oss 150 kroner!
Etter at vi publiserte artikkelen De nazistiske røttene til dagens EU har vi fått et spørsmål fra en leser om nazistenes ideologi. Hun spurte: Var nazistene grønne? Hun viste til en artikkel som sto i Minerva i 2013, skrevet av Jan Arild Snoen. under nettopp denne tittelen.
Han hentet sin informasjon fra Peter Staudenmaiers essay Fascist Ecology: The «Green Wing» of the Nazi Party and its Historical Antecedents som mener at forbindelsen er sterk.
Ved hjelp av KI har vi lagd et sammendrag av Staudenmaiers essay.
Artikkelen utforsker den historiske sammenhengen mellom fascistisk ideologi og miljøvern, med fokus på den «grønne fløyen» i det nazistiske partiet (NSDAP) i Tyskland. Peter Staudenmaier argumenterer for at ekte fascistiske bevegelser lenge har integrert miljøhensyn, og han sporer «øko-fascismen» tilbake til 1800-tallets tyske nasjonalisme og romantikk. Han understreker ideologiske koblinger mellom reaksjonær økologi, ytterliggående nasjonalisme, rasisme og anti-modernisme, og advarer mot å overse disse røttene i dagens miljødebatt. Artikkelen bruker begreper som «miljømessig» og «økologisk» om hverandre for å vise relevans for nåtidas kriser, og baserer seg på historiske kilder for å vise at nazistenes miljøengasjement ikke bare var propaganda, men en kjerne i deres tenkning og politikk – som til slutt rettferdiggjorde folkemord.
Artikkelen åpner med et sitat fra botanikeren Ernst Lehmann fra 1934, som beskriver nasjonalsosialismen som «politisk anvendt biologi»: «Vi erkjenner at å skille menneskeheten fra naturen, fra hele livet, fører til menneskehetens egen undergang og nasjonenes død. Bare gjennom en reintegrering av menneskeheten i hele naturen kan vårt folk styrkes». Staudenmaier kritiserer overfladisk bruk av begreper som «fascistisk» og «øko-fascistisk», og peker på manglende forskning på nazistenes miljøengasjement. Han refererer til verk som Anna Bramwells Blood and Soil (1985), som viser intellektuell nærhet mellom fascisme og økologi.
Røttene i «blod og jord»-mystikken
Staudenmaier sporer øko-fascismen til 1800-tallets tyske naturfilosofi og nasjonalisme, påvirket av romantisk anti-opplysning og irrasjonalisme. Nøkkelfigurer inkluderer:
- Ernst Moritz Arndt (1769–1860): Nasjonalist som fordømte avskoging og industrialisering i biocentriske termer, men knyttet miljøvern til rasistisk nasjonalisme mot franskmenn, slaver og jøder.
- Wilhelm Heinrich Riehl (1823–1897): Arndts elev, som i Field and Forest (1853) krevde «rettighetene til villmarken» og knyttet skogbevaring til tysk identitet: «Vi må redde skogen, ikke bare så at ovnene våre ikke blir kalde om vinteren, men også så at folkets livspuls fortsetter å slå varmt og gledelig, så at Tyskland forblir tysk.»
- Völkisch-bevegelsen (slutten av 1800-tallet): Blandet etnosentrisk populisme, naturmystikk og anti-modernitet. Den skyldte på rasjonalisme, kosmopolitisme, urbanisering og jøder for miljøødeleggelse, og søkte en «mystisk helhet» i naturen.
Ernst Haeckel (1834–1919), som skapte begrepet «økologi» i 1866, populariserte darwinisme med völkisch-vinklinger: raseteorier, eugenikk og antisemittisme. Hans liga smeltet økologisk holisme med nordisk raseoverlegenhet. Hans elever, som Raoul Francé og Ludwig Woltmann, knyttet miljørenhet til raseblodighet.
Merknad: Den ukrainske nazismen i Azov og Høyre sektor er svært inspirert av Blut und Boden-tankegangen. Det rødsvarte flagget til Høyre sektor symboliserer nettopp blod og jord.
Ungdomsbevegelsen og Weimar-tida
Tidlig 1900-talls ungdomsbevegelse (Wandervögel) blandet neo-romantikk, naturmystikk og anti-rasjonalisme, og fremmet miljøfølsomhet – men endte ofte i nazistisk retning. Filosofen Ludwig Klages (1872–1956) påvirket med essayet «Man and Earth» (1913), som kritiserte artsutryddelse, urbanisering og fremgang, men var dypt antisemittisk og autoritær. Martin Heidegger (1889–1976), nazist og medlem av NSDAP, bygget bro mellom fascisme og miljøkritikk gjennom tekster om «å la tingene være» og jordens «bolig». Weimar-tidens bevaringsarbeid, som «Ligaen for beskyttelse og helliggjøring av den tyske skogen» (1923), smeltet sammen nasjonalisme og natur: «I hvert tysk bryst dirrer den tyske skogen… den er kilden til tysk indre liv, den tyske sjel, tysk frihet».
Natur i nasjonalsosialistisk ideologi
Nazismen fremmet en «naturreligion» med teutonsk mystikk, pseudo-økologi og anti-humanisme. Hitler understreket naturens «evige lover» og menneskets avmakt mot dem. Holisme rettferdiggjorde totalitarisme og Lebensraum (livsrom): Biologiopplæringa fremhevet organismers koordinering for «livets ene og overlegne oppgave». Ledere som Heinrich Himmler, Alfred Rosenberg og Walther Darré promoterte agrarromantikk og anti-urbanisme: «Byene vokser seg større, gjør folket nervøse og ødelegger trådene som binder menneskeheten til naturen». Hitler og Himmler var vegetarianere og dyrevenner. Himmler drev økologiske SS-gårder. I 1942 beordret Himmler bevaring i Øst-Europa for å opprettholde naturens balanse for tyske nybyggere.
«Blod og jord» som offisiell doktrine
Begrepet «blod og jord» (Blut und Boden), popularisert av Richard Walther Darré i 1930, knyttet germansk rase («blod») til jorden («jord»), og ekskluderte jøder som «rotløse». Darré, som rijksbøndeleder og landbruksminister (1933–1942), rettferdiggjorde Lebensraum: «Begrepet blod og jord gir oss den moralske retten til å ta tilbake så mye land i øst som nødvendig for å etablere harmoni mellom folkets kropp og det geopolitiske rommet». Han promoterte økologisk jordbruk inspirert av Rudolf Steiner, med slagord som «Hold jorden sunn!» (1934). Darré kalte jøder for «ugress» og skal ha overtalt Hitler og Himmler til utryddelse av jøder og slaver.
Anvendelsen av det øko-fascistiske programmet
Selv nazistenes industrialisering hadde grønne elementer. Fritz Todt (riksminister, død 1942) og Alwin Seifert ledet Autobahn-bygging med harmoni mot naturen: «Den tyske motorveien må være et uttrykk for omgivende landskap og det tyske vesenet».
Konklusjon
Staudenmaier konkluderer med at nazistenes miljøpolitikk var dypt integrert i deres raseideologi, og advarer mot romantisk naturmystikk som kan gli over i autoritærismen. Han oppfordrer til en kritisk tilnærming til økologi som unngår fascistiske feller, og peker på kontinuiteter i dagens «øko-fascisme». Artikkelen understreker at forståelse av denne historien er essensielt for å bekjempe både miljøkriser og reaksjonære ideologier.
Artikkelen til Staudenmaier har et omfattende noteverk.
Grønn fascisme i dag
I sin artikkel i Minerva peker Snoen på fascistiske tendenser i den grønne bevegelsen i dag.
Da det var massesult i Ethiopia i 1987 advarte David Foreman, stifteren av Earth First, mot å hjelpe:
«Det verste vi kan gjøre i Etiopia er å gi hjelp [til de sultende barna] – det beste ville være å bare la naturen finne sin egen balanse, å la folk der bare sulte».
Dette er ikke langt unna nazistenes eugenikk eller rasehygiene. The Eugenics Movement var en sterk bevegelse i USA i første del av 1900-tallet. Ross Douthat skrev om dette i New York Times, En av deres propagandister var Margaret Sanger med sitt Negro Project som var støttet av The Rockefeller Foundation. Mange av tankene hennes videreføres av The Bill and Melinda Gates Foundation. I likhet med Sanger tror Gates på eugenisten Thomas Malthus’ idé om at bærekraften til verdens ressurser er fullstendig avhengig av å opprettholde befolkningskontroll.
Befolkningskontroll er også sentralt i klimaspørsmålet, en annen av Gates’ lidenskapelige saker. I et foredrag med tittelen «Innovating to Zero», presentert på Technology, Entertainment and Design (TED)-konferansen i 2010, foreslo Gates et mål om å oppnå null karbondioksid (CO2)-utslipp innen 2050. Han forklarte sin matematiske formel for hvordan dette målet kan oppnås.
CO2=Befolkning x Tjenester x Energi x Utslipp.
Så du har en ting til venstre, CO2, som du vil få til null… [så] …Sannsynligvis må et av disse tallene komme ganske nær null.
Gates bemerket at den første faktoren i ligningen er befolkning, og bemerket:
Verden har i dag 6,8 milliarder mennesker. Det er på vei opp til omtrent ni milliarder. Hvis vi gjør en skikkelig god jobb med nye vaksiner, helsetjenester og reproduktive helsetjenester, kan vi kanskje redusere det med 10 eller 15 prosent.
Faren til Bill Gates, bankmannen William H. Gates, Sr. hadde til American Eugenics Society, så eplet faller ikke langt fra stammen. Mange av ideene til Gates kan med rette kalles økofascisme, blant annet Net Zero, som dessuten er offisiell politikk i EU og i Norge. Net Zero, vil, som vi har påvist flere ganger, føre til at mesteparten av menneskeheten utryddes.
Les blant annet:
