hvordan rubelen «trosset krigen» og ble kunstig sterk.
2023–2024: Perioder med svekkelse igjen, spesielt høsten 2023 (over 100 RUB/USD) og slutten 2024 (opp mot 114 RUB/USD). Mediene rapporterte om «rubel-krise», «nytt bunnivå» og at krigen «begynner å koste» økonomien, med høy inflasjon og importert prisstigning som følge.
Denne typen journalistikk gjenspeiler mer redaksjonenes håp og tro enn den er basert på analyse og innsikt.
Naturligvis er krigen en belastning på russisk økonomi, men på ingen måte slik man trodde i vest. Russland har lykkes i å omdirigere både eksport og import og er nå i stor grad uavhengig av det vestlige markedet og mer knyttet til det langt viktigere eurasiske markedet, noe som gjenspeiles i økonomien. Og ikke overraskende har veksten i krigsindustrien også gitt vekst i andre sektorer.
Dessuten skal man være forsiktig med å bruke valutakurser slik disse mediene har gjort. Det hevner seg når valutamarkedet snur. Hva skal man for eksempel si om norsk og russisk politikk på grunnlag av forholdet mellom den norske krona og den russiske rubelen i 2025?
Russlands eksport til det eurasiske markedet
Den største veksten har kommet mot Kina, India og Tyrkia – ofte inkludert i «eurasiske» sammenhenger via BRICS, SCO og handelskorridorer.
- Kina: Bilateral handel eksploderte – fra ca. 147 milliarder USD i 2021 til 190 milliarder i 2022 (+29%) og 240 milliarder i 2023 (+26%). Russisk eksport (hovedsakelig olje, gass og råvarer) økte kraftig; Kina erstattet EU som største partner.
- India: Eksporten vokste dramatisk, spesielt olje – fra nesten null til over 1,7 millioner fat/dag i 2024–2025. India ble en av toppkjøperne av russisk råolje.
- Tyrkia: Sterk økning, med Tyrkia som en viktig omvekslingshub.
- Samlet Asia: Russisk eksport til Asia økte fra ca. 290 milliarder USD i 2022 til 329 milliarder i 2024 (+13%). Andelen av total russisk eksport til Asia steg til over 75%.
Siden vestlige sanksjoner etter 2022 har Russland aktivt fremmet av-dollarisering (og av-euroisering). Ifølge Russlands sentralbank og offisielle uttalelser utgjorde dollar, euro og valutaer fra «uvennlige» land bare ca. 18% av oppgjørene i utenrikshandelen i 2024, og trenden fortsatte inn i 2025 med enda lavere andel (noen kilder anslår under 15%).
- Med Kina (Russlands største handelspartner): Over 95–99% av handelen oppgjøres i rubler og yuan. Dette inkluderer energi, råvarer og annen handel, som nå overstiger 250 milliarder USD årlig.
- Med India: Mer enn 50% i nasjonale valutaer (hovedsakelig rubler, men også noe yuan for oljeimport, og forsøk på rupees). Handelsubalanse gjør full rupee-oppgjør utfordrende, men dollar-andelen er kraftig redusert.
- Med EAEU-land (som Belarus, Kasakhstan): Nesten 90% i nasjonale valutaer, ofte rubler.
- Totalt: Rubelen brukes i over 50% av eksportoppgjørene, mens yuan dominerer i asiatisk handel. Med BRICS og SCO-land er opptil 90–97% i lokale valutaer.
