oss 150 kroner!
I skyggen av Trumps ulike utspill utvikler USA seg videre i det samme sporet som før. Gjelden i USA øker, det nye er kanskje at den øker raskere enn forventet.
Jeg skrev 11. august om at gjelden i USA hadde steget med rundt to trillioner dollar, fra 34 til 36 trillioner dollar (amerikansk tellemåte) i løpet av 2024. I august 2025, etter at gjeldstaket som varte det første halvåret av 2025 var opphevet, hadde gjelden steget i en bratt kurve med en trillion dollar til og lå på 37 trillioner dollar. Prognosen fra «Treasury», den delen av det amerikanske sentralbanksystemet som tar opp gjeld, var i august at gjelden ved utgangen av 2025 ville stige til 37,8 trillioner dollar. Vi kan nå slå fast at de tok feil. Gjelden passerte 38 trillioner dollar nå i oktober.
Betjeningen av denne gjelden legger beslag på rundt 1/3 av skatteinntektene i USA. Dette er mer enn det USA kan betale til gjeldsbetjening. Landet er derfor tvunget til stadig å oppta ny gjeld for å betjene lånene sine. Det blir til en oppadgående spiral med stadig raskere gjeldsvekst.
Spørsmålet vi automatisk stiller oss, er hvor lenge dette kan fortsette. Svaret på det er at det kan fortsette så lenge det finnes långivere som vil låne bort penger til USA. Hvorvidt disse finnes er avhengig av hvor mye rente de får i forhold til andre mulige investeringer, og hvor sikre de betrakter lånet. Som jeg skrev i artikkelen 11. august er det en dreining mot mer kortsiktige lånepapirer, noe som tyder på at långiverne blir mer usikre på evnen og viljen USA har til tilbakebetaling. Sikkerheten de har ligger vel mest i at USA ikke kan gå konkurs, de kan trykke opp mere dollar. Når det gjelder rentenivået har det ligget i overkant av 4% for 10 og 30 års lån. Men en synkende dollarkurs, inflasjon rundt 3% og utsikter til økende importert inflasjon på grunn av Trumps tollbarrierer, virker fortjenesten på amerikanske lånepapirer stadig mer usikker.
En tilsynelatende fordel for USA er at låneopptakene fører til en økning i amerikansk BNP. Det er fordi måten å beregne BNP på i økende grad har inkludert finansiell virksomhet som egne produkter. BNP er bygd opp sånn at det er verdien på de ferdige produktene som skal beregnes inn i tallene. Mellomliggende produksjon og tjenester som inngår i produksjonen av det ferdige produktet skal trekkes fra, fordi de inngår i prisen på det ferdige produktet. Har du en produksjonskjede med ulike halvfabrikata fram til et ferdig produkt, inngår disse i prisen til det ferdige produktet. Mens det tidligere var FN som definerte det internasjonale beregningsgrunnlaget for nasjonalregnskap, ble dette etter hvert satt bort til IMF (det internasjonale pengefondet) og Verdensbanken, dvs. overlatt til finansfolk. De har over tid endret beregningsgrunnlaget slik at mange finansielle tjenester nå regnes som egne produkter, selv om de bare er mellomliggende tjenester. Det er i dag for eksempel sånn at hvis du glemmer å betale en regning så får du et inkassokrav med et inkassogebyr. Når du ergrer deg over å betale det gebyret, kan du trøste deg med at du bidrar til vekst i BNP. Inkassogebyr har blitt eget produkt. Denne måten å beregne BNP på gjør at finansland som USA får et mye større BNP enn det som er reelt. De er flinke til å lure seg selv og andre. Det medfører at Trump kan trøste seg med at gjelden regnet i prosent av BNP ikke stiger så mye.
Men den type oppkonstruert trøst forandrer ikke på de faktiske tallene, og de problemene med gjeldsbetjening og økende gjeld som er konsekvensen av dem.
Selv ikke den politiske støvskyen Trump skaper, kan forandre på veien USA går.
Les også:
