oss 150 kroner!
EU-kommisjonen forbereder et stort løft for å sikre tilgang på kritiske råvarer. Den nye planen, kalt ReSource EU, skal legges fram før årsskiftet.
– Vi vil sikre alternative kilder, felles innkjøp og strategiske reserver. Og vi er klare til å bruke alle verktøy som trengs, sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen i helgen, skriver Dagsavisen.
Regjeringa har som mål at forordningen om kritiske råvarer skal innlemmes i EØS-avtalen. Arbeidet ledes av Nærings- og fiskeridepartementet.
Da er jo forsyningslandet Norge kjekk å ha…
I april 2023 undertegnet Jonas Gahr Støre og Ursula von der Leyen ”Den grønne alliansen”.
Avtalen skal styrke samarbeidet mellom Norge og EU om klimamål og omstilling til en grønnere økonomi.
Avtalen bygger på EUs Green Deal, men er et eget, uformelt samarbeid som utfyller EØS-avtalen, ifølge Regjeringen.no.
Avtalen fremstilles som et strategisk partnerskap som skal styrke den økonomiske og industrielle integreringen mellom Norge og EU i verdikjeden av råmaterialer og batterier.
I juni 2023 kom den norske regjeringens mineralstrategi.
Strategien understreker viktigheten av å implementere EUs initiativ for kritiske mineraler (Critical Raw Materials Act-CRMA) raskt, da dette anses å være i både norsk og europeisk interesse.
Via denne forordningen vil EU få råderett over norske mineralprosjekter samt kontrollere forsyningskjeden.
Foreløpig gjelder partnerskapet og innlemmelsen av regelverket kun for landbaserte mineraler. Havbunnsmineraler er ikke inkludert i det pågående partnerskapet.
Rettsakten trådte i kraft i EU i mai 2024.
«-Regjeringen har besluttet at Norges posisjon til CRMA er at den skal innlemmes i EØS-avtalen» (Regjeringen.no).
Så dette kommer folkens, og EU vil ha råderetten over dette også jfr EØS-avtalens juridiske forpliktelser.
Siri Hermo
Fotnote: Lovverk drevet fram av kapitalsterke interessegrupper
EU’s Critical Raw Materials Act (CRMA) ble foreslått av Europakommisjonen i mars 2023 og trådte i kraft i mai 2024. Loven sikter til å sikre forsyning av kritiske råmaterialer (som litium, kobolt og sjeldne jordarter) for «grønn og digital omstilling», samt forsvar og romfart. Prosessen ble sterkt påvirket av lobbyvirksomhet fra industri- og næringsinteresser, som brukte over 21 millioner euro årlig på påvirkning, inkludert nesten 1000 møter med beslutningstakere siden 2014.
Blant disse kapitalinteressene noterer vi:
Euromines (europeisk gruvedriftforening), Eurometaux (ikke-jernholdige metaller), Eurofer (stålprodusenter), Critical Raw Materials Alliance, Finnish Minerals Group, Jernkontoret (svensk jernindustri). Cefic (europeisk kjemikalieindustri), BASF, Solvay, WindEurope, Hydrogen Europe, VCI (tysk kjemikalieindustri). ACEA (europeiske bilprodusenter), VDA (tysk bilindustri), Tesla, Renault, forsvarsselskaper (via lobby for titan og andre metaller). BusinessEurope (generell næringslobby), Rio Tinto, Norsk Hydro, KGHM Polska Miedz, Boliden. Kilder blant annet her.
Vår kommentar: Dette er ikke så ulikt nazi-Tysklands plan for å kontrollere mineralene blant annet i Norge:
