oss 150 kroner!
Våre politikere har forrådt oss, de står tydeligvis ikke bak målet om økt sjølforsyning. Den 16. september signerte næringsministeren en frihandelsavtale med Mercosur-landene sammen med EFTA-landene Sveits, Island og Liechtenstein i Rio de Janeiro. Avtalen betyr fortsatt nedleggelser i landbruket.
I EU er nå denne avtalen på dagsorden. Bøndene i Europa veit hva dette betyr for landbruket og demonstrerte i går, denne avtalen og EUs landbrukspolitikk vil ødelegge det som er igjen av europeisk landbruk.
(Mercosur er et søramerikansk økonomisk fellesskap, med Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay som medlemmer. Bolivia, Chile, Colombia, Ecuador, Guyana, Peru, Surinam har status som assosierte medlemmer.)
På FB har det vært mange som har delt fra Brussel.
Her er noen:
AFP News Agensy: https://www.facebook.com/reel/823078930546606
Agriculura Italia: https://www.facebook.com/reel/1796863224348869
Irish farmer Journal: https://www.facebook.com/reel/3080963702110393https://www.facebook.com/reel/3080963702110393
NRK skreiv litt i går om disse demonstrasjonene:
Bønder fra hele Europa protesterte i Brussel torsdag mot den omstridte Mercosur-avtalen mellom EU og Sør-Amerika. Avtalen vil fjerne toll på jordbruksvarer fra Sør-amerikanske land, noe demonstrantene mener vil være kroken på døra for europeiske bønder. Etter planen skal EU-president Ursula von der Leyen signere avtalen i Brasil fredag, men etter Italia trakk sin støtte på onsdag er avtalen nå i limbo.
https://www.nrk.no/video/10000-bonder-protesterer-i-brussel_bfbf9c98-fed0-4739-84c2-f2d465379e73
Jeg måtte ta en titt på NRK nyheter 19.00 i går og bortsett fra en kort filmsnutt fra utsida med traktorer, uten noe informasjon om hva dette dreide seg om, blei hele reportasjen fra EU-møtet i Brussel viet til økonomisk støtte til krigføringen i Ukraina.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) og mange andre organisasjoner hadde et møte med næringsministeren for informasjon den 27. november. Tidligere hadde flere organisasjoner sendt brev til ministeren med bekymringer om åpenhet i forhandlingene og konsekvensene en avtale vil få for bærekraft, sjølforsyning og miljø.
Etter møtet skriver NBS dette på sine hjemmesider:
Det er lite åpenhet i prosessen rundt EFTA-Mercosur-avtalen. Flere aktører, deriblant Norsk Bonde- og Småbrukarlag, møtte i dag næringsminister Cecilie Myrseth for å diskutere avtalen.
En bredde av sivilsamfunnsorganisasjoner ba om møte med næringsminister Cecile Myrseth for å få innsikt i status på forhandlingene om ny handelsavtale mellom EFTA- og Mercosur-landene. Det er, som med andre handelsavtaler, lite åpenhet om forhandlingene, og vanskelig for sivilsamfunnet å følge med på prosessen. Status ble ikke noe tydeligere etter møtet i Nærings- og fiskeridepartementet i dag, onsdag 27. november.
Det har vært skrevet lite om dette i media og det har ikke vært noen offentlig debatt. Avtalen ble skrevet under i september og dersom avtalen blir ratifisert vil det bety en stor endring for norsk matproduksjon.
Avtalen må godkjennes og Regjeringen skriver dette på sine hjemmesider:
Regjeringen vil legge fram en proposisjon for Stortinget hvor regjeringen vil be om samtykke til at Norge ratifiserer avtalen. Det legges opp til at proposisjonen behandles våren 2026.
Dersom EU godkjenner sin avtale, er det svært sjelden Norge ikke godkjenner og implementerer liknende avtale, det har vi erfaring med. Det som skjer i Brussel nå vil få stor betydning for Norges behandling av avtalen.
Fra avtalen:
Sjømat
Med unntak av torskeprodukter, som i dag er tollfritt, har norsk sjømat vært gjenstand for 10 prosent toll ved eksport til MERCOSUR. Frihandelsavtalen dekker tilnærmet 100 prosent av sjømatproduktene som i dag eksporteres til MERCOSUR, og sikrer tollfri markedsadgang for disse. Fra dag én etter avtalens ikrafttredelse kan klippfisk, saltfisk av sei, lange og brosme, samt hel fersk laks og fryst filet av laks eksporteres tollfritt. Andre sjømatprodukter, med unntak av enkelte arter som f.eks. tilapia, pangasius og karpe, kan eksporteres tollfritt etter gradvis tollnedtrapping over en periode på mellom 4 og 15 år.
Jordbruk
For jordbruk har det vært viktig å gi konsesjoner innenfor eksisterende landbrukspolitikk. Sensitive jordbruksprodukter er derfor skjermet. Dette gjelder eksempelvis for de grasbaserte produksjonene (storfe og sau) der det ikke er etablert nye kvoter hverken for meierivarer eller kjøttvarer.
Norge har i hovedsak gitt MERCOSUR bilaterale importkvoter og tollettelser på jordbruksvarer der vi har import i dag, og der importen ikke går på bekostning av norsk produksjon. Dette gjelder eksempelvis mais, melasse og soyamel. Soya importeres generelt tollfritt inn til Norge.
I tillegg er det gitt bilaterale kvoter for hester, storfekjøtt, kylling, honning, epler utenom norsk sesong, bearbeidet potet (tørket), durumhvete til pastaproduksjon og eplejuice. Kvotestørrelse for de bilaterale kvotene og tollbehandling for disse kvotene går frem av tabell 2 nedenfor.
For jordbruk har det vært viktig å gi konsesjoner innenfor eksisterende landbrukspolitikk. Sensitive jordbruksprodukter er derfor skjermet. Dette gjelder eksempelvis for de grasbaserte produksjonene (storfe og sau) der det ikke er etablert nye kvoter hverken for meierivarer eller kjøttvarer.
Norge har i hovedsak gitt MERCOSUR bilaterale importkvoter og tollettelser på jordbruksvarer der vi har import i dag, og der importen ikke går på bekostning av norsk produksjon. Dette gjelder eksempelvis mais, melasse og soyamel. Soya importeres generelt tollfritt inn til Norge.
I tillegg er det gitt bilaterale kvoter for hester, storfekjøtt, kylling, honning, epler utenom norsk sesong, bearbeidet potet (tørket), durumhvete til pastaproduksjon og eplejuice. Kvotestørrelse for de bilaterale kvotene og tollbehandling for disse kvotene går frem av tabell 2 nedenfor.
Fra norsk side har en også gitt tollfrihet, ved avtalens iverksettelse, til MERCOSUR innenfor enkelte WTO-kvoter. Dette er eksisterende globale kvoter og mange av disse kvotene brukes allerede i dag.
Utover dette har Norge generelt gitt tollreduksjoner for tropiske produkter og norske produkter utenfor norsk sesong.
Norge eksporterer i dag lite jordbruksvarer til MERCOSUR, men har fått bedre markedsadgang for produkter av interesse for Norge. Dette gjelder eksempelvis tollfri markedsadgang for levende svin, storfesæd, ost (990 tonn), bearbeidede produkter som sukkervarer og sjokolade (kvoter), vann, øl, akevitt, kosttilskudd, huder og skinn.
Hele avtalen og tabellen det vises til kan leses her:
Hva er konsekvensene av denne avtalen for Norge?
I bytte for salg av fisk og industrivarer har Norge sagt ja til nær sagt åpne grenser for tonnevis med storfekjøtt og kylling.
Dette er produsert i land med storskalaproduksjon som har helt andre regler for bruk av antibiotika og i land hvor regnskog fjernes for å gjøre plass til storfe. Dette kjøttet skal fraktes hit og konkurrere med vårt kjøtt, ikke er det bærekraftig og det slår beina under vår trygge matproduksjon.
Noen av våre politikere veit nok hva en slik avtale vil ha å si for framtida for vårt landbruk, så vi får håpe at diskusjonen til våren blir god og at både landbruksorganisasjonene og andre organisasjoner kommer på banen, slik at denne avtalen ikke blir godtatt.
