«Macron forrådte Merz, og han vet at det vil koste»

Søndag rapporterte Financial Times, med henvisning til en anonym høytstående EU-diplomat, at «Macron forrådte Merz, og han vet at det vil bli en pris å betale for det».

Ifølge finansavisa var det slik at selv om den franske presidenten ikke offentlig protesterte mot forslaget om «reparasjonslån», stilte Macron privat spørsmål ved lovligheten. Dessuten skal teamet hans ha indikert at Frankrike, tynget av økende gjeld, sannsynligvis ikke ville utstede garantier i tilfelle de beslaglagte eiendelene måtte returneres til Russland.

På EU-toppmøte 18. og 19. desember 2025 presset Merz hardt på for å få gjennom et forslag om å bruke frosne russiske eiendeler (ca. 210 milliarder euro hos Euroclear i Belgia) til et «reparasjonslån» for å finansiere Ukraina.

Merz så dette som en viktig seier for å støtte Ukraina og styrke sin posisjon i EU. Han regnet med støtte fra Macron, som en nøkkelalliert i det tradisjonelle fransk-tyske samarbeidet.

Macron støttet imidlertid ikke forslaget offentlig, men uttrykte privat tvil om lovligheten. Frankrike (sammen med Italia under Giorgia Meloni, Belgia, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia) motsatte seg planen på grunn av juridiske risikoer – særlig frykt for at Russland kunne kreve erstatning og at EU-land måtte garantere for tapene.

Dette skiftet i posisjon fra Macron og Meloni endret balansen i forhandlingene. Det førte til at Merz’ initiativ ble blokkert, noe som ble sett som en personlig nederlag for ham og Ursula von der Leyen.

En anonym høytstående EU-diplomat sa til FT:

“Macron betrayed Merz, and he knows that there will be a price to pay for that.”

(Oversatt: «Macron forrådte Merz, og han vet at det vil koste ham.»)

Artikkelen peker på økende splittelser i EU, spesielt mellom Frankrike og Tyskland, og at Macron ble oppfattet som svak ved å gi etter for Meloni.

Fransk hovedstrømspresse, som Le Monde, Le Figaro, France 24 og Libération, forsøker å dempe inntrykket av en fransk-tysk splittelse. I stedet understrekes rasjonelle hensyn: «rasjonalitet har seiret» (sitert fra Belgias statsminister), og at planen var «risikabel og farlig».

Italiensk presse derimot bruker skarpere lut. La Repubblica skriver «Macron ha tradito Merz», Macron har forrådt Merz, riktignok i hermetegn og med henvisning til Financial Times.

Meloni fremstilles som en vinner: Hun «saboterte» eller blokkerte planen natt til møtet, og Italia er fornøyd med at «buonsenso» (sunn fornuft) seiret ved å velge felles gjeld framfor russiske eiendeler.

I realiteten sluttet Frankrike og Italia seg til gruppa som besto av Belgia, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia når det gjaldt å torpedere planen til von der Leyen og Merz. Det er den største splittelsen i EU i nyere tid.

To av de tre viktigste grunnleggerne av EU, Frankrike og Italia, sluttet rekkene mot den tredje, Tyskland.

Dette bekrefter vår tese om at EU er i ferd med å sprekke. Når de ikke klarer å samle konsensus om et så eksistensielt spørsmål som dette og Italia og Frankrike stikker pinner i hjulene til storebror Tyskland, så er det splittelse helt inn i kjernen av EU.

Macron vil ha samtaler med Putin

Emmanuel Macron signaliserte 19. desember, etter EU-toppmøtet i Brussel, at det igjen vil bli «nyttig» å snakke direkte med Vladimir Putin. Bakgrunnen er frykt for at Europa ellers ender opp med å diskutere internt, mens USA forhandler direkte med Moskva.

Kreml svarte positivt 20.–21. desember via talsperson Dmitrij Peskov: Putin er åpen og klar for dialog med Macron, så lenge det er gjensidig politisk vilje, har et klart formål og ikke blir brukt til «forelesninger» fra én side.

Élysée-palasset (Macrons kontor) har kalt dette signalet «velkomment» og opplyst at de vil vurdere format og tidspunkt i de kommende dagene.

«Dobbeltseier» for Meloni

Italiensk presse framstiller Giorgia Meloni som vincitrice, seierskvinne, etter EU-toppmøtet. Ikke bare lyktes hun i å spolere planen til Merz, men hun fikk også utsatt behandlinga av Mercosur-avtalen etter en telefonsamtale med Brasils president Lula. Medier som Corriere della Sera, Libero Quotidiano, Il Tempo og L’Unità understreker at «buon senso» (sunn fornuft) seiret. Aviser som Il Giornale, Secolo d’Italia og Politico (sitert i Italia) kaller henne «artefice del vertice» (arkitekten bak toppmøtet) og en EU-diplomat kalte henne «l’assassina del piano» (mordersken av Merz’ plan).

Selv «venstre»orienterte eller kritiske medier som La Repubblica og Il Manifesto må gi Meloni honnør for den rollen hun spilte.

Vi fikk noen kritiske kommentarer etter denne artikkelen:

Den farlige illusjonen om at «krig skaper vekst»

Et par folk trakk i tvil påstanden om at ledende krefter i EU går inn for «militær keynesianisme».

Til det er det å si at:

Ursula von der Leyen har fremmet ReArm Europe-planen (ca. €800 milliarder) og hevder at økte forsvarsutgifter vil gi økonomiske fordeler for alle EU-land, inkludert teknologisk innovasjon, økt konkurransekraft, regional utvikling og BNP-vekst. Kommisjonen anslår at en økning på 1,5% av BNP i forsvarsutgifter kan frigjøre €650–800 milliarder og gi positiv multiplikatoreffekt.

Macron har presset på for at EU-land bør øke forsvarsutgifter til over 3–3,5% av BNP (Frankrike selv vurderer opp mot 5%). Han argumenterer for massive felles investeringer (f.eks. €200 milliarder i oppstart) for å styrke europeisk sikkerhet og industri, noe som implisitt støtter vekst gjennom felles prosjekter og redusert avhengighet av USA.

EU-kommisjonen som institusjon fremmer dette som del av konkurranseevne-strategien (Competitiveness Compass), der forsvar sees på som investering i innovasjon og industri.

Analytikere og rapporter (f.eks. fra Goldman Sachs, Kiel Institute, Oxford Economics) som EU-ledere henviser til, anslår at militariseringa gir positive effekter som 0,3–1,5% BNP-vekst, jobber og teknologioverføring.

Se for eksempel:

Goldman Sachs: Defense spending to boost German and European GDP growth.

Det er ikke noe annet å si enn at vår analyse er fakta- og kildebasert. Kritikerne tar feil.

USA, Russland og Kina kan nå begynne å forsyne seg av det europeiske smögåsbordet for å plukke allierte

Splittelsene og interessemotsetningene i EU er nå så opplagte at det åpner taktiske og strategiske muligheter både for USA, Kina og Russland. Både andre analytikere og medier peker på at dette åpner dører for USA (under Trump), Russland og Kina til å «plukke» individuelle partnere eller utnytte uenigheter, i stedet for å møte en samlet europeisk front.

Stormaktene kan velge og vrake partnere – Russland via energi/hybridtrussel, Kina via handel/investeringer, USA via sikkerhetsgarantier.

Land som Polen, Ungarn og Italia har fra før av gode forbindelser med USA der forholdet mellom USA og EU er forverret. Ungarn og Italia ønsker normalisering med Russland, og det samme gjør Tsjekkia og Slovakia. Kina har noe å tilby mange av EU-landa hver for seg. Det kan bli uimotståelige fristelser, også fordi et svekket EU ikke vil kunne hindre det.

På bakgrunn av EU-toppmøtet ble jo vår artikkel nesten profetisk:

Vil EUs oppløsning frigjøre Italia til å spille et nytt Machiavelli-spill?

Og vi kan vel også si at denne blir bekreftet:

– Trump vil plukke favorittene sine ut av EU

Les vår serie om den kommende splittelsen i EU.

Og det er altså dette EU som planlegger krig mot Russland?