Blir 2026 et dårlig børsår i USA?

Statistisk sett blir 2026 et dårlig børsår i USA, noe som vil smitte over på mange børser rundt i verden. Men kan vi stole på en statistikk fra en epoke med en annerledes finansieringsmodell enn i dag? Statistikken er fra en epoke med finansiering gjennom private banker som ryggraden i samfunnets finansiering, noe som i dag er erstattet med statlig finansiering som den nye ryggraden.

Statistiske signaler

La oss først se på den statistiske sannsynligheten for at 2026 blir et dårlig børsår. Under er en graf som over tid viser den amerikanske styringsrenten i svart strek, sammenlignet med styringsrenten på statsobligasjoner med 10 års løpetid.

Vi ser at i periodene 2000-2002 og 2006-2008 kryper styringsrenten over obligasjonsrenten. Vi ser at det samme er i ferd med å skje i 2023. Hvis vi ser nærmere på utviklingen fra 2022 vil den se ut som vist under.

Vi ser den samme bevegelsen som i de to tidligere periodene. Styringsrenta kryper opp over obligasjonsrenta, men er så på rask vei nedover igjen.

Dersom vi ser hvordan børsen i USA, representert ved de 500 største selskapene på Standard & Poor sin liste, ser vi sammenfallende bevegelser. Når styringsrenta har vært over obligasjonsrenta og er på vei ned igjen, ledsages fallet av et kraftig børsfall, som det framkommer av grafen under. Så statistisk sett kan det virke som 2026 er svanger med børsfall i USA.

Økende statlig finansiering er lik økende statlig gjeld

Spørsmålet er om det at USA sin, og for så vidt den vestlige kapitalismen sin, finansieringsmodell har endret seg fra privat bank til statlig, vil ha en innvirkning på denne bevegelsen. La oss først se på hva den statlige finansieringsmodellen har resultert i for statsgjelden i USA i løpet av året 2025.

I desember 2015 var statsgjelden 18,9 trillioner dollar (amerikansk tellemåte). Ti år senere i desember 2025 er gjelden økt til 38,4 trillioner dollar, opp fra 36,2 trillioner i desember 2024. Det gir en gjennomsnittlig årlig økning for de 9 første årene i perioden på 1,9 trillioner dollar. I 2025 har økningen vært på 2,2 trillioner dollar, dvs. 15% over gjennomsnittet i årene før. Denne økningen er til tross for at man i USA i første halvår hadde innført gjeldstak hvor gjelden ikke økte, og at Trumps tollmur vil gi statlige inntekter på 0,3-0,4 trillioner.

En annen markant endring ved den amerikanske statsgjelden er at stadig mer overtas av private investorer fra andre lands stater. Det fører til stadig kortere løpetid for lånene. Forrige uke solgte den amerikanske sentralbanken statsobligasjoner (tok opp lån) for samlet 0,694 trillioner dollar. Av disse hadde 0,549 trillioner dollar en løpetid under et år. Av det resterende hadde bare 0,048 trillioner dollar en løpetid på 10 år. Denne endringen reflekterer den økende skepsisen til å kjøpe amerikanske statsobligasjoner/låne USA penger.

Kampen mellom produksjonskapital, formueskapital og finanskapital om fortjeneste

La oss i denne sammenhengen forenkle bildet til kampen mellom produksjonskapital og finanskapital om fortjenesten. Hvis vi ser på økningen i styringsrenta fra 2022, skyldes den en voldsom prisøkning fra produksjonskapitalen. Det førte fortjenesteandelen til produksjonskapitalen opp, og fortjenesteandelen til finanskapitalen ned. Den type tapt fortjeneste finner finanskapitalen seg, hverken nå eller tidligere, i. De setter opp renta for å ta tilbake sine andeler. Obligasjonsrenta ser ut til å danne et tak for hvor mye det er mulig å sette opp styringsrenta. Renteøkningen endrer fortjenesteandelen slik at den synker for produksjonskapitalen og øker for finanskapitalen igjen. Når styringsrenta så er på vei ned igjen vil kapitalen søke dit den får størst avkastning. Det vil i situasjonen være mot finanskapitalen i form av obligasjoner/statlige lån, og bort fra produksjonskapitalen/aksjemarkedet. Mindre kapital på aksjemarkedet, betyr mindre etterspørsel etter aksjer og dermed fallende aksjeverdier.

2026 kan bli et spennende år på så mange måter.