oss 150 kroner!
Oljefondet er fremdeles Europas største investor i okkupasjonen og folkemordet i Palestina. Og Jens Stoltenberg åpner for å øke investeringene ytterligere.
For femte år på rad publiserer «Don´t Buy Into Occupation-koalisjonen» (DBIO) sin årlige rapport. Nok en gang viser rapporten at Oljefondet (Norges Bank Investment Management) er Europas største investor i virksomheter direkte knyttet til okkupasjonen og folkemord i Palestina. I fjor var fondets investeringer i slike selskaper på 19.946 millioner dollar. I årets rapport har beløpet økt dramatisk til 195.260 millioner dollar — tilsvarende nær 1 993 milliarder kroner etter dagens dollarkurs. Det utgjør rundt 9,5 prosent av Oljefondets totale verdi per 26. november 2025.
Den kraftige veksten skyldes at rapporten denne gangen inkluderer internasjonale teknologiselskaper og våpenprodusenter som ifølge DBIO er dypt involvert i Israels utslettelseskrig mot det palestinske folket.
Francesca Albanese, FNs spesialutsending for Palestina, har skrevet rapportens forord (gjengitt i sin helhet i norsk oversettelse nederst i artikkelen). Hun peker på hvordan Israels langvarige okkupasjon og det pågående folkemordet i Gaza opprettholdes av et omfattende nettverk av private og offentlige aktører som bidrar økonomisk, teknologisk og institusjonelt. Folkemordet beskrives ikke som en brå hendelse, men som en konsekvens av et bosetterkolonialt prosjekt der økonomiske strukturer brukes aktivt for å frata palestinerne deres land, rettigheter og mulighet til selvbestemmelse.
Albanese viser til den voksende internasjonale oppvåkningen og juridiske avklaringer fra Den internasjonale domstolen og FN, som slår fast at Israels okkupasjon, apartheid og militære kampanje inngår i ett ulovlig regime. DBIO-rapporten trekkes fram som et viktig dokument som tydeliggjør medvirkningen fra finanssektoren. Kapital, kreditt og investeringer knytter finansinstitusjoner direkte til selskaper involvert i alvorlige folkerettsbrudd – og kan medføre juridisk ansvar for bistand til slike brudd.
Oljefondet vokser på folkemordet
I juli publiserte Albanese sin egen rapport: «Fra okkupasjonøkonomi til folkemordøkonomi». Der anslo hun at Oljefondet ved utgangen av 2024 hadde investert 1 275 milliarder kroner – 6,9 prosent av sin totale verdi – i selskaper hun identifiserte som direkte involvert i Israels folkerettsbrudd. Tallene varierer noe avhengig av metodene, men utviklingen er klar: Oljefondet er dypere involvert i folkemord enn noen gang.
I årets DBIO-rapport navngis 104 selskaper og hele 1 115 europeiske finansinstitusjoner som del av den økonomiske infrastrukturen som muliggjør folkemordet. DNB er oppført med investeringer på 8 866 millioner dollar (omtrent 91 milliarder kroner), mens Storebrand står med 7 196 millioner dollar (omtrent 74 milliarder kroner). En rekke andre nordiske finansinstitusjoner er også på listene. Ifølge DBIO kan alle disse aktørene holdes juridisk ansvarlige for medvirkning til folkemord i framtidige rettsprosesser i internasjonale domstoler.
Stoltenberg som Norges fremste forkjemper for mer blodpenger
Koalisjonen «Don’t Buy Into Occupation» består av 25 organisasjoner, blant dem Fagforbundet, Norsk Folkehjelp og Handel og Kontor. LO burde rette knallhard kritikk mot finansminister Jens Stoltenberg, som nå framstår som Norges fremste pådriver for å sikre og utvide fortsatt avkastning fra investeringer som DBIO og FN knytter til folkerettsbrudd.
Stoltenberg fikk stortingsflertallet med på å legge ned Etikkrådet etter at amerikanske Caterpillar ble utelukket fra Oljefondet. Caterpillar produsere bulldosere og gravemaskiner som brukes av IDF. Ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv 26/11 ønsker Stoltenberg også å åpne for at fondet igjen skal kunne investere i selskaper som tidligere har vært utelukket av etiske hensyn — blant dem våpenselskapene Lockheed Martin og BAE Systems.
Stoltenberg får til og med motbør fra milliardæren og Ferd-sjef Johan H Andresen, tidligere leder for Etikkrådet, som mener nedleggelsen av Etikkrådet var en feil, og at utelukkelsen av Caterpillar var forsvarlig.
Les mer:
Her er Albanseses forord til «Don´t Buy Into Occupation» november 2025 (DBIO) gjengitt i sin helhet:
Israels tiår lange okkupasjon og pågående folkemord på det palestinske folket kunne ikke ha blitt opprettholdt uten den urokkelige støtten fra et bredt nettverk av private og offentlige aktører – et system av medvirkning som må avsløres, slik DBIO har gjort i årevis. Overgangen fra Israels okkupasjonøkonomi til en folkemordsøkonomi har avdekket den endelige retningen for et bosetterkolonialt prosjekt drevet av uhemmet, rasistisk kolonial kapitalisme [racial colonial capitalism]. I dette rammeverket er folkemordet i Gaza ikke en plutselig avvikelse, men den voldelige kulminasjonen av et lenge etterstrebet mål, der økonomiske, teknologiske og finansielle infrastrukturer er blitt tatt i bruk som våpen for gradvis å utslette det palestinske folket og for å nekte dem retten til selvbestemmelse – for alltid.
Å synliggjøre den dype sammenvevingen av de mange aktørene som er involvert i Israels kriminelle virksomheter, krever grundig etterforskning og intellektuelt arbeid som evner å avdekke det systemet med hensikt skjuler. Det krever også mot, ettersom dette etiske kunnskapsfellesskapet stadig står overfor en endeløs rekke David mot Goliat-kamper mot noen av de mektigste aktørene i vår brutale tid.
I dette bildet er jeg glad for å kunne ønske velkommen den femte Don’t Buy Into Occupation (DBIO)-rapporten, gitt den sterke innflytelsen dette nettverkets arbeid har hatt på min egen forståelse og forskning. Den utvidede metodologien som brukes i år, er et uttrykk for den bredere, globale oppvåkningen som Palestina har utløst – en oppvåkning som får mange til å etterspørre videre analytiske rammer som kan fange den stadig mer komplekse virkeligheten vi er vitne til, og som etterlyser bruk av folkeretten som et fullstendig og helhetlig verktøy, både forebyggende og reparerende.
Denne utvidede metodologien gjenspeiler også den juridiske virkeligheten som ble etablert gjennom Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse fra juli 2024, som erklærte Israels tilstedeværelse i de okkuperte palestinske områdene som ulovlig; domstolens foreløpige tiltak fra januar 2024 under Folkemordkonvensjonen; og funnene fra FNs undersøkelseskommisjon fra september 2025, som bekreftet at folkemord har funnet sted. Tatt samlet gjør disse avgjørelsene det klart at Israels okkupasjon, apartheid og folkemordskrigføring utgjør ett samlet regime av ulovlighet.
Private aktørers medvirkning kan ikke lenger vurderes utelukkende gjennom «okkupasjons»-linsen. Den må omfatte deres rolle i å muliggjøre og tjene på den ulovlige situasjonen som helhet – særlig nå som den har utviklet seg til folkemord.
Finansinstitusjoner står sentralt i dette oppgjøret. Når banker og investorer gir kapital, kreditt eller garantier til virksomheter som er involvert i folkerettsbrudd, risikerer de å pådra seg juridisk ansvar for å ha bistått alvorlige brudd på internasjonal rett.
DBIOs kartlegging av forholdet mellom europeiske finansinstitusjoner og 104 globale selskaper som er involvert i seks kategorier av medvirkning – fra militær og sikkerhet, til teknologi, ressursutvinning, bygging og riving, finansielle tjenester og andre virksomheter som opprettholder Israels ulovlige tilstedeværelse – er mer enn bare et påvirkningsverktøy. Det er et nødvendig kall til handling for både institusjoner og enkeltpersoner.
Som jeg påpeker i min siste rapport til FNs menneskerettighetsråd, presentert i juli 2025, «Fra okkupasjonøkonomi til folkemordsøkonomi», som analyserer fordrivelse og erstatning av palestinere og privatsektorens rolle i disse prosessene, ville korrekt aktsomhetsvurdering i menneskerettighetsspørsmål for lengst ha tvunget selskaper og finansaktører til å trekke seg ut av Israels undertrykkelsesstrukturer. I stedet har de tilpasset seg, normalisert og tjent på dens folkemordskulminasjon. Nå er det avgjørende at de bruker sin innflytelse til å avslutte skadelig praksis og trekke seg ut der deres involvering opprettholder eller tjener på ulovlighet. Å trekke seg ut og investere fra Israels apartheidregime er første steg.
Rapportens nye undersøkelse er både rettidig og nødvendig; veikartet den presenterer, er klart: Dersom dette systemet av medvirkning skal falle, må alle – fra enkeltpersoner til organisasjoner, fra nasjonale til internasjonale institusjoner – avslutte samarbeidet med disse aktørene og kreve avgjørende handling fra stater, tilsynsmyndigheter og selskaper for å deinvestere, reparere og sikre at handel ikke lenger fungerer som en motor for kolonisering og utslettelse.
Bare gjennom samordnet handling kan systemet rystes. Og bare ved å demontere disse tilsynelatende ubevegelige økonomiske strukturene kan verdenssamfunnet oppfylle sine mest grunnleggende forpliktelser og gjenopprette forutsetningene for rettferdighet og ansvarlighet – og endelig gå mot den fulle realiseringen av det palestinske folkets rett til selvbestemmelse.
Les også:
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
