oss 150 kroner!
«Den europeiske union balanserer på randen av stupet med krise, gjeld, migrasjon, vold og sviktende politikk overalt», sier Viktor Orbán. Han legger til at «europeiske ledere, som har vist seg å være lilliputter», sammen har gjort EU til «en konkursrammet enhet».
Orbán stiller det skarpt, men han har mye dekning for det han sier. EU er i dag en teknokratisk koloss på leirføtter.
Vi har bare sett på noen få elementer som bekrefter det Orbán sier.
Fattigdom i EU
Fattigdom i EU måles ofte gjennom Eurostats indikatorer, der den mest brukte er andelen i risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon (AROPE). Dette inkluderer personer med lav inntekt (under 60 % av medianinntekten), materialdeprivasjon (manglende tilgang til essensielle varer/tjenester) eller i husholdninger med svært lav sysselsettingsgrad. I 2024 var 21,0% av EUs befolkning (ca. 93,3 millioner mennesker) fattige. Verst er det i Bulgaria med 30% fattige og Romania 28%. (Eurostat)
Fattigdom blant barn i EU
Fattigdom blant barn i EU måles primært gjennom Eurostats indikator for risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon (AROPE) for barn under 18 år. Dette inkluderer barn med lav inntekt (under 60% av medianinntekten), alvorlig materiell og sosial deprivasjon (manglende tilgang til essensielle varer/tjenester) eller i husholdninger med svært lav arbeidsintensitet. I 2024 var 24,2% av barn under 18 år i EU (ca. 19,5 millioner barn) i denne kategorien.
Utvikling i det økonomiske styrkeforholdet mellom USA og EU siden 2000
I 2000 var EUs BNP ca. 30% større enn USAs, men USA har vokst raskere (kumulativ vekst 2008–2023: 87% vs. EUs 13%).
Kilde: World Bank og IMF-data; nominelle verdier påvirkes av valutakurser (euroen var svak i 2000, sterk i 2008).
BNP per innbygger (nominelle US$)
Per innbygger viser USA et klart overtak. EUs BNP per innbygger var 76 % av USAs i 2008, men falt til 50 % i 2023 på grunn av lavere produktivitetsvekst (EU: 5 % vekst 2010–2023 vs. USA: 22 %). I PPP-termer (kjøpekraftsparitet) er gapet mindre: EU på 72 % av USA i 2024 (EU: $62 660 vs. USA: $86 601).
Andel av verdens BNP (nominelle US$)
Begge har mistet andeler til Kina og India, men USA har holdt seg relativt sterkere (24–28%). EUs andel har falt mer, fra ca. 25% til 18%, grunnet langsommere vekst i Sør- og Øst-Europa.
Sammenligning av EUs og Kinas bidrag til global industriproduksjon (2000–2025)
Industriproduksjon måles her gjennom manufacturing value added (MVA), som er nettobidraget fra produksjon av varer (etter fratrekk av innsatsvarer), i nominelle US$-milliarder. Dataene viser Kinas dramatiske oppgang fra en marginal aktør til global leder, mens EUs andel har falt gradvis på grunn av deindustrialisering, høyere lønnskostnader og flytting av lavkostproduksjon til Asia.
I 2000 sto EU for nesten 4 ganger Kinas MVA, men i 2024 er Kina omtrent 3 ganger større enn EU. Kinas andel av verdens MVA har steget fra 6 % til ca. 30 %, mens EUs har falt fra 23 % til ca. 12 %. Global MVA har vokst fra ca. 4,3 billioner US$ i 2000 til over 16 billioner i 2024, drevet av Kinas ekspansjon i sektorer som elektronikk, maskiner og tekstiler.
Kilder: Basert på UNIDO og World Bank-data.
Sammenligning av EUs og Kinas andel av verdenshandelen (2000–2025)
Siden 2000 har Kina opplevd en eksplosiv vekst i sin andel, drevet av WTO-medlemskap (2001), masseproduksjon og Belt and Road Initiative (BRI). EUs andel har derimot falt gradvis på grunn av deindustrialisering, høyere kostnader og økt konkurranse fra Asia.
I 2000 sto EU for over 3 ganger Kinas handelsvolum, men i 2024 har Kina overgått EU med 14% større totalhandel.
Kilder: Basert på data fra Voronoi/Visual Capitalist (2025), UNCTAD Global Trade Update (juli 2025), Eurostat og WTO.
Sammenligning av EUs og Kinas andel av globale fagfellevurderte vitenskapelige artikler (2000–2025)
Siden 2000 har Kina opplevd en eksplosiv vekst i antall publikasjoner, drevet av massive investeringer i R&D (forskning og utvikling), utdanning og internasjonalt samarbeid, og har overgått både EU og USA som største bidragsyter.
I 2000 var EUs andel 28% og Kinas 5%. I 2025 er EUs andel 20,5% og Kinas 29%.
Kilder: Data hentet fra NSF Science and Engineering Indicators (2023/2025), Springer Nature Global Research Pulse (2024), og ResearchGate-analyser.
Sammenligning av EUs og Kinas andel av fagfellevurderte vitenskapelige artikler i realfag (2000–2025)
Her fokuserer vi på fagfellevurderte artikler innen realfag, definert som naturvitenskap og teknologi, inkludert datateknologi, materialvitenskap, energi, romforskning, fysikk, kjemi og tilhørende ingeniørfag. Dataene er basert på publikasjoner i Scopus og Web of Science, med andeler av global produksjon i disse feltene (fractional counting for forfatterskap). Kina har hatt en eksplosiv vekst i realfagspublikasjoner siden 2000, drevet av massive R&D-investeringer og nasjonale programmer som «Made in China 2025».
I 2000 var EUs andel 27% og Kinas 4,5%. I 2025 er EUs andel 19% og Kinas 32%.
Kilder: NSF Science and Engineering Indicators, Nature Index (2024), og Scopus-data via ResearchGate.
Konklusjon: Orbán kunne tatt hardere i – EU har tapt
Her har vi sett på veldig målbare forhold og der taper EU både overfor USA og ikke minst overfor Kina. Hvis vi også hadde sett på politiske og sosiale forhold, ville vi antakelig fått et enda mer grotesk bilde.
Å surre seg til EU-båten slik Norge gjør er å forankre seg i et synkende skip.
Stadig flere land vil kappe trossene til Brussel for å ikke bli med ned i djupet. Det gjelder antakelig ikke Norge fordi våre ledere er for dumme og korrupte og de som skulle vært opposisjon er så uopplyste og uskikkede.
Kom på Mot Dag-konferansen
Hogne Hongset skal snakke om energipolitikk.
Program:
Meld deg på her.
