oss 150 kroner!
En meningsmåling fra Verian (tidligere Kantar) for Le Figaro Magazine, publisert 30. oktober 2025, viser at bare 11% av franskmennene har tillit til Emmanuel Macron som president.
Dette er et historisk lavt nivå – det laveste Macron noensinne har målt i denne barometer-serien, og det matcher bunnivået til François Hollande i november 2016 (også 11%).
Hvorfor mistillit?
Dette er det foreløpige bunnpunktet av en lang nedadgående trend siden sommeren 2024. Årsakene er mange:
Politisk krise: Frankrike har hatt sju statsministre siden 2017, hyppige regjeringsskifter og ingen stabil majoritet i Nasjonalforsamlingen etter valget i 2024. Budsjettforhandlingene for 2026 er kaotiske, med trussel om nytt mistillitsvotum.
Tap av støtte i eget leir: Bare 53–57% av Macron-tilhengere (Renaissance, MoDem, Horizons) har fortsatt tillit til ham. Selv blant eldre (65+) har det rast 11 poeng.
Generell misnøye: En oppfølgingsmåling fra Odoxa (5.–6. november 2025) viser at 89% ser Macrons prosjekt som en «fiasko», og 83% vil ikke at han skal ha en politisk rolle etter 2027.
Og først og sist – økonomi:
Offentlig gjeld har passert 3.400 milliarder euro, tilsvarende 115–118% av BNP – et av de høyeste nivåene i eurosonen.
Budsjettunderskuddet lå på 5,8% av BNP i 2024 og forventes å synke til 5,4–5,6 % i 2025, før det muligens stiger igjen til 5,7% i 2026 hvis ikke tiltakene holder.
«Veksten» i 2025 er ventet å bli bare 0,6–0,8%, langt under regjeringens opprinnelige håp om 0,9–1,1%.
For 2026 kreves det 40–112 milliarder euro i innsparinger for å stabilisere gjelden, men Nasjonalforsamlingen er splittet: Venstresida vil ha skatteøkninger på rike, høyresida kutt i velferd.
Likevel vil Macron øke militærutgiftene dramatisk
Macron har gjentatte ganger understreket behovet for å øke militærutgiftene dramatisk, blant annet i sin tale til de væpnede styrkene 13. juli 2025. Han annonserte da en akselerasjon av forsvarsbudsjettet: ekstra 3,5 milliarder euro i 2026 og 3 milliarder i 2027 utover det som allerede var planlagt i Loi de programmation militaire (LPM) 2024–2030.
Dette betyr at budsjettet skal nå 64 milliarder euro allerede i 2027 – i stedet for 2030 som opprinnelig planlagt – og dermed doble nivået fra 2017 (32 milliarder euro).
Macrons «Fakeonomics»
Hvordan skal Frankrike finansiere militariseringa uten at gjelda øker?
Macron sier at militærutgifter stimulerer økonomien (franske bedrifter som Dassault, Thales, Naval Group får kontrakter, skaper jobber og eksportinntekter). Macron hevder dette gir «mer aktivitet og mer produksjon» som betaler for seg selv via høyere BNP og skatteinntekter.
Macron sier «ingen ny gjeld», men vil samtidig:
Spare 40–112 milliarder euro på andre poster for å stabilisere budsjettet.
Øke forsvarsbudsjettet med +6,5 mrd euro ekstra bare i 2026–2027.
Det er rett og slett ikke nok penger hvis man ikke kutter dramatisk i velferd eller øker skatter. Regjeringens egen Cour des comptes (riksrevisjonen) sa i oktober 2025 at selv med 60 mrd i innsparinger vil underskuddet fortsatt være 5,3% i 2026 – altså nesten dobbelt så høyt som EU tillater.
Libération (5. nov.): «Fakeonomics: hvordan selge 100 mrd i forsvarsutgifter uten å si hvor pengene kommer fra».
Le Figaro (31. okt. 2025): «Macron lover en militær stormakt uten å betale prisen – ren illusjon».
Eller, som en anonym rådgiver i Finansdepartementet sa til Le Monde:
«Vi later som vi har en plan, for å unngå at markedene får panikk. Det er hele strategien».
Det er som visse folk i Rødt og SV her hjemme som går entusiastisk inn for voldsomme militærbevilgninger og prøver å innbille velgerne sine at dette ikke vil ramme velferden.
På dette punktet har i det minste Jens Stoltenberg snakket sant:
