oss 150 kroner!
Andrej Babiš og hans ANO-parti vant det tsjekkiske parlamentsvalget. Han vil sannsynligvis kunne danne regjering med to andre mindre høyrepopulistiske partier. Både i Praha og Brussel oppfattes dette som et nederlag for EU-globalistene.
Andrej Babiš og hans parti ANO (Aksjon for misnøyde borgere) vant en klar seier med om lag 35% av stemmene. Valgresultatet tolkes som et sterkt signal om at tsjekkiske velgere prioriterer nasjonale interesser fremfor EUs krav om ubetinget støtte til Ukraina, som ofte har gått på bekostning av nasjonale økonomiske og sosiale behov.
Valget gjenspeiler en voksende frustrasjon i Europa over Brussel og deres ensidige politikk som krever uendelig støtte til Ukraina, til tross for økonomiske utfordringer som stigende priser, redusert kjøpekraft og innstrammingstiltak hjemme. Babiš’ kampanje fokuserte på praktiske løsninger som å gjenopprette pensjonsytelser, kutte skatter, reversere upopulære sparetiltak og styrke subsidier for studenter og eldre. Dette appellerte til vanlige tsjekkeres bekymringer om økonomisk trygghet og verdighet i hverdagen, i kontrast til den sittende koalisjonens teknokratiske tilnærming, som ble oppfattet som fjern og mer opptatt av utenrikspolitiske mål enn nasjonale behov.
Brussel og deres lojale medier stempler Babiš som «prorussisk» fordi han stiller spørsmål ved kostnadene ved krigen i Ukraina. Kommentatoren Nadezhda Romanenko mener denne merkelappen er både sløv og misvisende, da ANO ikke ønsker å forlate NATO eller EU, men snarere krever en politikk som setter tsjekkiske interesser først. Dette innebærer en revurdering av forpliktelser som tapper nasjonale budsjetter uten en klar sluttstrategi. ANOs brede støtte blant arbeidere, pensjonister og småbedriftseiere understreker at valgresultatet er et rent demokratisk uttrykk for folks ønske om endring.
Kartet viser at ANO vant i alle valgkretser unntatt Praha og Brno.
Hva kan bli virkningen av ANOs seier?
1. Endring mot euroskepsis: ANOs populistiske plattform heller mot euroskepsis. Babiš har kritisert EUs byråkrati og overdrevne innflytelse, og talt for nasjonal suverenitet. En koalisjon med det høyreekstreme SPD (12% stemmer, ~24 seter), som åpent er anti-EU og pro-russisk, kan forsterke denne holdningen.
En Babiš-ledet regjering kan alliere seg med Ungarns Viktor Orbán og Slovakias Robert Fico, og danne en sterkere euroskeptisk blokk i Visegrád-gruppen (V4). Dette kan komplisere EUs beslutningstaking i saker som krever enstemmighet, for eksempel sanksjoner eller utenrikspolitikk.
Forvent motstand mot djupere EU-integrasjon, spesielt på politikk som migrasjon, klimamandater eller finansunion, noe som gjenspeiler ANOs fokus på nasjonale interesser.
2. Redusert støtte til Ukraina. Den avtroppende SPOLU-koalisjonen var en standhaftig støttespiller for Ukraina, og leverte militærhjelp (f.eks. stridsvogner, artilleri) og var vertskap for flyktninger. Babiš kjempet for å stanse militærhjelpen, med henvisning til innenlandske økonomiske prioriteringer.
En ny regjering kan redusere eller avslutte tsjekkisk militærstøtte til Ukraina, noe som potensielt svekker EUs enhetlige holdning mot Russland. Tsjekkia er et viktig logistikknutepunkt for ukrainsk bistand. Dette kan endre seg.
3. Endringer i handels- og økonomisk politikk: ANOs plattform vektlegger økonomisk pragmatisme, og favoriserer handel med partnere utenfor EU som Kina og Russland fremfor ideologiske allianser. Babiš, som er en forretningsmagnat, kan prioritere bilaterale avtaler.
4. Migrasjons- og grensepolitikk: ANO og SPD kjempet for strengere migrasjonskontroller, og utnyttet offentlig frustrasjon over EUs migrasjonspolitikk og ukrainske flyktningstrømmer.
En europeisk trend
Dette er allerede en sterk europeisk trend. Det er det samme vi ser i Ungarn, Slovakia og Tyskland. Og vi kan legge til Frankrike og Italia.
Se på oppslutninga om AfD i Tyskland ved siste meningsmåling:
Hele det gamle DDR er nå AfD-land. De er svært nær 40% i flere forbundsstater.
Den politiske analytikeren Nadezhda Romanenko skriver i RT at valget i Tsjekkia kan være et varsel om at europeiske velgere ikke lenger aksepterer at deres økonomiske ofre rettferdiggjøres av geopolitiske strategier. Romanenko stiller spørsmålet om Brussel vil lytte til velgernes signaler og tilpasse sin Ukraina-politikk, eller om de vil fortsette å avfeie kritikk som farlig, noe som kan forsterke splittelsen mellom EU-institusjonene og folkene de hevder å representere.
Romanenko konkluderer med at tsjekkiske velgere har talt tydelig: De ønsker ledere som forsvarer deres levekår, ikke abstrakte utenrikspolitiske korstog. ANOs seier handler om å måle suksess gjennom konkrete forbedringer i pensjoner, lønninger og trygghet hjemme, ikke gjennom taler i Brussel. Beskyldningene om prorussisk holdning bommer på målet, da dette først og fremst handler om å sette nasjonale interesser først i en tid med økonomisk usikkerhet.
Det gamle dobbeltmonarkiet mot EU
Tsjekkia, Slovakia og Ungarn tilhørte alle Østerrike-Ungarn. Legger vi til Østerrike, som er nøytralt og ikke gir våpenhjelp til Ukraina ser vi nå skyggen av at det gamle dobbeltmonarkiet retter seg mot Brussels politikk. Østerrike er pro-EU, men vi ser at ytrehøyrepartiet FPÖ leder klart på meningsmålingene og ville fått 35% hvis det var valg i dag. Regjeringskoalisjonen ville kanskje fått flertall, men det er svært usikkert.
Vi ser et EU som rakner i sann tid.
Det betyr også at grunnen skjelver under føttene på den gjennomkorrupte Ursula von der Leyen.
