oss 150 kroner!
Men sannheten har dårlige kår i Norge når Norge er i krig. Og det har Norge vært siden 1999, da Norge var med på den ulovlige krigen mot Jugoslavia.
Ta begrepet proxykrig eller stedfortrederkrig. Det var tidligere en helt ukontroversiell betegnelse som særlig ble brukt om kriger under den kalde krigen. Wikipedia:
«En stedfortrederkrig (engelsk: proxy war eller war by proxy) er en krig som offisielt utkjempes mellom to parter, men hvor hver av disse partene er alliert med eller støttet av andre, større makter, og der det egentlige målet med krigen først og fremst er å flytte maktbalansen mellom stormaktene». https://no.wikipedia.org/wiki/Stedfortrederkrig
Men de siste åra har begrepet blitt tabu og det skyldes krigen om Ukraina, altså ikke krigen i Ukraina. Det eneste som har vært lovlig å si siden 2022 er at det er en krig mellom Russland og Ukraina og at kun Russland har skylda for den. Hvis man sier noe annet er man «putinist», eller det som verre er, sjøl om det er helt innlysende at krigen er nettopp en proxykrig, først og fremst fordi USA/NATO/EU bruker marionetter i Ukraina mot Russland. Moskva får svært lite hjelp sammenlignet med Kiev.
Krigen er naturligvis også en krig mellom Russland og Ukraina, samt at den til å begynne med var mest en borgerkrig. Eller en borgerproxykrig, da NATO støtta sine og Russland støtta sine. Jfr. min artikkel «Under lupen: Dagsrevyens Ukraina-dekning 2013/14»:
Krigen er i dag kanskje mest av alt en krig om verdensordenen. Men det er det heller ikke lovlig å si. Eller: det er i hvert fall ikke lovlig å si at det er derfor Norge er med på den, i et siste desperat forsøk på å beholde en verdensorden dominert av vestlige kolonimakter.
Mer om proxykriger:
«Under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, var ikke landene i direkte væpnet konflikt, blant annet fordi det kunne få katastrofale konsekvenser, og de unngikk å sende egne styrker til motpartens interesseområder. I stedet førte de stedfortrederkrig mot hverandre ved blant annet å støtte regimer og opprørsbevegelser i Afrika (blant annet Angola), Latin-Amerika (blant annet Nicaragua) og Asia.
I Øst- og Sørøst-Asia støttet USA antikommunistiske regimer, og bekjempet venstreorienterte bevegelser. I Kina og Vietnam støttet USA den tapende parten. I Latin-Amerika hadde USA betydelig innflytelse gjennom stedfortredere. Under Den afghansk-sovjetiske krig, var den sunni-islamske motstandsbevegelsen USAs stedfortredere, mens Irak var USAs stedfortreder under Iran–Irak-krigen».
I desember 2016 lovte USA-senatorene John McCain og Lindsey Graham full støtte til Ukrainas krig mot Russland. «Deres kamp er vår kamp». «Det er på tide at de (Russland) betaler en høyere pris». «Jeg tror dere vil vinne, jeg er overbevist om at dere vil vinne». «Vi vil gjøre alt vi kan for at dere skal vinne». https://www.youtube.com/watch?v=AAoglg735I8
Det finnes mye mer, som Alexey Arestovich, Zelenskys rådgiver i 2019: «Vår pris for å bli med i NATO er en fullskala krig med Russland» (fra 7:46):
Boris Johnson var Storbritannias statsminister 2019-2022. I november i fjor sa han: «La oss innse det: Vi fører en stedfortrederkrig! Vi fører en stedfortrederkrig, men vi gir ikke våre stedfortredere muligheten til å gjøre jobben, og i årevis nå har vi tillatt dem å slåss med én hånd bundet bak ryggen»:
Jens Stoltenberg har heller ikke lagt skjul på at han i sin tid som NATOs generalsekretær gjorde sitt for å overbevise Zelensky om å fortsette å krige, med løfter om støtte så lenge det er nødvendig. Nå er han finansminister i Norge, men jobber for det samme.
Det er likevel ikke en proxykrig, påstår «redaktørstyrte» norske medier og politikere.
