oss 150 kroner!
Tre uker etter stortingsvalget la regjeringen ut EUs nye bygningsenergidirektiv på høring – et regelverk som ifølge Norges Bank kan gi norske boligeiere en regning på nær en halv million kroner i snitt.
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum reagerer kraftig, og mener Arbeiderpartiet bevisst skjøv saken foran seg for å unngå velgernes dom – noe han advarte mot allerede i sommer. Dette skriver Nettavisen.
– Det er ikke tilfeldig at direktivet som kan ende med enorme utgifter for huseiere kom bare tre uker etter valget. Vi i Senterpartiet advarte allerede i vinter om at dette direktivet kom til å komme snart. Da avfeide Arbeiderpartiet alle diskusjoner som irrelevante – men her er det altså, sier Vedum til Nettavisen.
Norges Bank publiserte i vinter et anslag på hva slike tiltak kan koste: om lag 450.000 kroner for en enebolig og 160.000 kroner for en leilighet. Banken understreker at analysen er hypotetisk, men tallene har likevel fått stor politisk sprengkraft.
– Det er ingen grunn til at vi skal gi folk en sånn voldsom ekstraregning bare for å unngå litt dårlig stemning med EU. Regjeringen er altfor underdanig i møtet med byråkratideer fra Brussel, sier Vedum.
Bygningsenergidirektivet (Energy Performance of Buildings Directive, EPBD) er et EU-direktiv som setter krav til energieffektivisering og utslippsreduksjoner i bygninger for å bidra til EUs klimamål. Den nyeste versjonen ble vedtatt i EU i mai 2024 og er nå under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen i Norge. Målet er å redusere energiforbruket i bygningsmassen med 16% fram til 2030 og 20–22% fram til 2035, med nullutslipp innen 2050. Dette inkluderer krav til nullutslippsbygg for nybygg (offentlige fra 2028, alle fra 2030) og oppgraderinger av eksisterende boliger, spesielt de med lavest energieffektivitet.
Dette er en del av EUs Net Zero-politikk, en politikk som dersom del ble gjennomført vil føre til katastrofe for hele Europa.
Direktivet er blitt til gjennom lobbying og press i EU. Blant medlemslandene har Tyskland og Danmark vært sentrale pådrivere. Europakommisjonen, ledet av energikommissær Kadri Simson, integrerte denne politikken i Green Deal og REPowerEU-planen (2022) for å redusere avhengigheten av russisk gass etter invasjonen av Ukraina.
Europaparlamentet, med ordfører Ciarán Cuffe (De grønne, Irland) i ITRE-komiteen, presset på for ambisiøse mål som nullutslippsbygninger fra 2030.
Industriinteressene bak direktivet
Store aktører som Saint-Gobain, Rockwool, Velux, Knauf Insulation og bransjeorganisasjoner som EuroACE (Alliance of Companies for Energy Efficiency in Buildings) har vært pådrivere.
EPBDs krav om nesten nullenergibygninger (nZEB) og renoveringsbølgen (spesielt i 2024-revisjonen) øker etterspørselen etter isolasjonsmaterialer, energieffektive vinduer, ventilasjonssystemer og bærekraftige byggematerialer. Selskaper som Velux har støttet direktivet for å fremme sine produkter (f.eks. dagslys- og ventilasjonsløsninger) som oppfyller EPBDs krav til inneklima og energieffektivitet.
Selskaper som Daikin, Mitsubishi Electric, NIBE, Bosch Thermotechnology og bransjeforeningen EHPA (European Heat Pump Association) har også vært aktive aktører.
Direktivets fokus på å fase ut fossile brensler i oppvarming (f.eks. gasskjeler) har skapt en boom for varmepumper og elektriske oppvarmingssystemer. SolarPower Europe har støttet EPBD gjennom kampanjer for «solklare bygninger» og finansieringsordninger for solinstallasjoner.
Selskaper som Siemens, Schneider Electric og Google (via smarthusløsninger som Nest) har også vært blant de sentrale lobbyistene.
Finansinstitusjene har også vært aktive fordi direktivet tvinger flertallet av befolkninga til å ta opp store lån. Direktivet er julekvelden for bankene.
