Det kuttes som besatt i kommunene mens Norge vil sende 1600 milliarder til Ukraina

Aldri noen gang har vi fått det så tydelig demonstrert at norske politikere prioriterer krig og våpenindustri framfor egne innbyggere. Som kjent er det stort flertall på Stortinget for å gi 1600 milliarder i såkalt «lån» til Ukraina. Samtidig kuttes det nå i sosialbudsjettene over hele landet.

Vi har gjort en liten undersøkelse av tilstanden, og det ser dystert ut:

Harstad kommune må kutte utgiftene med 125 millioner i 2026

I Harstad må kommunepolitikerne kutte utgiftene neste år med 125 millioner kroner for å få budsjettet i balanse.

Igjen er det aktuelt å kutte 65 årsverk.

Mest utsatt er skole-, helse- og omsorgssektorene, sier kommunedirektør, Lasse Hagerupsen.

Bergen kutter 400 millioner

Byrådet i Bergen (H, Frp, Sp) foreslår kutt og effektiviseringar på 400 millionar kroner i 2026, med netto innsparing på 330 millionar.

Tromsø: Ber Ap-ordfører om å innrømme: – Jonas Gahr Støre sultefôrer kommunene

Tromsø kommune styrer mot et merforbruk på 229 millioner kroner, hvorav 140 millioner skyldes svikt i skatteinntektene.

23 kommunar under statleg kontroll: Fryktar det blir fleire

2025 kan bli det mest krevjande året nokosinne for kommuneøkonomien. Leiaren i KS i Troms fryktar fleire kommunar hamnar under statleg økonomisk kontroll.

Bærum

I Bærum er det snakk om kutt i driftsbudsjettet på 200 millioner neste år, stigende til 500 millioner i 2026 og opp til 1 milliard kroner i 2027.

Renhold på skoler

Kommuner over hele Norge kutter millioner i renhold på skoler. Det får nå konsekvenser for elever, lærere og renholdere.

Kommunekollapsen

Kort sagt: Det kuttes mye nå – og det merkes på sykehjemsplasser, skolemat, renhold og fritidstilbud. Situasjonen er verst i distriktene og i kommuner med høy eldrebølge eller flyktningbosetting. Følg med på lokale budsjettmøter i desember!

Og finansministeren har gitt en god forklaring på hvorfor det må kuttes så mye:

Stoltenberg: «En milliard til krigen betyr mindre til helse, utdanning og infrastruktur»

Jens Stoltenberg var i det minste så ærlig at han sa rett ut at «en milliard til krigen betyr én ekstra milliard til Ukraina eller én ekstra milliard til nasjonalt forsvar er én milliard mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur». 

Logisk sett betyr det naturligvis at 1600 milliarder til krigen betyr 1600 milliarder mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur. Har Rødt & co tenkt å fortelle sine velgere dette?

Vi stilte tidligere spørsmålet slik:

Jonas Gahr Støre vil gi 85 milliarder kroner til Ukraina neste år. Hvor mye kunne vi fått til for disse pengene hvis de istedet ble brukt til skoler, sjukehus, eldreomsorg, landbruk og jernbane?

Vi lot KI-tjenesten Grok beregne dette og kom til:

Eksempel på fordeling hvis 85 milliarder ble fordelt likt:

• Skoler: 17 milliarder kunne finansiert 42–85 nye barneskoler eller lønn til 20.000–28.000 lærere i ett år.
• Sykehus: 17 milliarder kunne finansiert 1–2 mindre sykehus eller 12.000–17.000 sykepleiere i ett år.
• Eldreomsorg: 17 milliarder kunne finansiert 56–170 sykehjem eller drift av 11.000–17.000 plasser i ett år.
• Landbruk: 17 milliarder kunne finansiert subsidier til 3400–17.000 gårdsprosjekter eller doblet årlig landbruksstøtte i 1 år.
• Jernbane: 17 milliarder kunne finansiert deler av en InterCity-strekning eller betydelig vedlikehold.

Konklusjon

Med 85 milliarder kroner kunne Norge gjort betydelige investeringer i skoler, sykehus, eldreomsorg, landbruk og jernbane, med potensial til å bygge hundrevis av skoler og sykehjem, ansette titusenvis av lærere og sykepleiere, støtte tusenvis av bønder og modernisere jernbanen.

Og det er det Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og samtlige partier på Stortinget har besluttet seg for å velge bort.

Dette merkes smertelig i kommuneøkonomien og nå må folk begynne å konfrontere krigspartiene med konsekvensen av politikken deres.