
«Støre kritisert for avtalekaos», skriver NRK etter avtalen mellom budsjettkameratene. En leser peker på at medier og politikere viser svært liten fantasi når ordet kaos er med i alle oppslag. Hun foreslår i stedet «mye ståk og røre i skjærereiret». Vi går for den og henter inn kommentaren til Ove Bengt Berg i Politikus.

MDG har ikke fått mer enn det som var vedtatt i fjor, og som ble en nullitet.
Det står ikke ett ord i den nye formuleringa om noen dato for slutt på olje- og gassproduksjonen letinga. Heller ikke er ordet plan brukt. Det står «…går inn i en ny fase med avtagende olje- og gassproduksjon». Det er en spådom, og ikke en plan og et vedtak. Som også «…i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta». Det er ikke noe aktivt vedtak i dette. Det kunne like godt stått «papiraviser og bøker vil på sikt avta».
MDGs nestleder Ingrid Liland påstår at kommisjonen, om den blir nedsatt, og om den kommer med noe vedtak, «skal faktisk se på rammevilkårene for norsk petroliumsvirksomhet.» Det står ikke i vedtaket! MDG er til salgs for tomme ord. VGs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen omtaler formuleringene som «luft». Det at Senterpartiet godtok avtalen, er et tegn på at MDG ikke fikk noen ting.
Men nå får klimaalarmistene og dommedagsprofetene enda en virkelighetsfjern illusjon å vise seg fram med. Det gjør ikke møtet med virkeligheten mindre ubehagelig for dem.
Det er drømmen om det fattige livet da vi knapt hadde energi til matlaging og til oppvarming, da vi liksom hadde tid til det meningsfylte og omsorgfulle livet fullt av følelse og omtanke, som driver klimaalarmistenes dommedagsprofetier. Enkelte velstående har alltid drømt om det fattige livet som noe lykkelig. Men det er den fossile energien som har gitt verdens folk velferds- og helseløftet de siste 200 åra med alt det som har vært mulig å skape med den fossile energien. Den har ingen mulighet til å erstattes de neste 200 åra på grunn av sin fraktbare energitetthet. I Norge forsvant slitet og den dårlige livsstandarden med at dieselmotorene kom inn i landbruksdriften. I hele den fattige verden hungrer de etter olje for å gi menneskene bedre liv.
«Luftvedtaket»
Det nye punkt 12 er det samme som blei vedtatt i fjor. Vitsen med å presse dette inn i behandlinga av statsbudsjettet er fordi det er den eneste muligheten til å få noen symbolske meningstomme ord inn i et stortingsvedtak.
Representantene fra Ap, MDG etc. viser til anmodningsvedtak 92 fra Stortingets behandling av St.prp. 1 S (2024-2025), innstilling 2S, hvor Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre norsk økonomi sin omstillingsevne og ber regjeringen følge opp anmodningsvedtaket gjennom å sette ned en Omstillingskommisjon.
Stortinget ber regjeringen nedsette en Omstillingskommisjon som skal vurdere ulike scenarioer og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft, hvor norsk sokkel fremover går inn i en ny fase med avtagende olje- og gassproduksjon, (og) samtidig med en økende fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk.
Vedtaket i fjor, som ikke ble til virkelighet, og som Trygve Slagsvold Vedum nå kaller «gjenbruk», hadde den ordlyden:
Stortinget ber regjeringen, i løpet av vårsesjonen 2025, sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell 3 utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta.
VGs redaktør Frøy Gudbrandsen skriver i dag:
De har ikke fått gjennomslag for at oljenæringen skal avvikles av politikerne. Det skal fortsatt markedet ta seg av.
MDGs håp er at partiene skal klare å snakke seg nærmere hverandre fremover. Det høres litt ut som luft.
Frøy Gudbrandsen skriver også at det er tydelig at MDG og Sp ikke har blitt mer samstemte.
Politiske skrikerunger
MDG kjørte seg opp i et hjørne de ikke hadde politisk mulighet til å komme ut av. De kunne ikke felle regjeringa som de hadde gått til valg på å støtte, og de visste før valget hva Ap mente om sluttdato.
Både Høyre og Ap er egentlig skap-MDG-partier. Særlig Erna-Høyre. I Ap finnes det fortsatt tilløp til noen som har hørt om noen som kjenner noen som har sett en skiftenøkkel, og de ikke derfor tar steget fullt ut i retning MDG.
Senterpartiet og Fremskrittspartiet er foreløpig de eneste partiene som har beina på jorda i klimapolitikken.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
oss 150 kroner!


