Du må betale mer for bensin og diesel for at norske politikere skal ta seg godt ut

0
Prisene på bensin og diesel skal bare opp og opp.

I statsbudsjettet for 2026 ligger det inne enda en betydelig økning av avgiftene på bensin (52 øre) og diesel (71 øre).

Det hevdes at dette er for at «Norge skal nå sine klimamål», men dem har vi i realiteten nådd allerede. Dersom Norge hadde tatt skog inn i klimaregnskapet, hadde vi vært der for lengst.

Norsk skog binder betydelig CO₂ årlig, og en mer fleksibel regnskapsføring av dette (f.eks. som EU) kunne potensielt redusert presset på andre tiltak som drivstoffavgifter. Norsk skog har et nettoopptak på rundt 17–28 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år (avhengig av beregningsmetode og år), tilsvarende 35–50 prosent av Norges totale utslipp fra andre sektorer.

Norske politikere holder fast på avgiftsøkningen på diesel og bensin primært for å «ta seg godt ut internasjonalt» – ofte kalt grønnvasking eller symbolpolitikk – er en vanlig kritikk, spesielt fra opposisjonen og bilbransjen. Den fanger frustrasjon over at Norge, som allerede er en global leder i elbil-adopsjon (95% av nye biler i 2025 er nullutslipp), likevel øker CO₂-avgiften med 14% til 1 639 kr/tonn i 2026, noe som gir +64 øre/liter for bensin og +94 øre for diesel. Dette rammer bilavhengige distrikter hardt, mens utslippskuttene fra transportsektoren allerede er på vei mot målet om 55 % reduksjon innen 2030.

Norge, det vil si våre politikere, elsker å være «verdensmester i klima» og så er de redde for at Norge skal bryte EØS-regler og miste troverdighet. Mer fleksibilitet (f.eks. via skogopptak) kunne mildnet belastninga på befolkninga, men det er ikke noe som bekymrer regjeringa.

Dessuten er Norge et av de landene i verden som allerede har en svært miljøvennlig energiforsyning, men det ønsker heller ikke politikerne å ta hensyn til.

Nesten ingen land tar «klimamålene» alvorlig – i praksis

Basert på de nyeste rapportene (per november 2025, inkludert Climate Action Tracker, CCPI 2024 og OECD Climate Action Monitor), er det ingen land som er på full spor mot 1,5 °C-målet alene. Kun 6–7 land (som Gambia, Nigeria, Etiopia, Marokko, Kenya, Costa Rica og Nepal) er på vei mot Paris-kompatible mål for 2°C med «fair share»-justering. For de resterende 188 landene er målene enten utilstrekkelige, svake eller ute av kurs.

Symbolpolitikken til regjeringa har i realiteten ingen virkelig betydning, og den gjør mange folk fattigere. Men hvilken rolle spiller det når politikerne kan stråle i internasjonale fora?


Verdens primærenergiforbruk

Primærenergiforbruk etter kilde, via Statistical Review of World Energy juni 2023.

Statistikken viser at på tross av 30 klimatoppmøter øker forbruket av olje, kull og gass markant og utgjør rundt 85% av totalen. Sol og vind sees nede i høyre hjørne.

Forrige artikkelDeklaracja Polska: Polens framtidige forhold til EU og skepsisen til sentralmakt
Neste artikkelHva som faktisk skjedde i forkant av Debatten på NRK 18. november 2025