oss 150 kroner!
Det britiske imperiet var i bratt tilbakegang på terskelen til første verdenskrig og er en advarende fortelling for et forfallent amerikansk imperium et århundre senere.
ScheerPost,29. desember 2025
På starten av 1900-tallet var det britiske imperiet, som vårt eget, i dødelig tilbakegang.
Seksti prosent av engelskmenn var fysisk uskikket for militærtjeneste, det samme er 77 prosent av USAs ungdommer. Det liberale partiet i Storbritannia, i likhet med Det demokratiske partiet i USA, anerkjente behovet for reform, men gjorde lite for å ta tak i de økonomiske og sosiale ulikhetene som førte til at arbeiderklassen ble dømt til å bo i dårlige boliger, puste forurenset luft, bli nektet grunnleggende sanitære forhold, helsetjenester og tvunget til å arbeide i straffende og dårlig betalte jobber.
Som svar opprettet Tory-regjeringen en tverrdepartemental komité for å undersøke fysisk forfall og «forverringen av visse befolkningsklasser», altså de fattige i byene. Den ble kjent som rapporten om «vår rases forfall». Sammenlikninger ble raskt trukket med stor nøyaktighet, med dekadansen og forfallet i det sene romerske riket.
Rudyard Kipling, som romantiserte og mytologiserte det britiske imperiet og dets militære, advarte i sitt dikt «The Islanders»fra 1902, britene om at de hadde blitt selvtilfredse og slappe av hovmod, latskap og privilegier. De var uforberedt på å opprettholde imperiet.
Han fortvilte over tapet av krigerånden hos «sønnene av den skjermede byen — uopprettet, uhåndtert, upassende», ogkrevde obligatorisk verneplikt. Han kritiserte det britiske militæret for dets økende avhengighet av leiesoldater og kolonitropper, «mennene som kunne skyte og ri», akkurat som leiesoldater og milits i økende grad forsterker USAs styrker i utlandet.
Kipling fordømte det britiske folket for dets opptatthet av «småting» og tilskuersport, inkludert «flanell-idiotene i wicket (cricket. O.a.) eller de gjørmete klønene ved målene», idrettsutøvere han mente burde ha kjempet i boerkrigen i Sør-Afrika.
Han forutså i rekken av britiske militære katastrofer under den sørafrikanske boerkrigen, som nylig var avsluttet, det forestående tapet av britisk global dominans, på samme måte som de to tiårene med militære fiaskoer i Midtøsten har svekket USAs hegemoni.
Fokuset på fysisk forfall, også tolket som moralsk forfall, er det som fikk krigsminister Pete Hegseth til å fordømme «feite generaler» og beordre kvinner i militæret til å oppfylle de «høyeste mannlige standardene» for fysisk form. Det er det som ligger bak hans «Warrior Ethos Tasking», planer om å forbedre fysisk form, standarder for barbering* og militær beredskap.
*(For mer informasjon: Army updates standards for appearance, grooming, uniform wear in new directive | Article | The United States Army. O.a.)
Vi lever i et uhyggelig likt historisk øyeblikk. Storbritannia ble innen 12 år etter Kiplings klagesang kastet ut i det kollektive selvmordet under første verdenskrig, en konflikt som tok livet av over en million soldater fra Storbritannia og dets samvelde og dømte imperiet til undergang.
H.G. Wells, som forutså skyttergravskrig, stridsvogner og maskingevær, var en av de få som så hvor Storbritannia var på vei. I 1908 skrev han «The War in the Air». Han advarte om at fremtidige kriger ikke ville være begrenset til uforsonlige nasjonalstater, men at krigene ville bli globale. Disse krigene, slik det også var under den italienske invasjonen av Etiopia i 1935, den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig, førte til vilkårlig luftbombardement av sivile. Han forutså også bruken av atombomber i boka «The World Set Free».
Nesten en tredjedel av befolkningen i det edvardianske England led under dyp fattigdom. Årsaken som Seebohm Rowntree påpekte i sin studie av slummen var ikke, som konservative hevdet, alkoholisme, latskap, mangel på initiativ eller ansvar fra de fattige, men fordi «lønnen som betales for ufaglært arbeid i York ikke er tilstrekkelig til å gi mat, husly og klær som er nok til å opprettholde en familie av moderat størrelse i en tilstand av ren fysisk effektivitet».
USA har en av de høyeste fattigdomsratene blant vestlige industrialiserte land og anslått av mange økonomer til langt over det offisielle tallet på 10,6 prosent. I reelle tall er omtrent 41 prosent av amerikanerne fattige eller lavinntektsfolk, hvorav 67 prosent lever fra lønn til lønn.
Britisk eugenikk* representert ved raseforskere fra Galton Laboratory for National Eugenics — som ble finansiert av Sir Francis Galton, etablerte begrepet «eugenikk» og gikk inn for «positiv eugenikk», «forbedring» av rasen ved å oppmuntre dem som ble ansett som overlegne — alltid hvite medlemmer av middel- og overklassen — til å få store familier. «Negativ eugenikk» ble anbefalt for å begrense antall barn født av de som ble ansett som «uegnet». Dette ville oppnås gjennom sterilisering og kjønnsdeling.
*(Eugenikken er betegnelsen på en lære som går ut på å forbedre den menneskelige befolkningens biologiske kvalitet gjennom å regulere reproduksjonen i samfunnet. I første rekke ønsket eugenikerne å sørge for at mennesker med antatt verdifulle arvelige egenskaper skulle få flere barn enn mennesker med antatt mindreverdige arvelige egenskaper. Kilde: eugenikk – Store norske leksikon. O.a.)
Winston Churchill var innenriksminister i den liberale regjeringen til H.H. Asquith i 1910-11 og støttet den tvungne steriliseringen av de «svaksinnede», og kalte dem en «nasjonal og rasemessig fare» og «kilden fra hvor galskapens strøm næres».
Trump-administrasjonen, ledet av Stephen Miller, har som mål å gjennomføre en lignende utrenskning av det amerikanske samfunnet. De som er utstyrt med «negative» arvelige egenskaper — vanligvis basert på rase — blir fordømt som menneskelige forurensninger som en hær av maskerte immigrasjons- og tollmyndigheter terroriserer, fengsler og renser ut fra samfunnet.
Miller roser The Camp of the Saints fra 1973 i e-poster som ble lekket i 2019. Romanen ble skrevet av Jean Raspail. Den skildrer en flåte av sørasiatiske folk som invaderer Frankrike og ødelegger vestlig sivilisasjon. Innvandrerne, som Trump-administrasjonen nå jakter på, beskrives som «krøllete, mørkhudede, lenge forhatte spøkelser» og «myldrende maur som sliter for den hvite manns komfort». De sørasiatiske mobbene er «groteske små tiggere fra gatene i Calcutta», ledet av en avføringsspisende «gigantisk hindu» kjent som «møkka-eteren».
Dette, i sin mest ærekrenkende form, er tesen til «Great Replacement»-teorien, troen på at de hvite rasene i Europa og Nord-Amerika blir «erstattet» av «jordens mindre egnede raser».
Donald Trump skryter av at han vil bli «befruktningspresidenten». Amerikanske par — altså hvite par — vil få insentiver fra hans administrasjon til å få flere barn for å motvirke synkende fødselsrater. I høyresidens vokabular kalles de som fremmer denne oppdaterte versjonen av «positiv eugenikk» for «pronatalister». Trump-administrasjonen vil også redusere flyktninger som tas inn i USA neste år til det symbolske nivået på 7.500, hvor de fleste av disse plassene fylles av hvite sørafrikanere.
(Pronatalisme søker å få (noen) kvinner til å føde flere barn. Det kan være gjennom økonomiske gevinster, oppfordringer, kampanjer eller påbud. Red.)
Trumps allierte i Big Tech er opptatt med å bygge fertilitets-infrastrukturen for å få barn med «positive» arvelige egenskaper. Sam Altman, som har fått en ettårig militærkontrakt verdt 200 millioner dollar fra Trump-administrasjonen, har investert i teknologi som gjør det mulig for foreldre å genetisk redigere barna sine før befruktning for å produsere «designerbabyer».
Peter Thiel, medgründer av Palantir, som legger til rette for Trump-administrasjonens innsats for masseutvisninger, har støttet et embryo-screeningsfirma kalt Orchid Health. Orchid lover å hjelpe foreldre med å designe «sunne» barn gjennom embryotesting og teknologi for utvelgelse.
Elon Musk, en ivrig pronatalist og tilhenger av teorien om The Great Replacement, skal visstnok være en kunde av oppstartsbedriften. Målet er å gi foreldrene mulighet til å screene embryoer for IQ og velge «barnas intelligens før fødselen», som The Wall Street Journal påpeker.
Vi gjør de samme selvdestruktive feilene som den britiske politiske klassen gjorde, som overvåket det britiske imperiets tilbakegang og orkestrerte den selvmorderiske dårskapen under første verdenskrig. Vi skylder på de fattige for sin egen fattigdom. Vi tror på den hvite rasens overlegenhet over andre raser, og knuser mengden av stemmer, kulturer og erfaringer som skaper et dynamisk samfunn.
Vi søker å motvirke urettferdigheter, sammen med økonomisk og sosial ulikhet, med hypermaskulinitet, militarisme og makt – som akselererer det interne forfallet og driver oss mot en katastrofal global krig – i vårt tilfelle muligens med Kina.
Wells fnyste av idiotien til en selvberettiget herskerklasse som ikke klarte å analysere eller ta tak i de sosiale problemene den hadde skapt. Han kritiserte den britiske politiske eliten for dens uvitenhet og udugelighet. De hadde vulgarisert demokratiet, skrev han, med sin rasisme, hypernasjonalisme og forenklede, klisjéfylte offentlige ordskifte, oppildnet av en sensasjonalistisk tabloidpresse.
Wells advarte at når en krise kom ville disse mandarinene, som vår egen elite, tenne imperiets likbål.
Denne artikkelen ble først publisert av Sheerpost og viderepublisert av Consortiun News:
Chris Hedges: Decline and Fall
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Chris Hedges er en Pulitzerpris-vinnende journalist som var utenrikskorrespondent i 15 år for The New York Times, hvor han var sjef for Midtøsten-byrået og balkan-byråsjef for avisen. Han har tidligere jobbet i utlandet for The Dallas Morning News, The Christian Science Monitor og NPR. Han er programleder for programmet The Chris Hedges Report.
MERKNAD TIL LESERNE: Det er nå ingen mulighet igjen for meg å fortsette å skrive en ukentlig spalte for ScheerPost og produsere mitt ukentlige TV-program uten deres hjelp. Murene lukker seg med overraskende hastighet på uavhengig journalistikk, med elitene, inkludert Demokratiske partiets eliter, som krever mer og mer sensur. Vær så snill, hvis du kan, meld deg på chrishedges.substack.com slik at jeg kan fortsette å publisere min mandagsspalte på ScheerPost og produsere mitt ukentlige TV-program, «The Chris Hedges Report.»
Dette intervjuet er fra Scheerpost, hvor Chris Hedges skriver en fast spalte. Klikk her for å melde deg på e-postvarsler.
